Unge mødre i barselgrupper ol.

[AnonymBruker]

I barselgruppa vår er det noen veldig unge mødre, og de er virkelig på en annen planet enn oss gamiingene. Etter dagens møte begynte jeg å tenke på hvordan de egentlig ser på oss som er litt eldre, og om de egentlig vil være med på våre trilleturer og aktiviteter.

Vi prøver alltid å dra med oss alle, men så slo det meg at det kanskje er skikkelig uinteressant for dem å være med oss? Føler at de har vanskelig for å komme inn i gruppa, men kanskje de ikke vil?

Noen unge her som kan svare på hvordan det er for dere å ha "eldre damer" i gruppa? Er de uinteressante, interessante, irriterende, morsomme, kjedelige, trygge, lærerike eller hva…?

Hva er positivt og hva er negativt med oss "eldre"?

Definisjonen på unge mødre er jeg litt usikker på, men i gruppa vår kan man si at det er to typer mødre. 15-25år, og 25-35år, sånn ca.

Anonymous poster hash: 7cf18...237

[ViljaH]

Jeg kan gjette på at de føler de ikke har så mye felles, føler seg uglesett pga alder. Og hvis gamlemor er en bedreviter så føler de seg mer uerfarne og hjelpeløse enn når de kom. Du kan jo nevne at alle føler seg klønete med en ny baby, man kjenner ikke babyen rett og slett, og man kan ikke være mamma. Alt må læres for alle.

[AnonymBruker]

Den mest bedrevitende i barselgruppa mi var den yngste, for hun hadde barn fra før (og fikk en til for å slippe å jobbe da permisjonen med forrige var ferdig, kunne hun opplyse om )

Men på generelt grunnlag er det vel fort gjort at det blir en kløft mellom eldre og yngre som kanskje mest er fundamentert på forventninger fra begge grupper om at den andre gruppen har fordommer mot en.

Uansett er det vel bare å fortsette å inkludere alle. De som eventuelt ikke ønsker å delta dropper det vel?

Anonymous poster hash: 15d72...76b

Anonymous poster hash: 15d72...76b

[AnonymBruker]

Jeg kan gjette på at de føler de ikke har så mye felles, føler seg uglesett pga alder. Og hvis gamlemor er en bedreviter så føler de seg mer uerfarne og hjelpeløse enn når de kom. Du kan jo nevne at alle føler seg klønete med en ny baby, man kjenner ikke babyen rett og slett, og man kan ikke være mamma. Alt må læres for alle.

De mest bedrevitende i vår gruppe er de yngste. I dag fikk jeg opplæring i både amming, soving og hvordan lage mme av ei av de yngste jentene.

Jeg innrømmer glatt at jeg føler meg ressursterk i forhold til dem, men gjør jo selvsagt ikke noe ut av det. Har full respekt for dem og møter dem med åpent sinn, men vi har jo veldig lite å snakke om egentlig. Så begynte jeg å tenke på at det kanskje bare var urkjedelig for dem å gå tur med meg.

Anonymous poster hash: 7cf18...237

Anonymous poster hash: 7cf18...237

[AnonymBruker]

Jeg tror det går mer på type personer enn spesifikt alder. Og i tillegg hvor mye man har til felles fra før av.

Jeg var 23 da jeg fikk første barnet, og resten av barselgruppa var i gruppen 28-35. Jeg hadde ingen problemer med det jeg, vi var en veldig liten gruppe da og alle bortsett fra en var førstegangsmødre. Alle hadde sine ting å "slite" med i forhold til babyen så det var ikke noe sånn bedreviterholdning fra noen kant egentlig, og det var deilig. Hadde det vært det så hadde jeg nok droppa barselgruppa fort. I tillegg har det jo litt å si hvor mye til felles man har uavhengig av alder. I gruppa vår var alle sammen med faren til barnet, eide leiligheter, jobbet/studerte etc., det gjorde jo at vi hadde litt å snakke om.

I den neste barselgruppa var jeg blant de midt i mellom (var 27), de fleste var over 30, også hadde vi noen som var 21-23. Jeg har kommunisert bra med de aller fleste, men man merker jo at det er noen personer (både yngre og eldre) man bare ikke helt får noen connection med. Ett år etter at barselgruppa ble startet så er det kanskje 8 stykker igjen av 20 som fortsatt har kontakt, og det er i alle aldre egentlig.

Hvis man ikke vil bli med på noe med barselgruppa så sier man jo bare nei, så jeg tror ikke du skal tenke så mye på det :-)

Anonymous poster hash: f896c...6b3

[AnonymBruker]

Jeg var 15år da jeg fikk barnet mitt. Jeg var med på barselgruppe noen ganger, men det var ikke noe for meg. Følte jeg ble sett ned på av de eldre mødrene pga alderen min. Jeg hadde heller ikke så mye til felles med dem, så jeg opplevde barselgruppa som vanskelig, følte meg lite inkludert i gruppa..

Anonymous poster hash: f2771...100

[AnonymBruker]

Har bare positive erfaringer med blandet alder. Vi er fra 21 til 39 år og vi har det koselig og gøy sammen. De yngste er ikke bedrevitere i det hele tatt, de er jordnære og greie. Har inntrykk at det kommer litt an på hvor man bor, her jeg bor er folk flest mer jordnære, har bodd i Oslo og der møtte jeg mye rart.

Anonymous poster hash: f5fed...bfd

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke spesielt ung (ihvertfall ikke så ung at andre tisket og hvisket da jeg ble gravid), og fikk mitt første barn da jeg var 23. Venter mitt andre nå (25)

I barselgruppen min var det ingen jeg "klikket" med. Det var ei på min alder som hadde fått nummer to. Ellers var de tre andre mellom 30 og 40 og førstegangsfødende

For å bruke tiden min sammen med andre føler jeg at jeg må ha mer enn det at vi har jevnaldrende barn til felles.
Ingen av oss på gruppa møttes utenfor helsestasjonen.
Håper det blir annerledes denne gang.

Anonymous poster hash: a5ab9...a40

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg bor på et veldig lite sted. Vi kommer fort inn på temaer som jobb, utdanning, interesser osv., og jeg føler at de kobler helt ut når det blir snakk om annet enn babyen. Ingen har ambisjoner om utdanning, målet er å jobbe minst mulig osv.

Prøver så godt jeg kan å inkludere dem, men kjenner at praten går mye lettere med de fleste som er litt eldre.

Er det trilleturer og kafé som er interessant for unge mødre også, eller er det andre ting som kan fungere bedre?

Anonymous poster hash: 7cf18...237

[AnonymBruker]

Jeg hadde vel vært mest redd for å bli sett ned på, at folk skulle tro (som du sier) at jeg ikke har ambisjoner og at målet er å jobbe minst mulig Tror det kommer mer an på personene, enn alderen. Bare fortsett å inkludere, og legg fra deg alle fordommer (for det er som oftest det det er, fordommer, ikke fakta) før barseltreffene. Jeg kunne nok også vært litt stille, dersom jeg ikke følte meg trygg på de andre i gruppa Dersom de ikke trives, så stiller de ikke opp. Så at de er med betyr at de får noe positivt ut av det

Anonymous poster hash: 73a83...77e

[Teriyaki]

Jeg hadde ingenting i mot dem, men merket av og til at de eldre damene kunne være litt bedrevitende og at de kanskje vurderte meg litt ekstra i forhold til hvordan jeg håndterte barnet. Følte jeg ble"aakseptert" etter hvert da. Antar de så at jeg var opptatt av å gjøre det beste for babyen min. Husker de var så overrasket over at jeg fortsatt ammet sønnen min så mye da han vat åtte måneder. Som om det var noe rart. Var forresten ikke barselgruppe, men åpen bhg hvor vi var de samme stort sett hver uke. Jeg var 21, de var fra 30 og oppover.

[Veggdyret]

Jeg er 31 og barselgruppa mi er alle i starten av 20-årene, jeg følte meg så utenfor på de obligatoriske samlingene på helsestasjonen at jeg ikke har turt å møte opp igjen. Ser for meg at det blir veldig klein stemning dersom en "gamling" som meg kommer og skal trenge seg på.

Spesielt siden jeg har verdens snilleste og enkleste baby (pluss enkel graviditet, enkel fødsel, og ingen ammeproblemer..) og antagelig kommer til å oppfattes som overlegen eller bedreviter dersom vi kommer inn på de temaene også...

[Gjest Riskjeks]

Jeg var 22 da jeg fikk mitt første barn, tror alle de andre var rundt 30, en av dem nærmere 40. Var ikke noe problem i det hele tatt. Kommer nok mer an på mennesketypen, vil jeg tro. Jeg var/er ikke noen typisk "ung mor" (hvis man ser for seg stereotypen), og møtte heller ikke på noen "bedrevitende gamle mødre". Min erfaring er tvert om at man er litt i samme båt når man har fått barn - like nytt enten man er 18 eller 40...

[Gjest Gjest]

TS her.

Jeg bor på et veldig lite sted. Vi kommer fort inn på temaer som jobb, utdanning, interesser osv., og jeg føler at de kobler helt ut når det blir snakk om annet enn babyen. Ingen har ambisjoner om utdanning, målet er å jobbe minst mulig osv.

Prøver så godt jeg kan å inkludere dem, men kjenner at praten går mye lettere med de fleste som er litt eldre.

Er det trilleturer og kafé som er interessant for unge mødre også, eller er det andre ting som kan fungere bedre?

Anonymous poster hash: 7cf18...237

Vel, det er kjo derfor det er så skummelt med tenåringsgraviditeter. De blir et problem bare ved å være til.

Endret 1. april 2014 av Gjest

[skruf]

Du høres litt fordømmende ut....

Er dere "eldre" mødre flinke til å inkludere de yngre da? Mtp at dere kommer fra et lite sted så er det nok lett å være forutinntatt. Hva med å ikke snakke om yrker f.eks og heller prøve å få med de yngre i samtalen? Sier seg selv at en 18 åring ikke har karriere i boks enda.

Skal ikke lete lenge før man kan finne en fellesnevner. F.eks litteratur (mange leser på tvers av alder), hobby, baking, musikk..

[AnonymBruker]

Jeg er 21 år. Damene på barselgruppa mi var i alderen 27-40.. Alle var helt greie, fikk best kontakt med hun på 27 da. Jeg har egentlig aldri fortalt alderen min eller sivilstatusen min til noen av damene, men de andre spør meg alltid om råd og det virker som om de "beundrer" meg litt og det er jo hyggelig. De eldre behandler meg som en av dem, og hun på 27 behandler meg som om jeg er eldre enn henne.Lite vet de at jeg er en singel alenemor som brøt ut av en akkurat utdanning fordi hun ble veldig veldig uplanlagt gravid

Så... alder trenger egentlig ikke ha noe som helst å si.

Anonymous poster hash: a320c...e84

[AnonymBruker]

Jeg er 23 år og har fått min første nå.

Alle de andre i min barselgruppe er 34-43, og har alle sammen barn frafør. Damene er veldig hyggelige, men jeg føler rett og slett ikke at jeg har noe særlig til felles med dem. Ikke egentlig på grunn av alder, mer fordi samtalene går i barnehage, skole, fritidsaktiviteter ol. Blir fort til at jeg bare sitter stille og hører på.

Jeg synes absolutt ikke de er kjedelige gamlinger og føler ikke at de dømmer meg heller. Mer det at jeg ikke har Bne å bidra med i samtale emner som interesserer dem. Tror nok livssituasjon og interesse spiller større rolle enn alderen i seg selv.

Men jeg vet en venninne av meg som fikk barn som 19 åring, droppet barselgruppe helt fra starten av, fordi hun var overbevist om at de fine fruer fra Oslo-vest bare ville dømme henne som ung mor.

Kaffe, lunsj, og trilleturer synes jeg er helt fine aktiviteter. Er jo det jeg gjør med mine venner med og uten barn likevel

Anonymous poster hash: faf19...3c6

[FrkHumle]

Jeg var 19 og hadde min mors jevngamle venninne i samme barselgruppe Totalt tre stk rundt 40, og en del midt i mellom. Nestyngste var 25. Følte meg ikke spesielt ung, har aldri hatt problemer med alder og å komme i kontakt med andre. Damene i gruppa var hyggelige og imøtekommende, og prøvde aldri å belære meg eller så ned på meg. Jeg hadde jo også mye erfaring med barn, og også et snilt barn, så jeg slapp å bli overøst med velmenende råd.

På ett punkt følte jeg at jeg ikke strakk til, og det var på husmorfronten. I starten var alt hyggelig og enkelt, og ei kake eller to, men etterhvert begynte noen med treretters lunsjer osv. Da følte jeg meg veldig utilstrekkelig. Disse hadde da gjerne flere barn, og jeg fatter ikke hvordan de kunne stille opp med strøkent hjem, rene barn og så mye lekker mat. Da sluttet jeg, for det ble mer konkurranse enn hygge, siden alle skulle overgå hverandre.