Ta master med småbarn?

[AnonymBruker]

Er det praktisk mulig? Noen som har gjort det? Jeg er så i tvil om hvordan jeg burde legge opp løpet nå. Dette kverner rundt i hodet mitt hele tiden. Jeg vil helst ha litt arbeidserfaring før jeg tar masteren for jeg tror ikke det er lurt å hoppe på med en gang. Samtidig så er jeg ikke sikker på prioriteringen? Er det noen som kan fortelle meg hvordan det er å være student med småbarn og lån osv? Går det praktisk rundt å ta en sånn pause?

Anonymous poster hash: 0da47...814

[AnonymBruker]

Hvorfor må du ta en pause? Jeg fikk arbeidsgiver til å betale Master på deltid, ved siden av jobb og barn. Da har du full inntekt og får mye mer motivasjon og erfaring fra jobben til å dra nytte av det.

Anonymous poster hash: f3d2e...e6a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par som fikk første barn etter et å på høyskolen. Begge fullførte bachelorgradene sine og hoppet rett på master som de også fullførte med gode karakterer. Pappaen jobbet i tillegg deltid. Er man villig til å jobbe strukturert som student går det fint. Men man må tilrettelegge på en litt annen måte, og studere mens barnet er i barnehage/har lagt seg.

Anonymous poster hash: a2e89...af8

[cattleya]

Spørs jo veldig på masteren da, og på hvordan du er som person og på din motivasjon. Jeg kjenner folk som har gjort dette med glans og folk som har mislykts....

[snikande_ullteppe]

Jeg begynte på mastergraden når lille Trille var seks uker. Jeg var alenemamma. 2 1/2 år senere er masteren i boks. Det er slitsomt, forferdelig slitsomt faktisk, men det er absolutt gjennomførbart. Du trenger en god dæsj motivasjon og være meget strukturert. Jeg måtte jobbe deltid og til tider fulltid det siste halvannet året av studiet. Det var til tider tøffe tak, og jeg var veldig sliten på slutten, men det gikk. Fikk til og med gode karakterer

[Murmelmy]

Jeg startet masteren da yngste var to år og første fire år. Tok den deltid ved siden av full jobb og over fire år. Har ett års pause og skal starte på oppgaven til høsten, da med en ny baby. De to ldste er nå 7 og snart 6.

[Murmelmy]

Dette er en master i ledelse.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Nå er jeg i hvertfall litt klokere. Jeg er ikke helt fast bestemt på hvilken master jeg ønsker å ta, men de det står mellom er av typen ledelse slik at jeg føler jeg bør ut i jobb neste år etter bachelorgraden. Jeg vil helst få første barn ila de neste to årene så jeg tenker at for å få kabalen til å gå opp så må jeg enten prøve å satse på alt eller gi avkall på noe, men jeg synes det er fryktelig vanskelig å sette seg inn i en hverdag som gravid student eller i det hele tatt en hverdag med barn uten å være der. Mannen er ferdig utdannet så det letter litt på trykket for oss. Vi har kjøpt så jeg er avhengig av å fremdeles kunne betjene lånet. Det er også noe som står i hodet på meg. Jeg er redd for å ta på meg for mye ansvar. Men det er vel litt slik at det aldri helt passer 100% å få barn?

Kom gjerne med råd for jeg sliter litt med denne planleggingen. Hvordan gjorde dere dette her?

ts

Anonymous poster hash: 0da47...814

[AnonymBruker]

Det stemmer at det aldri passer helt 100% å få barn. Dersom jeg skulle hatt absolutt alt på stell, så hadde jeg vel ikke hatt barn før om 3 år, men nå sitter jeg her gravid som masterstudent. Har heldigvis bare noen måneder igjen. Det er utrolig krevende å skrive på masteroppgaven i første trimester, mens jeg har vært dårlig. Jeg har vært så "heldig" at morgenkvalmen min varer 24 timer i døgnet, og aldri går bort. Det å skrive masteroppgave er til tider utrolig krevende, men jeg er sikker på at du klarer det dersom du har nok motivasjon. Akkurat nå er jo motivasjonen min på bånn, men det ser ut til at ordner seg uansett.

Anonymous poster hash: 16d1a...45f

[snikande_ullteppe]

Jeg var veldig bestemt på å være mamma på dagtid, og student på kvelden etter småen hadde lagt seg. Jeg var så heldig at hun sov natta rundt fra seks uker av, omtrent da jeg begynte på skolen. Jeg måtte belage meg på å kun gå på obligatorisk undervisning mens jenta mi var under året, og jeg var flink til å få avlastning av familie og nære venner slik at jeg fikk slappet av/lest på eksamen. Mest av alt krevde det en enorm selvdisiplin! Jeg måtte lese på kveldene, ellers ble det ingen lesing. Om dagen gikk all min tid til å være mamma.

[AnonymBruker]

Hvorfor må du ta en pause? Jeg fikk arbeidsgiver til å betale Master på deltid, ved siden av jobb og barn. Da har du full inntekt og får mye mer motivasjon og erfaring fra jobben til å dra nytte av det.

Anonymous poster hash: f3d2e...e6a

Eh... Du vet at ikke alle får dette ikke sant? Det er ikke "bare" å få støtte fra arbeidsgiver. Ærlig med tanke på at de ansatte og så etter det du da er utdannet som og søkte ikke etter noen med master utdanning. Hvorfor skal de da betale for at du går mer skole da?

Anonymous poster hash: 1d3e8...606

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Nå er jeg i hvertfall litt klokere. Jeg er ikke helt fast bestemt på hvilken master jeg ønsker å ta, men de det står mellom er av typen ledelse slik at jeg føler jeg bør ut i jobb neste år etter bachelorgraden. Jeg vil helst få første barn ila de neste to årene så jeg tenker at for å få kabalen til å gå opp så må jeg enten prøve å satse på alt eller gi avkall på noe, men jeg synes det er fryktelig vanskelig å sette seg inn i en hverdag som gravid student eller i det hele tatt en hverdag med barn uten å være der. Mannen er ferdig utdannet så det letter litt på trykket for oss. Vi har kjøpt så jeg er avhengig av å fremdeles kunne betjene lånet. Det er også noe som står i hodet på meg. Jeg er redd for å ta på meg for mye ansvar. Men det er vel litt slik at det aldri helt passer 100% å få barn?

Kom gjerne med råd for jeg sliter litt med denne planleggingen. Hvordan gjorde dere dette her?

ts

Anonymous poster hash: 0da47...814

Jeg hadde tenkt å ta en master før jeg fikk barn. Men sånn gikk det ikke, og da velger jeg heller og vente noen år med det. Men jeg har jobb og jeg trenger ikke en master for å få jobb. Så vet ikke hvordan din situasjon er.

Må innrømme at jeg hadde ville hatt en jobb før jeg ble gravid, sånn at du har krav på permisjon med lønn, og i tillegg har noe og gå tilbake til etter endt permisjon. Kan tenke meg det ikke er spesielt lett å være student med et lite barn hvis det ikke sover natten igjennom feks.

Og i tillegg så er det ikke noe særlig å måtte bekymre seg for om man får jobb osv før man er ferdig med permisjonstiden.

Men for all del, alt går. Men jeg må innrømme at jeg ville heller ha sørget for mest mulig trygghet økonomisk mtp barnet før bar et kom. For nå er du foreløpig i en situasjon det du velger hva du skal.

Og hvorfor må alt være et stress bestandig? Hvorfor må du få barn innen et par år? Kan du ikke bare ta masteren først? Eller evt se det an og søke senere.

Masteren jeg skal ta krever to år i jobb først. Sikkert en grunn til det. Ser flere og flere av de mastergradene krever det.

Anonymous poster hash: 1d3e8...606