Jente med dårlig selvtillit

[AnonymBruker]

Har en jente på 7,5 år som jeg har så vondt av. Hun har slitt litt med sosial usikkerhet siden barnehagealder, men har kommet seg betraktelig de senere årene. Nå går hun i 2. klasse, og har en del venninner. Blir stadig invitert hjem til klassevenninner. Men jeg ser en gjentagende tendens til at hun blir overkjørt og lite respektert.

Idag hadde vi hennes beste venninne på besøk. Venninnen er egentlig en såkalt snill og forsiktig jente, men jeg ser at selv hun behandler min datter på en dårlig måte innimellom. Idag handlet det om at de skulle spille et spill, hvor denne venninna både flyttet og kastet brikken for min datter - uten at min datter sa noe. Noe av dette skyldes nok at min datter bruker litt mer tid på ting enn venninnen; hun er "tregere". Venninnen blir nok litt utålmodig - og velger å ta over spillet.

Problemet ligger jo i at min datter lar henne gjøre dette. Idag ble jeg nok en gang overrasket over hvor mye hun godtar. Venninnen styrte og regjerte, fortalte hvor brikker skulle ligge, og endret regler etter eget ønske.

I kveld har jeg også fått flere historier om hvordan hun krenkes i ulike situasjoner på skolen, til og med av bestevenninnen. Hun har det nok ikke helt greit.

Mitt spørsmål blir hva jeg gjør for å styrke selvtilliten hennes... ER dette vanlige ting som vi foreldre skal godta - eller bør jeg reagere?

Anonymous poster hash: 74276...c23

[absinthia]

Du bør jobbe med selvbildet, selvtilliten og selvfølelsen hennes.

La henne få gjøre mest mulig ting hun mestrer eller har mulighet til å ha mestringsfølelse i omgivelser hun føler seg trygg i. Gi henne også en og annen utfordring hun kanskje ikke har mestringsfølelse i fra før av og gjør henne oppmerksom på at hun blir flinkere og flinkere.

Lær henne en gjennomgående holdning til at en ikke trenger å være best eller penest for å være bra nok. Snakk positivt om andre mennesker. Vis masse anerkjennelse for det hun gjør, men la den være ekte ( ikke bare si at hun er flink eller pen, men fortell hva som var bra eller hva som var godt) Gi bare konstruktiv kritikk.

Spør henne om hva hun synes og føler om enkelte situasjoner, sånn som dette med venninnen som tok over spillet. Lær henne om hva som ikke er greit at folk gjør mot henne eller hun mot andre, og oppmuntre henne til å vise anerkjennelse og se positive ting med andre mennesker.

Snakk med henne om hva hun synes hun kan gjøre for å si fra at ting ikke er greit, snakk med læreren og helsesøster, så kanskje du kan få noen tips der.

I steden for at jeg skal holde foredrag om alt som er bra for å fremelske et godt selvbilde, selvtillitt og å sette egne grenser: - Kjøp deg en god bok ( eller fem) som omhandler mestring hos barn, psykisk helse hos barn, sosial kompetanse og lignende. Dette er et enormt stort tema, med mange små ting som skal settes sammen til et stort bilde.

Stå på!

[Kittykat]

Dette slet også min datter med når hun var yngre. Hun er nå 14 år og har fått bedre selvtillit og tør å si mer i fra enn hun gjorde før. Vi sa til henne at hun må stå opp for seg selv når hun føler seg urettferdig behandlet eller overkjørt. Vi repeterte dette opp og ned i mente når hun var på samme alder som din datter og etter en stund så satt det. Vi prøvde også å lære henne det at det er ikke om å være best, penest, ha de kuleste klærne/tingene osv. Det var spesielt en i hennes gamle klasse som var veldig fin på de områdene der og datteren min ble sett ned på av denne jenten pga det.

Uansett så tror jeg dette vil komme etterhvert. Det dere kan gjøre er å prøve å gjøre henne mer selvsikker og ikke la seg tråkke på, som med venninnen hennes. Og ta kontakt med skolen hvis hun blir plaget/mobbet. Datteren min ble også ertet og plaget på skolen og da tok vi kontakt og det ble heldigvis tatt tak i av lærerne.

Endret 2. april 2014 av Kittykat

[AnonymBruker]

Har en gutt på samme alder som har liknende problemer. Han er en forsiktig type, lett å overkjøre. Dette har fulgt ham fra barnehagetiden.

Vi har hatt mye rollespill hjemme for å prøve å styrke ham og lære ham hvordan han kan løse vanskelige situasjoner der han blir overkjørt eller der han får kommentarer fra andre barn. Vi har gjort det til en slags lek, der vi har overdrevet både den ene og andre veien, men samtidig med et alvor i det. Han har ihvertfall forstått poenget, og forteller hvordan han har brukt "strategiene" på skolen. Og vi snakker mye om at alle mennesker har lik verdi, at ikke alle barn forstår grensene til andre, og at den som er f.eks. frekk er den som har et problem, ikke den de sier det til. Dette gjentas ofte.

Det skal sies at selv de mest hyggelige og høflige barn kan si og gjøre mye rart, de som anses av alle (til og med lærer) som greie og joviale er de vår gutt har hatt mest problemer med faktisk.

Så ingen gjør alt riktig. (for den saks skyld, så har min gutt garantert også gjort dumme ting). Derfor snakker vi også mye om å være snill mot andre, og å vise omsorg for dem som er lei seg, og å gi beskjed til voksne om han ser andre bli plaget. Dette har han tatt til seg, og viser stor empati ovenfor andre barn har vi fått høre fra skolen. Det skryter vi til ham om, så da føler han seg sterk og stolt.

Dere som foreldre må kanskje delta i spill og korrigere vennenes måte å håndtere dette på, sånn at de skjønner at det ikke er ok å overkjøre andre.

Det er mange ting som kan gjøres, som flere har beskrevet ovenfor også. Finne ting og situasjoner der hun føler mestring. Slitsomt å finne balansen for barn som er usikker på seg selv, men flott at dere tar tak i det og hjelper henne.

Tenker mye at dette sannsynligvis korrigerer seg selv litt etterhvert også. Noen venner trenger man ikke tilpasse seg så mye mens andre må man alltid tilpasse seg for å være sammen med. Hun vil nok etterhvert foretrekke dem hun naturlig går best overens med, altså de som viser henne gjensidig respekt.

Anonymous poster hash: 72b1a...2ba