Kjæresten blir en fange av min sjalusi

[jenta123]

Nå er det slik at jeg er en meget sjalu person. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg får helt panikk hvis kjæresten sitter på telefonen sin å skrive med noen og jeg ikke vet hvem det er eller hvis han vil dra ut en helg. Grunnen til at det ble slik er vel at jeg tidligere har fått grunner til å være sjalu, når vi holdt på så møtte jeg han ute og vi hadde krangler og det tok ikke mer enn 10 min før han stod og danset med en annen jente, en annen hendelse som skjedde var at jeg hadde en bekjent som skrev til meg noe han ikke likt, men jeg følte ikke at jeg gjorde noe galt og da valgte han å hevne seg ved å skrive flørtende meldinger til en jente. Men det er helt slutt på slikt nå, men likevel føler jeg ikke at jeg kan stole på han selv om han ikke gir med noen grunner til å ikke gjøre det. Jeg kan sjekke telefonen hanes når jeg vil og jeg finner aldri noe som det er verdt å være bekymret for, men jeg er likevel bekymret. Jeg vet at han ikke kommer til å gjøre noe, men jeg frykter at hvis han drar ut så vil han finne seg en annen jente. Vet dette er helt unormalt å tenke slik, men jeg får ikke til å bli kvitt den jævla sjalusien. Noen som har noen tips? Jeg begynner å føle som om han blir en fange i dette forholdet, hvor han ikke kan gjøre noe eller skrive med noen uten at det skal bli krangling.

[AnonymBruker]

Nå er det slik at jeg er en meget sjalu person. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg får helt panikk hvis kjæresten sitter på telefonen sin å skrive med noen og jeg ikke vet hvem det er eller hvis han vil dra ut en helg. Grunnen til at det ble slik er vel at jeg tidligere har fått grunner til å være sjalu, når vi holdt på så møtte jeg han ute og vi hadde krangler og det tok ikke mer enn 10 min før han stod og danset med en annen jente, en annen hendelse som skjedde var at jeg hadde en bekjent som skrev til meg noe han ikke likt, men jeg følte ikke at jeg gjorde noe galt og da valgte han å hevne seg ved å skrive flørtende meldinger til en jente. Men det er helt slutt på slikt nå, men likevel føler jeg ikke at jeg kan stole på han selv om han ikke gir med noen grunner til å ikke gjøre det. Jeg kan sjekke telefonen hanes når jeg vil og jeg finner aldri noe som det er verdt å være bekymret for, men jeg er likevel bekymret. Jeg vet at han ikke kommer til å gjøre noe, men jeg frykter at hvis han drar ut så vil han finne seg en annen jente. Vet dette er helt unormalt å tenke slik, men jeg får ikke til å bli kvitt den jævla sjalusien. Noen som har noen tips? Jeg begynner å føle som om han blir en fange i dette forholdet, hvor han ikke kan gjøre noe eller skrive med noen uten at det skal bli krangling.

Akuratt sånn har jeg det og. Jeg og typen har vært sammen i snart 5 år, og for to år siden fant jeg ut at han snakket med xen sin bak min rygg. Jeg tok han for dette, og han lovet å aldri gjøre noe sånt igjen... men etter den ene knekken der, så har jeg aldri klart å stole på han igjen. Tidligere har jeg vært i forhold som har blitt slutt pga. utroskap, og det skal veldig lite til for å ødelegge tilliten jeg har til folk.. Er utrolig surt å gå rundt å være sjalu hele tiden, og være redd for alt! Jeg er også sånn, helt lik deg. Sitter typen på tlf og jeg ikke har oversikt eller kontroll på hva han driver med får jeg panikk og tenker det verste.

Anonymous poster hash: 76dfb...96f

[jenta123]

Akuratt sånn har jeg det og. Jeg og typen har vært sammen i snart 5 år, og for to år siden fant jeg ut at han snakket med xen sin bak min rygg. Jeg tok han for dette, og han lovet å aldri gjøre noe sånt igjen... men etter den ene knekken der, så har jeg aldri klart å stole på han igjen. Tidligere har jeg vært i forhold som har blitt slutt pga. utroskap, og det skal veldig lite til for å ødelegge tilliten jeg har til folk.. Er utrolig surt å gå rundt å være sjalu hele tiden, og være redd for alt! Jeg er også sånn, helt lik deg. Sitter typen på tlf og jeg ikke har oversikt eller kontroll på hva han driver med får jeg panikk og tenker det verste.

Anonymous poster hash: 76dfb...96f

Det er helt forferdelig! Av og til vil jeg bare gjøre det slutt, for jeg føler det blir for mye både for meg og for han. Men ikke sant, når man har hatt slike situasjoner så er det ikke lett å bare lene seg tilbake og ta det med ro, men jeg føler ikke at jeg vil at det skal bli slutt og burde derfor klare å stoppe den syke sjalusien. I tilegg bor vi i en såpass liten by at det skal lite til før jeg før vite om han har vært utro eller noe lignende.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik med min x-kjæreste.

Han var mye ute og kjørte med små jenter (15-16 års alderen), var mye utro.

I begynnelsen ble jeg veldig sint, og det endte selvsagt med mye krangling.

Han var veldig kontrollerende, og fikk snudd hver minste ting over på meg (Min skyld han var utro, min skyld han brukte opp både mine og hans penger på håpløse bilprosjekter, mat til venner, osv).

De siste måndene vi var sammen gikk jeg inn i et slags modus, jeg gikk på jobb og kom hjem, thats it! Kjentes ut som jeg stresset mye invendig, men hadde ikke energi til og vise noen hvordan jeg hadde det.

Min nærmeste familie klarte og dra meg ut av det heldigvis, og jeg klarte og endte forholdet.

Det ok 4 år før jeg klarte og stole på en mann igjen. Han hadde vert sammen men en jente som hadde ganske lik oppførsel som min x-kjæreste. Så vi var begge veldig enig om hvordan ting IKKE skulle være, dette var noe vi diskuterte første månden vi var sammen.

Nå, 5 år senere er jeg verdens lykkeligste, men verdens beste kjæreste

Dersom du føler deg ulykkelig, og ikke kan stole på kjæresten din bare han skal rett ned på butikken, er du nødt til og snakke med han om det. Selv om du er glad i han, er det verdt og være ulykkelig??

Anonymous poster hash: 8d30d...73a

[AnonymBruker]

Det er helt forferdelig! Av og til vil jeg bare gjøre det slutt, for jeg føler det blir for mye både for meg og for han. Men ikke sant, når man har hatt slike situasjoner så er det ikke lett å bare lene seg tilbake og ta det med ro, men jeg føler ikke at jeg vil at det skal bli slutt og burde derfor klare å stoppe den syke sjalusien. I tilegg bor vi i en såpass liten by at det skal lite til før jeg før vite om han har vært utro eller noe lignende.

Ja, jeg tenker veldig mye på å gjøre det slutt. Nettopp fordi jeg blir så sliten av å være sjalu, og kjenne på det at jeg føler jeg ikke har kontroll på hva som skjer. Kjæresten min var verdens beste, alle sa det til meg når vi ble sammen, at der hadde jeg virkelig funnet en ordentlig fin fyr. Og det hadde jeg, helt til jeg fant ut det med xen hans... når han av alle kunne gjøre noe sånt, så er det ikke mye som skal til før du ikke stoler på en.

Anonymous poster hash: 76dfb...96f