Psykisk utviklingshemmede og klær

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med unge voksne psykisk utviklingshemmede i noen år, ikke nå lenger. Og vil si at 95% (uten at jeg har regnet på det) bruker gamle slitte klær og sko. De jeg jobbet med bodde alle ennå hjemme hos sine foreldre. To mødre fortalte at de var opptatt av nettopp det så de sørget for å oppgradere garderoben til døtrene så de henger sånn høvelig etter når det gjelder hva folk går i i dag. De handlet på H&M, Cubus osv til døtrene sine. Mens resten hadde så og si bare klær og sko som de må ha arvet for jeg har ikke sett slike plagg i butikken siden sikkert 90-tallet. Altså grilldresser, tresko, grusomme jakker, bukser og genserer som er utslitt og så utdatert så til de grader.

Jeg mener ikke at de må ha de nyeste plaggene til en hver tid og følge stilikoner og moteblogger. Det gjør ikke jeg selv en gang. Men hvorfor kjøper ikke foreldrene nye klær til dem iallefall en gang i året? Jeg jobbet med de samme brukerne i flere år og så sjeldent et nytt plagg. Og noe nytt var som regel "nytt", altså arvet.

Er det bare jeg som har denne opplevelsen? Det var tydelig at de to mødrene som jeg nevnte tidligere tenkte som meg, spesielt hun ene som shoppet klær til datteren etter hver lønning. Hun sa at hun var redd for at folk skulle se ned ned datteren og se på henne på avstand at hun er psykisk utviklingshemmet pga klærne.

Dette er i Oslo så ikke mangel på klesbutikker. Tenker at det blir noe annet med de som bor alene og må klare seg selv. De følger sin egen smak og gidder kanskje ikke shoppe så ofte.

Anonymous poster hash: ea3d5...2d1

[Selma1984]

Jeg jobber også med psykisk utviklingshemmede, og det jeg har lagt merke til er brillene! Ofte er brillene så slitte og utdaterte at brukeren skiller seg enda mer ut enn strengt tatt nødvendig. Snakker da om sånne trill runde harry-potter-briller fra tidlig 90-tall f.eks.

[Pysa]

Altså, om de det gjelder er fornøyd med klærne sine, er det jo både mer miljøvennlig og billigere å ikke kjøpe nytt hele tiden. Har også jobbet med pu, og en del av dem var ikke glade i nye ting. Men litt up to date er det vel greit å kle seg.

[AnonymBruker]

Jeg jobber også med psykisk utviklingshemmede, og det jeg har lagt merke til er brillene! Ofte er brillene så slitte og utdaterte at brukeren skiller seg enda mer ut enn strengt tatt nødvendig. Snakker da om sånne trill runde harry-potter-briller fra tidlig 90-tall f.eks.

Hehe ja. Få av de jeg jobbet med brukte briller men har set briller som er teipet sammen. Da er man gjerrig tenker jeg for det går an å spare i noen mnd og kjøpe briller til 700kr, i de fleste tilfellene hvor man ikke må ha veldig spesielle briller.

Anonymous poster hash: ea3d5...2d1

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med unge voksne psykisk utviklingshemmede i noen år, ikke nå lenger. Og vil si at 95% (uten at jeg har regnet på det) bruker gamle slitte klær og sko. De jeg jobbet med bodde alle ennå hjemme hos sine foreldre. To mødre fortalte at de var opptatt av nettopp det så de sørget for å oppgradere garderoben til døtrene så de henger sånn høvelig etter når det gjelder hva folk går i i dag. De handlet på H&M, Cubus osv til døtrene sine. Mens resten hadde så og si bare klær og sko som de må ha arvet for jeg har ikke sett slike plagg i butikken siden sikkert 90-tallet. Altså grilldresser, tresko, grusomme jakker, bukser og genserer som er utslitt og så utdatert så til de grader.

Jeg mener ikke at de må ha de nyeste plaggene til en hver tid og følge stilikoner og moteblogger. Det gjør ikke jeg selv en gang. Men hvorfor kjøper ikke foreldrene nye klær til dem iallefall en gang i året? Jeg jobbet med de samme brukerne i flere år og så sjeldent et nytt plagg. Og noe nytt var som regel "nytt", altså arvet.

Er det bare jeg som har denne opplevelsen? Det var tydelig at de to mødrene som jeg nevnte tidligere tenkte som meg, spesielt hun ene som shoppet klær til datteren etter hver lønning. Hun sa at hun var redd for at folk skulle se ned ned datteren og se på henne på avstand at hun er psykisk utviklingshemmet pga klærne.

Dette er i Oslo så ikke mangel på klesbutikker. Tenker at det blir noe annet med de som bor alene og må klare seg selv. De følger sin egen smak og gidder kanskje ikke shoppe så ofte.

Anonymous poster hash: ea3d5...2d1

Dette har jeg også lagt merke til! Jeg blir så glad når jeg ser for eksempel en gutt med downs syndrom i kule klær og som gjerne lukter litt god parfyme eller noe. Vet om en som har skikkelig rå klesstil (søsteren som handler til han). Det er kult.

Anonymous poster hash: ffa17...ade

[AnonymBruker]

Altså, om de det gjelder er fornøyd med klærne sine, er det jo både mer miljøvennlig og billigere å ikke kjøpe nytt hele tiden. Har også jobbet med pu, og en del av dem var ikke glade i nye ting. Men litt up to date er det vel greit å kle seg.

Kjøper ikke så ofte nye klær selv og har noen gamle klær, og klær som min mor brukte på 70-tallet. Men når ALLE plaggene en person bruker er slitte, stygge (en smak som ingen lenger har av oss mentale normale) og gamle så de skiller seg veldig ut i en folkemengde da syns jeg at de fortjener en liten shoppingrunde, er ikke mye kr som skal til. Han ene var 20-år, gikk i tresko, grilldress eller spnne gamle fæle strikkegensrer som kanskje bare bestefedre i dag bruker.

Kan også nevne at det mentale nivået på de jeg jobbet med var meget lavt, på spedbarns nivå, så de har nok ingen klessmak selv. De er ikke som de i tangerudbakken. De fleste jeg jobbet med satt i rullestol og kunne hverken prate eller spise selv. De måtte ha hjelp til alt, så de velger ikke klærne sine selv. Det er det foreldrene som gjør.

Anonymous poster hash: ea3d5...2d1

[AnonymBruker]

Står det virkelig så dårlig til med psykisk utviklingshemmede i Norge?

Jeg jobbet med psykisk utviklingshemmede i England i noen år. Dette med klær og velvære var veldig viktig, og de skulle selvsagt være med i prosessen med å bestemme. Trist å lese noen må gå rundt med slitte briller, eller slitte klær, det gjør vondt å lese. I England var de også jevnlig til frisør, og mange satte pris på at jeg stellte med f.eks neglelakk. Sånn hadde jeg håpet det var i Norge også, men mulig det er litt "langt tilbake" her?

Med klær og slikt tror jeg det er viktig at det praktisk først og fremst. Hvis man jobber mot at personen skal være selvstendig, så kan f,eks sko med borrelås være en bedre ide enn med knyting. Noen foretrekker helt klart joggeklær, det kan være praktisk i forhold til toalettbesøk osv.

Synes ikke det burde handle om mote, men at man legger til rette for at man føler seg så bra man kan

Anonymous poster hash: 70575...a3b

[Djungelvrål]

Jeg har også jobbet med psyk utvikl og har litt av den samme opplevelsen. Tror kanskje pengene strekker dårlig til. Vet ikke. Mange av de gikk i 90 talls klær som du sier..... Skjønner ikke hvorfor foreldrene ikke er mer opptatt av at barna skal se bra ut.....

[Gjest Beist]

Jeg så en som kom trillende iført t-skjorte med påskriften "Bitches love niggas on wheels!" Slå den.

[sashimi]

Heldigvis så har jeg ikke opplevd dette. De brukere jeg jobber med har nye og fine klær/sko (selvfølgelig noen utslitte t-skjorter som de bruker for å sove i, om de gjør ting i hagen, osv) og går alltid ordentlig kledd. De bruker også parfyme hver dag. Der jeg jobber så er folk opptatt av at de skal se bra ut

Her er det snakk om folk på 55+, noen av de med ganske "vanskelig" utviklingshemming.

[AnonymBruker]

Har jobbet med pu, og opplevd at mange av de ikke liker å kjøpe nye klær. Mange er veldig avhengig av rutiner, og at ting skal gjøres på deres måte, og vil derfor gå i de samme klærne hele tiden.

Anonymous poster hash: 62bdc...a3a

[Missy1]

Jeg tenker også at det kan ha noe å gjøre med at personen er veldig knyttet til de gamle klærne og at det er vanskelig å "innføre" nye plagg. Har ingen erfaring med PU, men har et barn med autisme (der følger jo ofte pu med). Nå er gutten min fortsatt veldig liten og har ikke oppheng i hvilke klær han bruker, men kjenner en del som har eldre autismebarn og de sier det kan være et voldsomt problem bare å få barnet til å skifte til rene klær fordi de er så opptatt av spesielle plagg.

Det er mye mulig at vi må ta vare på gutten vår som om han var liten selv når han blir voksen og for meg er det en selvfølge at vi bidrar økonomisk om han ender opp med lite inntekt pga ung ufør. Så det skal ikke stå på pengene her iallefall. Vet noen har det veldig trangt økonimisk, men klær behøver jo ikke være så dyrt og man må jo ikke gå med slitte klær fra 70-tallet selvom man kjøper brukt eller arver

[Gjest Funky Punk]

Har ikke lagt merke til dette.

Har jobbet med (og har fortsatt god kontakt med folkene) psykisk utviklingshemmede, men de alle går med klær som de selv har valgt. Siste mote? Nei absolutt ikke alltid de har det, men det er klær de selv liker og ønsker å gå med.

[neiognei]

Jeg jobber også med utviklingshemmede og synes det er en blanding. De eldste og mest selvhjulpne brukerene kler seg verst. Der er det veldig vanskelig å komme med innspill, nemlig. Alle vi som jobber der er beviset på det, men det er helt håpløst å få enkelte til å endre på klesstilen. De handler jo ofte klær selv, og hva kan man gjøre, når forslag om noe annerledes ender i trass.

Ser en tendens også til at man kanskje ikke tenker på at en av brukerene faktisk er en 50 år ++ mann. Der er det primær og sekundærkontakt som handler klær, og jeg får spader innimellom av hva de kan finne på å kjøpe til han. Men så behandler de han nærmest som en maskot, for han er jo så søt og artig...

Ellers går det veldig bra hos brukerene vi handler klær til.

[AnonymBruker]

Vi er mer nøye med den personlige hygienen og hvordan det feks ser ut på wc hos brukerene enn hvordan klærne henger på.

Der jeg jobber, velger brukerene klær selv. De får hjelp når det kommer til størrelse. Men det er de som har siste ordet.

Anonymous poster hash: c4402...63d

[Gjest Blomst83]

Har jobbet med pu, og opplevd at mange av de ikke liker å kjøpe nye klær. Mange er veldig avhengig av rutiner, og at ting skal gjøres på deres måte, og vil derfor gå i de samme klærne hele tiden.

Anonymous poster hash: 62bdc...a3a

Nettopp! Du "tok" innlegget mitt. Jeg jobbet en liten periode med psykisk utviklingshemmede,og sitter med samme erfaringen. Og det å kjøpe nye klær var som oftes unødvendig bruk av penger,for når du kom på jobb dagen etter var de klærne stuet bort og de gikk i de klærne de hadde hatt i en evighet. Og jeg må jo si at jeg syntes den var en litt rar ting å henge seg opp i.Det plager vel ingen at de går med klær fra 90 tallet hvis det er det de ønsker

[Vulpes]

Hvis de selv ikke bryr seg om hva de har på seg så skjønner jeg argumentet ditt med at de som er ansvarlige for å handle inn klær og tilbehør kan forsøke å kjøpe noe som er sånn høvelig moderne og tidsriktig.

Men, det er jo mye mulig at det i de fleste tilfellene er dem selv som bestemmer hva de ønsker å ha på seg, og at smaken deres ikke er den samme som din og min. Jeg har selv en godt voksen psykisk utviklingshemmet i familien, og hun foretrekker behagelige herre-flanellskjorter og andre plagg som slettes ikke er typisk moteriktige for hennes aldersgruppe. Brillene hennes er også relativt utdaterte. Det viktige er at hun trives i dem selv, og hun er veldig klar på hva hun ønsker og ikke ønsker.

[AnonymBruker]

Mange av dere skriver at de velger selg klærne, greit nok det, noen av de vil ikke bruker penger på klær og noen syns kanskje at jakka si fra 1995 er kjempe fin. Men de jeg har jobbet med velger ikke selv. De var for mentalt tilbakestående, de måtte ha hjelp til å kle på seg, hjelp til å spise, de kunne ikke prate osv. Det er foreldrene deres som bestemmer, vi som jobbet med de måtte velge av de klærne som foreldrene har valgt. Akkurat som at sønnen min på 6 mnd ikke bestemmer selv, er jeg og samboer som bestemmer hva han skal bruke. Er de foreldrene som faktisk tvinger sønnen/datteren til å bruke utslitte og gamle klær jeg stusser over, for de har intet valg, men foreldrene har et valg. De trenger ikke bruke masse tusen på barnet sitt til klær men å kjøpe en ny bukse og genser en gang i året må de kunne klare å få til.

TS

Anonymous poster hash: ea3d5...2d1

[AnonymBruker]

Står det virkelig så dårlig til med psykisk utviklingshemmede i Norge?

Jeg jobbet med psykisk utviklingshemmede i England i noen år. Dette med klær og velvære var veldig viktig, og de skulle selvsagt være med i prosessen med å bestemme. Trist å lese noen må gå rundt med slitte briller, eller slitte klær, det gjør vondt å lese. I England var de også jevnlig til frisør, og mange satte pris på at jeg stellte med f.eks neglelakk. Sånn hadde jeg håpet det var i Norge også, men mulig det er litt "langt tilbake" her?

Med klær og slikt tror jeg det er viktig at det praktisk først og fremst. Hvis man jobber mot at personen skal være selvstendig, så kan f,eks sko med borrelås være en bedre ide enn med knyting. Noen foretrekker helt klart joggeklær, det kan være praktisk i forhold til toalettbesøk osv.

Synes ikke det burde handle om mote, men at man legger til rette for at man føler seg så bra man kan

Anonymous poster hash: 70575...a3b

Høres kjempe bra ut i England. Joggeklær og borrelås er greit syns jeg, tilpassning er viktig. Og uansett så kan jeg godt gå på butikken i en joggebukse uten så skjemmes. Men når de bruker en jakke fra 1994 eller en utslitt dongeribukse som er så kort at kanten øverst på tennissokkene vises, ja da skiller man seg ut og pent ser det ikke ut. De trenger ikke følge moter og ha de dyreste og peneste klærne, men noe nytt fra Cubus eller H&M syns jeg at de fortjener en gang i blant

TS

Anonymous poster hash: ea3d5...2d1

[Gjest Blomst83]

Høres kjempe bra ut i England. Joggeklær og borrelås er greit syns jeg, tilpassning er viktig. O

De har vel litt større bekymringer her i livet,enn om dattra/sønnen går med en genser anno 1990.