typen er så dust! grinete og utakknemlig

[AnonymBruker]

Typen har en syk bror. Jeg har en syk mor. Begge sykdommene er veldig alvorlige. I dag sa han: " mamma er så trist, hun gråt i hele natt pga broren min". Broren har gatt sykdommen hele livet. Jeg har googlet fordi typen min sier så lite. Jeg har sendt blomster, vært på visit da han ble innlagt og skrevet meldinger og kort. Mer får jeg ikke gjort. I tillegg har jeg min egen mor å be for. Sykdommen hans kan redusere levealderen, men strort sett blir de over 60. Han har vært dårlig lenge, men det kommer og går. I gode perioder er han en multi tasker og gjør alt mulig. Jeg svarte med: uuuf. Å jeg som trodde han var bra nå. Da klikket det for kjæresten min som sa: Hvor mange ganger skal jeg si at han ALDRI blir bra. Er det mulig! Har forklart dette mange ganger. Orker ikke mer av deg i dag.

Jeg ble sur og sa at jeg er optimistik og at jeg har lest mye om sykdommen siden gan alltid blir sur når jeg spør. I tillegg blir han sur om jeg ikke spør. Han sa: så du tror han bare leker syk?

Ingen av de i familien hans spør meg hvordan det hår med min kreftsyke mor! Og han har ALDRI googlet sykdommen henbes og aldri spurt om navnet på sykdommen. Men han viser at han bryr seg og det er nok. Det viktigste er at jeg ef der for henne.

I perioder vi krangler sier han ofte: og du gidder ikke en gang ringe meg. Og by the way..brodern er veldig dårlig nå.

Det har han sagt mange ganger for å spille pp samvittigheta mi.

Han er så humørsyk. Skal jeg orke han resten av livet? Jeg skal i hvertfall aldri mer spørre han om broren. Jeg har gjort det uansett hvor mye kjeft jeg har fått, men nå er det nok. Skal heller spørre broren direkte.

Anonymous poster hash: d935b...53a

[Gjest constance90]

Du. Kjæresten din er tydeligvis i en sorgfase. Han er ikke grinete og utakknemlig, han er trist.

[Antoinette]

Må si meg enig med constance90 her, han sørger og du virker mer irriterende enn hjelpsom og forståelsesfull.

Mennesker med kroniske sykdommer blir ikke friske men de kan ha gode og dårlige perioder. Da er det dumt og si at "jeg trodde han var bra nå".

[Gjest snoopy_93]

Alle har hver sin måte å takle tøffe ting på, spesielt sorg.

Noen blir aggressive, noen begynner plutselig å le, andre blir stille og trekker seg veldig tilbake, andre igjen blir humørsyke, "klikker" for ingen ting osv. Det er helt normalt og han kan ikke noe for det. Sorgfasen går også over i andre faser før man på en måte er "ferdige" med hele sorgprossessen.

Husker da samboeren min måtte avlive hunden de hadde hatt i nesten ti år. Han var "sur, grinete og utakknemlig" i en uke, men jeg viste at han var nedfor og at det var forklaringen på ting han gjorde og sa.

Det hjalp han veldig lite om jeg ble sint og sur på han også, og da endte det opp i krangler, diskusjoner osv og da ble han bare enda mer nedstemt.

Edit: la til mer.

Endret 2. april 2014 av snoopy_93

[Apehjerne]

faen heller. er dette en konkurranse over hvem som har det sykeste familiemedlemmet og hvem som bryr seg mest??

at han ikke graver og spør kan være hans måte å skjerme seg på. han er neppe sur og grinete han er i sorg

[Gjest chisandra]

Dette er ingen konkurranse om hvem av dere som har sykest slekning, er det vel?

Høres ut som begge har det stritt, og dere burde støtte hverandre, ikke se etter feil og manglende reaksjoner.

Han høres forresten ut som han er i en slags sorg.

[AnonymBruker]

Han ringte og unnskyldte seg. Han skjønte at han hadde vært litt for sint. Jeg mente det jo godt og i går fikk jeg bare kjeft. Men, det er som å gå på nåler, han klikker hvis jeg sier de feil tingene. Jeg kan ikke være positiv til sykdommen, for da får jeg høre at jeg ikke forstår alvoret og som jeg har vett sier jeg jo ikke: har de indre organene kollapset? Tenk om nyren svikter a! Hvem jan donere?

Utrolig vanskelig. Jeg tror at han vil komme seg igjen og er positiv. Tenker positivt, men som sagt skal det svartmales når det passer han.

Dersom jeg ikke spør får jeg høre at jeg er lite omtenksom. Dersom jeg spør glefser han og sier at han ikke vil snakke om det.

Jeg fikk kjeft for både det og pga. noe annet i går. Og sånn er det ofte.

Derfor jeg kjenner at det er grenser for hbor mye jeg selv takler. TS

Anonymous poster hash: d935b...53a

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Tenkt på parsamtale? Dere sørger på hver deres kant og trenger kanskje å lufte tankene på nøytral grunn.

Anonymous poster hash: b2a05...27e

[Thinkerbell.]

Du sier du går på nåler, og at det du gjør blir feil uansett. Han høres ut som en ustabil type, og det er neppe broren som gjør han sånn. Følg magefølelsen din!