Før og etter utroskapen hos dere

[AnonymBruker]

Ble litt inspirert og nyskjerrig etter å ha lest noen andre tråder. Det er fort gjort å si at du bør dumpe han el. henne, det hadde jeg gjort. Dere som har vært igjennom at partneren var utro, handlet dere annerledes enn det dere trodde dere skulle gjøre? Selv sier jeg at jeg går på dagen om jeg finner ut at det har vært utroskap. Det sier hodet mitt. Men hva jeg gjør da hjertet får seg en brist, det vet jeg ærlig talt ikke.

Anonymous poster hash: e8e9e...83d

[AnonymBruker]

Tja. Jeg var utro selv?

Anonymous poster hash: ff70a...a37

[LexSuperior]

Jeg har aldri opplevd det selv. Jeg håper jeg hadde gått, men jeg har såpass mye selvinnsikt at jeg kan si at jeg tror jeg hadde hatt problemer med det.

[AnonymBruker]

Jeg gikk ikke første gangen. Skjer det igjen så går jeg. Vi hadde bare vært sammen et halvt år da han var utro, så det burde vært lettere da enn nå sånn egentlig. Men nå vet jeg hvor vondt det er å leve videre med sviket så skulle det skje igjen går jeg heller videre alene. Vi har det veldig bra sammen nå da, og han har fått øynene opp for hvor nær han var på å miste meg så jeg tror ikke det skjer igjen. Har vært sammen i 3 år nå

Anonymous poster hash: eacb4...f9a

[Jolene]

Reagerte slik jeg antok jeg ville reagere. Trakk på skuldrene og trøstet synderen. Var jo kun fysisk utroskap, så hvorfor skulle jeg reagert annerledes? Hadde vært noe annet om det var psykisk. Dette var forøvrig eksen min, men ikke grunnen til at det ble slutt. Det at han var fysisk med noen andre reddet på den tiden forholdet der og da.

[AnonymBruker]

Jeg reagerte sånn halvveis som forventet, og med forrige reaksjon i tankene så vet jeg hva jeg kommer til å gjøre (og atskillig raskere) neste gang.

Da ex-samboeren min var utro hadde jeg egentlig "sett det komme" lenge, han hadde mange yngre venninner som han flørtet med, ønsket seg trekant, og var i tillegg veldig sjalu om jeg så mye som snakket med en mann (på seg selv kjenner man andre...).

Han var utro i juleferien, fortalte meg det da jeg kom hjem. Jeg spurte om alle detaljene og forsikret meg om at han hadde brukt kondom, men ble ikke veldig sint eller gråt. Gikk veldig i meg selv og tenkte over det hele i ukene etterpå. Vi slo ikke opp umiddelbart, men jeg mistet respekten for ham og ønsket om en fremtid sammen med ham. Fortsatte å bo sammen noen måneder der vi oppførte oss mer eller mindre som et par fremdeles, men det fungerte ikke.Søkte meg tilslutt inn på skole et godt stykke unna og kom inn der et halvt år etter utroskapen. Vi flyttet fra hverandre som venner og exen min trodde tilsynelatende at vi fremdeles var et par, bare med et avstandsforhold.

Han ble visstnok helt knust da jeg 3 år senere ble sammen med min nåværende mann - da jeg informerte exen om at jeg hadde fått meg ny samboer (vi hadde veldig lite kontakt på den tiden, og forholdet til min nye samboer utvilket seg veldig fort, vi flyttet sammen etter 3 mnd) fortalte exen meg at han alltid hadde trodd det kom til å bli oss to igjen, han skulle bare "rase fra seg" først...

Anonymous poster hash: ac551...922

[AnonymBruker]

Jeg sa jeg ville gå, og gikk. Det var jævlig vondt, og hun har vel føkka meg opp fullstendig. Allikevel var det enkelt. Jeg kunne ikke se på henne. Og bare tanken på å være fysisk med henne, ga meg solide brekninger. Visste jeg aldri kunne tilgi henne.

Anonymous poster hash: b247e...432

[AnonymBruker]

Jeg gikk på dagen...han gjorde elskerinnen gravid, og pratet aldri mer med han. Jeg fikk ei vennine til å hente alle sakene mine, og jeg bodde hos henne til jeg fikk meg egen bolig.

Anonymous poster hash: 637cb...852

[AnonymBruker]

Flere? Jeg sitter og tenker på at jeg ville ha kastrert typen, og kastet ballene til fiskene. Men det skjer nok ikke.

Anonymous poster hash: e8e9e...83d

[123run]

Jeg trodde absolutt jeg skulle gå på dagen om han var utro. Jeg fant tilfeldigvis ut at han hadde vært notorisk utro i nesten 1 år. Vi hadde da vært sammen i 6 år. Jeg ble knust, men følte at jeg ikke klarte meg uten han og ønsket å tilgi. Etter 1 måned klarte jeg ikke mer og gjorde det slutt. Helt vanvittig glad for det nå!

[Sylvari]

Prøvde videre i ca ett år før det ble slutt, funket ikke for min del siden jeg ikke stolte på han mer.

[AnonymBruker]

Ts: Er det sånn at du er den samme (journalisten) som prøvde å innhente folks erfaringer rundt dette tema her inne for et dameblad for noen uker siden? I såfall er det ikke lov ihht KG-regler..

Anonymous poster hash: f125f...c08

[AnonymBruker]

Ts: Er det sånn at du er den samme (journalisten) som prøvde å innhente folks erfaringer rundt dette tema her inne for et dameblad for noen uker siden? I såfall er det ikke lov ihht KG-regler..

Anonymous poster hash: f125f...c08

Nei, det er jeg ikke. Jeg er en bruker her inne, absolutt ingen journalist. Bra du passer på.

Anonymous poster hash: e8e9e...83d

[AnonymBruker]

Nei, det er jeg ikke. Jeg er en bruker her inne, absolutt ingen journalist. Bra du passer på. Anonymous poster hash: e8e9e...83d

Bra

Anonymous poster hash: f125f...c08

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg kom til å gå på dagen og aldri se meg tilbake. Vel, det motsatte skjedde. Vi er fortsatt sammen, og vi prater enda bedre enn før. Mennesker gjør feil, slik er livet. Det er tungt til tider, men i det store og det hele har både jeg og vi det veldig fint :-) Jeg angrer ikke på mitt valg.

Anonymous poster hash: cbc9e...120

[AnonymBruker]

Blir dere ikke forbanna på dama og tenker på henne? Utseende osv?

Anonymous poster hash: 4fc11...0f0

[AnonymBruker]

Blir dere ikke forbanna på dama og tenker på henne? Utseende osv?

Anonymous poster hash: 4fc11...0f0

Mener du dama han har vært utro med? Eller er du mann og lurer på om vi hadde blitt forbanna på typrn vår?

Anonymous poster hash: e8e9e...83d

[AnonymBruker]

Exen min var utro mot meg på den verst tenkelige måten. Den psykiske måten. Han utviklet følelser for en annen jente, han påstår de aldri gjorde noe fysisk. Men for meg er et uskyld kyss hundre ganger bedre enn følelser..

Anonymous poster hash: 550ca...904

[AnonymBruker]

Huff.. Jeg har gått igjennom ild og syre i 5 år.. Fordi jeg hadde ett "one night stand" 3 uker etter kjæresten min dumpa meg.. Noe han "ikke mente alvor med" dagen etter.. Jeg som var lojal, snill, håpløst forelsket og forgudet ham ble dumpet og han ville ikke ha meg sa han, men han trakk det tilbake(!) og jeg ville så innderlig være hos ham at jeg ikke så hvordan han manipulerte meg...

Dette skjedde nesten ett år etter vi ble foreldre at jeg var ute på fest og helte litt for mye innpå og i tillegg var såret og nedbrutt over å elske en som ikke hadde gjengjeldt følelsene i de 2 årene frem til da(nesten 8 år siden vi møttes nå).

Jeg skammet meg grusomt etterpå, følte meg skitten. Og fortalte han det etter litt over en uke. For å si det sånn, vi begge ville prøve å komme oss over dette og gå inn for ett skikkelig forhold for barnet og våres skyld...

Slik gikk det:

Jeg har hatt det så utrolig jævlig, blitt kalt hore, fitte, felleshøl osv osv og blitt tatt hevn på (han utro maange ganger), blitt fortalt hvor stygg, dum, taper, ekkel, ufyselig, avskyelig og lite verdt jeg er hver dag omtrent. Jeg har blitt slått, ristet, lugget kastet vegg i mellom, han har prøvd i ødelegge meg..han hater meg, skal drepe meg, alle trusler.. men når han fikk det slik han ville så var han snill å god, noe han er når han vil med aaalle andre kvinnfolk. Voldelig var han ved ett par tillfeller i noen mnd når han kom hjem fra fest å hadde fyrt seg opp med tanker og vonde følelser. aldri vært voldelig før eller etter det.. Men jeg unskylder han ikke. Barnet har aldri vært vitne til eller sett noe voldelig mellom oss..

Det verste etter alle disse årene er den mentale mishandlingen, han har manipulert meg og jeg sluttet å gå ut, drikke, være sosial uten barn og å være med venner/familie.. jeg var tynn som ei flis og utslitt etter 3 år på dette viset og dråpen i begeret var da jeg fikk blodforgifting etter spiralinnsetting som gikk gæli og gikk med betent livmor i en mnd. Han mente jeg overdrev, jeg ble innlagt og han vsite ikke medfølelse, bekymring eller godhet..

Jeg fikk leiliget og flyttet fra han på 2 uker, kort og forferdelig vanskelig. Men jeg angrer ikke!

Det har gått 2 år til med forsøk på å manipulere meg, anklage meg, kaste dritt, kalle meg stygge ting osv etter jeg flyttet. Men nå har jeg blitt veldig hardhudet og bryr meg pent lite. Jeg er ikke redd han, og var aldri det før heller tross alt han gjorde.. han har ikke vært fysisk ellee truendes siden da, men han klarer ikke alltid å styre hatet sitt...

Dette var min historie.. håper ikke noen må leve slik jeg gjorde. Jeg ble virkelig straffet for et feilsteg..

Men i dag, 5 år etter er jeg endeliG kommet meg på bena i eget hjem. endelig trygg, stabil hverdag med jobb og barnelatter hjemme:)

Anonymous poster hash: 3f5ff...f5c

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke sint på hun han gjorde noe med. Hva godt kommer ut av det? Jeg var sint på min kjære i en tid etterpå, men det er for lengst gått over. Om noe, skal sinnet rettes mot partner, ikke personen som var med på det (med mindre dette er en person i relasjon til deg, da stiller saken seg annerledes).
Husk at utroskap defineres ulikt, så det som er utroskap for meg, trenger ikke være det for deg :-)

Anonymous poster hash: cbc9e...120