Hvordan ikke tenke å tenke på baby?

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig babysyk og er klar for å sette igang prøving nå. Jeg vet at mannen vil vente i ubestemt tid, kanskje et år og kanskje mer. Jeg tenker på barn hverdag, og dette er veldig slitsomt ettersom at jeg vet at det er lenge til vi blir prøvere. Derfor trenger jeg tips til hvordan jeg kan slutte å tenke på barn. Så hva gjorde du for å slutte å tenke på baby?

Anonymous poster hash: 63ebc...ffb

[Snartvoksen]

Hei! Jeg hadde det sånn en god stund i forholdet vårt. Naturlig, siden jeg er litt eldre enn han. Jeg visste heller ikke hva jeg kunne gjøre eller finne på. Mitt tips er å tenke på det faktum at han faktisk vil ha barn med deg, det er kjempeflott! Jeg meldte meg på ulike arrangementer i klubben jeg er i, og ble litt "utilgjengelig" der. Det gjorde at han selv ble åpen for prøving. Dere kan for eksempel sette en dato hvor du skal slutte på prevansjon, og så bruker dere kondom en periode? Da blir det ikke så brå overgang:) tror ikke det er mulig å faktisk slutte å tenke på det, men du kan få tiden til å gå. Vi er nå inne i ca PP3, uten at vi timer det. Vi bare ser hva som skjer. Noe som også gjør at det ikke blir så "skummelt" for han:). Håper det blir deres tur til å starte snart:

[Daxi]

Tenk på alt du kan gjøre nå som du ikke kan gjøre når du blir prøver, som å feste og drikke. Hvis det ikke er en av interessen edine finner du selvsagt andre ting. Her har vi planlagt lange reiser til utlandet. Detholder hodet ditt opptatt med ting du kan gjøre nå og som i fremtiden vil gi deg en følelse av at du har utnyttet godt din tid før barn. Det er nå som gjelder! :-D

Endret 1. april 2014 av Daxi

[AnonymBruker]

Jeg var helt lik deg, jeg var også litt fæl med og mase for jeg er sånn som må få det ut. Til slutt ga han klar beskje om at jeg måtte slutte og legge press og da ga det seg selvom han var veldig klar på at det vil skje i nærmeste fremtid med bare ikke akuratt da. Tankene stoppet jo aldri men en dag ut av det blå ønsket han at jeg skulle slutte på pillen.

Jeg forstår frustrasjonen din men ta deg heller god tid til å nyte tiden med mannen din, det var det jeg gjorde.

Anonymous poster hash: 3a19a...6c8

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er i lignende situasjon som deg, vi må også vente nesten et år, fordi samboeren min har et veldig travelt studieår forran seg.

Nå har jeg fått et tidspunkt da, vi skal starte i desember og det å ha fått et tidspunkt hjelper mye.

Om ikke han kan si når dere kan starte å prøve, kanskje dere kan sette et tidspunkt for når dere skal ta opp temaet igjen, etter sommeren feks. Og at han da helst kan gi seg et tidsperspektiv på når dere kan starte prøvingen ?

Jeg har også vært veldig utålmodig nå fram til den siste uken faktisk, nå har jeg insett selv at det virkelig ikke passer for oss å bli gravid før årsskiftet.

Jeg er også student og det hjelper å tenke på at jo lengre vi venter med barn jo kortere tid har jeg igjen av studiene når barnet har kommet. Det gir meg også motivasjon til å lese, noe jeg har vært veldig slapp med den siste tiden.

Så tenker jeg at sommeren er rett rundt hjørnet med ferie og deilige sommerdager og jeg vet jo at sommeren alltid går fort. Så er vi kommet til høsten, og vi skal mest sansynlig kjøpe leilighet etter sommeren og da tenker jeg at det går mye tid til planlegging og oppussing osv og vips så er vi kommet til desember.

Så jeg tror tiden kommer til å gå veldig fort fremmover, men det er som sagt først de siste dagene jeg har fått denne instillingen, prøv å snu tankene og tenk på andre spennende ting som skal skje fremmover og ting som er greit å få gjort før man får barn

Nå ble det veldig mye meg her, men poenget mitt var at jeg tror det hjelper å ha noe å fylle dagene med og ikke minst å ha noe å se frem til før babylagingen starter, da går tiden fortere Og hvis samboeren din kan gi deg hvertfall et grovt tidsperspektiv så tror jeg det kan hjelpe deg en del

Er du kanskje student du også, eller finnes det noen fag du kan melde deg opp i? Du kan planlegge en spennende ferie med samboeren til hhøsten/vinteren om du har mulighet til det, så du har noe å se frem til

Ble visst langt dette Jeg er bare litt engasjert i dette temaet siden jeg er i samme situasjon

Anonymous poster hash: 14742...e1c

[AnonymBruker]

Vi planla aldri barn, så for meg er det vanskelig å sette seg inn i din situasjon. Men jeg har jo gjort meg opp noen tanker om hva jeg gjerne skulle ha gjort før jeg fikk barn, men som jeg ikke fikk gjort og dermed muligens må gjøre enten med barn eller vente mange år til barnet er stort.

Ting jeg tok for gitt før barn var b.la det å kunne sove uforstyrret. Vi fikk ikke en sovebaby, så søvn ble en stor greie for oss. En periode trodde jeg at jeg skulle bli psykotisk faktisk, fordi vi ikke fikk sove. For vår del endret det seg ikke før barnet var godt over 1,5 år. Det høres kanskje ikke så lenge ut, men prøv å gå en uke uten å sove mer enn et par timer hver natt, så kjenner du at du merker det etterhvert. Nå er det jo en mulighet for at dere får en sovebaby da.

Jeg skulle gjerne ha reist mye mer, så hvis dere har mulighet, råd og lyst - reis,reis,reis! Nyt tiden med "bare" dere to å tenke på, dere kan gjøre hva dere vil uten å ta hensyn.

Nå vet jeg ikke hvor godt etablerte dere er, så kan hende dere har "alt" på plass. Men i mitt tilfelle så hadde vi ingenting på plass. Jeg skulle gjerne ha eid et hus eller en mye større leilighet. Ha bodd et sted hvor jeg visste jeg ville bo i MANGE år fremover, et barnevennlig område med gode barnehager, god skole osv. Ha lappen og ikke minst bil.

En annen ting er at dere har muligheten til å sette av penger hver måned på en konto som skal gå til baby; babyutstyr osv (det er dyrt!). Så har dere muligheten til å virkelig bare kunne kjøpe det dere har lyst på uten å måtte se på prislappen. Penger til f eks dåpfest o.l.

Jeg vet ikke om dette er gode eller relevante råd for deg, jeg bare kaster ting ut som faller meg inn

Det er sikkert ikke så enkelt, men prøv å nyt tiden dere har for dere selv, nyt hverandre og ikke stress så mye, så kommer babyen når den kommer. Forhåpentligvis vet mannen din at du har veldig lyst på barn, slik at han ikke drar det ut år etter år, for da kan det jo bli til et problem etterhvert.. :/

Anonymous poster hash: 21690...b0d