Drama, drama, drama! Orker ikke mer.

[Jordbæra]

Ush, dette er et tema jeg merker at jeg dveler mye over i mine egne tanker. Så kanskje dette er en liten utblåsning.

Første utfrysning var i barnehagen. Så fortsatte det opp og ned på barneskolen. På ungdomskolen tok jeg ett valg selv om å holde meg mye borte fra folk. Men i den vanlige venninnegjengen skjedde det stadig sånne ting.

1 gang hadde ei venninne delt hemmeligheter om broren sin til felles venninne. Felles venninne konfronterte bror, og det ble masse tull. Jeg fikk skylden.

Snill som jeg var sa jeg ingenting, bare tok i mot all dritt. Før søsteren turte å ta skylden for det som hadde skjedd så mistet jeg 5 venner i saken. I tillegg til drittslenging og utfrysning.

Noen år senere tilga jeg henne.

Vi tok opp kontakten igjen. 4 venninner, noen ganger 5.

Venninne Siri ringte meg aldri, og de samlet seg ofte uten meg. Hvor jeg til slutt konfronterte de, og fikk høre at jeg var så dominerende så de ville være uten meg noen ganger.

Ja, kan virke sånn når man prøver å få frem en ærlig mening fra folk, ikke bare følge strømmen. Hvis jeg prøvde å prate om ett tema var de alltid enige, ikke lett å holde en samtale for å si det sånn.

Her er vi 16 år gamle.

Jeg møter Siri igjen på fest, hvor hun er overhyggelig og snakker masse. Da braste det for meg, og jeg ropte ut hvordan hun kan være så veldig hyggelig på fest men aldri finne på noe i edru tilstand. Folk bare dro henne vekk fra meg. Og siden den gang ser hun ikke på meg en gang, sier til "alle" at hun ikke forstår hvorfor jeg er sint på henne.

Møter Siri på fest i ny og ne (21år) og hun snakker aldri med meg, overser når jeg prøver å prate med henne, ser i gulvet når jeg sier Hei.

Line og Kaia har vært uvenner en periode nå, men jeg har møtt hver av de hver for seg. Også mistet jeg kontakt med begge en periode. Noe jeg syns er helt greit. Fordi vi ikke har noe å snakke om lenger. Ingenting til felles heller. Så det er helt greit. Men så spør jeg kaia på facebook hvordan det går. Det første jeg hører er at hun ikke har tid til å finne på noe og hun er venn med Line igjen.
Jeg svarte at det var bra. Også har jeg ikke hørt mer fra Kaia.

Line velger å invitere min samboer og hans venner på festene sine, men ignorere meg. Utrolig bra gjort.

Så møter jeg på en fest, hvor jeg er helt edru. Da ser Kaia og Line ned i gulvet når jeg kommer inn, jeg sier ett felles Hei til alle, alle uten om de to svarer. Den jeg setter meg ved siden av merker hvordan de andre oppfører seg og syns det hele bare er merkelig.

Jeg tenker at når man har vært venner store deler av livet går det an å si hei, spørre hvordan det går når man først treffes. Men der satte de standarden for den kvelden. Så da valgte jeg å ikke si noe særlig til de heller.

Jeg bare, er det rart jeg ikke orker å følge opp vennskap lenger? Er det rart jeg velger å sitte alene kveld etter kveld istedet for å prøve nye vennskap?

Drama fra ende til annen. Det hjelper ikke med voksne folk heller, er mye drama i kvinnemiljø på jobben også.
Kjenner jeg bare lukker meg ute fra alt sånt, det er så slitsomt!

Finnes det ikke ærlige, ordentlige jenter lengre?

[wgsd]

Jeg møter Siri igjen på fest, hvor hun er overhyggelig og snakker masse. Da braste det for meg, og jeg ropte ut hvordan hun kan være så veldig hyggelig på fest men aldri finne på noe i edru tilstand.

Jeg tenker at når man har vært venner store deler av livet går det an å si hei, spørre hvordan det går når man først treffes. Men der satte de standarden for den kvelden. Så da valgte jeg å ikke si noe særlig til de heller.

Og

Venninne Siri ringte meg aldri, og de samlet seg ofte uten meg. Hvor jeg til slutt konfronterte de, og fikk høre at jeg var så dominerende så de ville være uten meg noen ganger.

Ja, kan virke sånn når man prøver å få frem en ærlig mening fra folk, ikke bare følge strømmen. Hvis jeg prøvde å prate om ett tema var de alltid enige, ikke lett å holde en samtale for å si det sånn.

her har de jo forklart hvorfor de ikke inviterer deg med, du er for dominerende. Kanskje det er derfor de "alltid er enige" med deg når du prøver å diskutere noe?

Tror her faktisk at du må se litt i deg selv også, om det er noe galt med alle andre, så er det som regel deg det er noe med.. Kanskje du faktisk ER slitsomt dominerende?

Kan sikkert virke som et slag i trynet, men det er aldri gøy å føle på det å bli fryst ut av gamle venner.

[Jordbæra]

Nei, føler ikke som ett slag i trynet. Spesielt siden det kun kommer fra disse jentene. Syns bare ikke det er normalt å ikke ha egne meninger. Prøvd å få det frem i de.
Ser meg selv veldig godt, jeg vet jeg er sær. Men vi alle har noe.

En av de har adhd og får også masse energi når vi er sammen, skravler i ett sett. En utenforstående har sett oss sammen og sier at vi er like på det der. Ingen som overgår den andre, så den som observerte oss sammen syns det var rart de kun gikk etter meg.

Så ja, da prøvde jeg i ettertid å ikke ha sterke meninger om noe, sitte i ett hjørne og se dem snakke. Men vet ikke om det hjalp, fikk aldri noe tilbakemelding.

Men nå er jo det 5 år siden ting var der.

jentene er 21-22. Skulle trodd ting var anderledes. Men hver gang jeg prøver å gå tilbake til de så møter jeg samme veggen.

Greia med at hun var overhyggelig på fest var at hun var kjempe full. For i ettertid husket hun nesten ikke at hun hadde snakket med meg. Men å holde en 5 års feide det klarer hun. Selv om jeg har tatt kontakt uten om fest for å prøve å forklare meg, min side og for en ny sjanse. Jeg har alltid lagt meg lang flat for å være venner. Men får sjelden noe tilbake.

[Jordbæra]

Akkurat den kvelden Siri var overhyggelig var det litt sårt. For hun hadde ignorert meg i 6 måneder i strekk frem til den kvelden. Vi gikk også i klasse sammen på den tiden, så jeg opplevde den ignoreringa daglig.