Fond/aksjer etc - hva lønner seg?

[Tiak]

Jeg har noen småpenger stående i fond. Disse har jeg egentlig ikke noe bevisst forhold til - de står nå bare der, og beholdningen øker med noen kroner i ny og ne. Det ble satt inn 13.000 kroner i 2003, og så gikk det rett i dass i 2008 (finanskrisen), siden har det økt såpass at det nå står knappe 45.000 kroner på kontoen. Jeg klarer ikke å finne noen oversikt over bevegelser, så akkurat hvordan utviklingen har vært oppigjennom årene er jeg usikker på.

Bør jeg gjøre noe med denne kontoen? Bør jeg ta ut pengene og gjøre noe annet med dem? Eller er det greit å ha litt penger stående i fond på ubestemt tid? Verdien tapte seg jo betraktelig i 2008, og jeg aner jo ikke når neste "krakk" kommer og pengene forsvinner igjen. Ikke at det er noe stress å miste de pengene, de er for meg så usikre at jeg anser det som en bonus om jeg faktisk får brukt dem til noe en gang. Men når de først er der, skulle jeg gjerne visst hva som er lurest å gjøre med dem.

Noen som har peiling?

[AnonymBruker]

Det er ingen som kan spå i framtiden. Men markedet er på topp akkurat nå, så det er ikke dumt å selge nå.

De som har greie på det pleier å si at du skal la pengene stå til du har bruk for dem, altså for de av oss som ikke er aktive daytradere.

Anonymous poster hash: 46489...73f

[Tiak]

Takk for svar Ser at det ikke er noe fasitsvar på dette, men greit å få innspill. Noen andre som har kunnskap om dette?

[AnonymBruker]

Hvilket fond er pengene i?

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

[Tiak]

Eika Spar, er navnet på verdipapiret iallefall.

[AnonymBruker]

Dyrt fond, TER (total expense ratio) for fondet var 2,12% i fjor + det er salgsavgift på 3%.

En studie gjort av "Delen, Evans and Kadlec" fant at fond gjennomsnittlig har transaksjonskostnader på 1,3% som står utenfor TER og at kontantbeholdningen et gjennomsnittlig aktiv forvaltet fond må ha for likviditet, koster 0,83% årlig (såkalt "cash drag").

Hvis en antar at Eika Spar er et gjennomsnittlig fond når det kommer til kostnader utenfor TER, koster fondet ca 4,25% årlig + det er salgsavgift på 3%.

Hadde det ikke vært for at du må skatte en del og betale salgsavgift til fondet om du selger nå, hadde jeg anbefalt at du selger med en gang og kjøper et billig globalt indeksfond. Siden du må skatte og betalt avgift, er det vanskeligere å gi råd.

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

[Tiak]

Ok, takk for et innlegg med fin informasjon, AB ...0c3. Da vet jeg litt mer om hva jeg skal tenke på.

Hvilket (globalt index)fond kan være greit å ha pengene i for en fondsidiot som meg, som ikke har kunnskap til å forvalte, men kun vil ha pengene stående relativt trygt med liten risiko for tap?

Er det generelt lurt for oss som ikke har peiling å ha noen penger i fond, eller bør vi helst innse våre begrensninger og beholde pengene på sparekontoen? Er det andre måter å oppbevare penger på som gir iallefall bittelitt avkastning og lav risiko?

[AnonymBruker]

Ok, takk for et innlegg med fin informasjon, AB ...0c3. Da vet jeg litt mer om hva jeg skal tenke på.

Hvilket (globalt index)fond kan være greit å ha pengene i for en fondsidiot som meg, som ikke har kunnskap til å forvalte, men kun vil ha pengene stående relativt trygt med liten risiko for tap?

Er det generelt lurt for oss som ikke har peiling å ha noen penger i fond, eller bør vi helst innse våre begrensninger og beholde pengene på sparekontoen? Er det andre måter å oppbevare penger på som gir iallefall bittelitt avkastning og lav risiko?

Det finnes hovedsaklig to typer risiko.

1. er kortsiktig risiko. Dette er når noe skjer relativt brått, som f.eks. nedgang i aksjemarkedet. Dette er altså det folk flest forbinder med risiko.

2. er langsiktig risiko - risikoen for at pengene dine synker i verdi over lengre tid. Dette hovedsaklig på grunn av inflasjonsrisiko. Som eksempel; om en hadde hatt pengene sine i en gjennomsnittlig høyrentekonto i 50 år fra 1935 til 1985, hadde en bare hatt 30% av det opprinnelige innskuddet igjen på slutten av perioden, justert for inflasjon (og dette er FØR skatt - etter skatt vet jeg ikke om jeg vil vite engang). De siste 30 årene har vi vært heldige med lav inflasjon - og bankinnskudd har dermed gjort det rimelig bra.

Aksjer har veldig høy kortsiktig risiko, men moderat langsiktig risiko. Renter & bankinnskudd har nesten 0 kortsiktig risiko men veldig høy langsiktig risiko. Hvor lang sparehorisonten din er, er dermed avgjørende.

Det er mange gode globale indeksfond. Det enkleste er nok å velge et fond registrert i Norge, som KLP AksjeVerden. Da blir alt av skatterapportering gjort for deg.

Det finnes litt bedre og billigere produkter i utlandet, men da må du gjøre mer papirarbeid og ofte ha større summer å investere enn det du har.

Dalbar er et amerikansk selskap som hvert år gjør undersøkelser på hvordan ikke-profosjonelle investorer klarer seg i markedet. Fra 1989 til 2008 steg den amerikanske børsen med 8,35% per år. Inflasjonen var på 2,89%, real-avkastningen på den amerikanske børsen var altså 8,35% - 2,89% = 5,46%. I perioden steg altså børsen inflasjonsjustert 290%. Ikke-profosjonelle investorer hadde avkastning på 1,87%, altså -1,02% årlig avkastning, justert for inflasjon. Mens børsen steg 290%, tapte investorene nesten 20% av sparepengene sine. Hvordan er det mulig? De kunne jo investert i et enkelt indeksfond og fått 290%. Jo, de betalte høye kostnader og tok elendige valg når det gjaldt når de skulle kjøpe & selge. Om du velger å investere i aksjemarkedet - prøv å minimer kostnadene dine og ikke selg basert på hvordan markedet går (i perioden med 290% avkastning falt børsen to ganger med mer enn 50% - de som ikke solgte fikk godt betalt for det).

http://theretirementzone.files.wordpress.com/2010/12/dalbar-2009-qaib.png

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

[Genesis]

Det finnes hovedsaklig to typer risiko.

1. er kortsiktig risiko. Dette er når noe skjer relativt brått, som f.eks. nedgang i aksjemarkedet. Dette er altså det folk flest forbinder med risiko.

2. er langsiktig risiko - risikoen for at pengene dine synker i verdi over lengre tid. Dette hovedsaklig på grunn av inflasjonsrisiko. Som eksempel; om en hadde hatt pengene sine i en gjennomsnittlig høyrentekonto i 50 år fra 1935 til 1985, hadde en bare hatt 30% av det opprinnelige innskuddet igjen på slutten av perioden, justert for inflasjon (og dette er FØR skatt - etter skatt vet jeg ikke om jeg vil vite engang). De siste 30 årene har vi vært heldige med lav inflasjon - og bankinnskudd har dermed gjort det rimelig bra.

Aksjer har veldig høy kortsiktig risiko, men moderat langsiktig risiko. Renter & bankinnskudd har nesten 0 kortsiktig risiko men veldig høy langsiktig risiko. Hvor lang sparehorisonten din er, er dermed avgjørende.

Det er mange gode globale indeksfond. Det enkleste er nok å velge et fond registrert i Norge, som KLP AksjeVerden. Da blir alt av skatterapportering gjort for deg.

Det finnes litt bedre og billigere produkter i utlandet, men da må du gjøre mer papirarbeid og ofte ha større summer å investere enn det du har.

Dalbar er et amerikansk selskap som hvert år gjør undersøkelser på hvordan ikke-profosjonelle investorer klarer seg i markedet. Fra 1989 til 2008 steg den amerikanske børsen med 8,35% per år. Inflasjonen var på 2,89%, real-avkastningen på den amerikanske børsen var altså 8,35% - 2,89% = 5,46%. I perioden steg altså børsen inflasjonsjustert 290%. Ikke-profosjonelle investorer hadde avkastning på 1,87%, altså -1,02% årlig avkastning, justert for inflasjon. Mens børsen steg 290%, tapte investorene nesten 20% av sparepengene sine. Hvordan er det mulig? De kunne jo investert i et enkelt indeksfond og fått 290%. Jo, de betalte høye kostnader og tok elendige valg når det gjaldt når de skulle kjøpe & selge. Om du velger å investere i aksjemarkedet - prøv å minimer kostnadene dine og ikke selg basert på hvordan markedet går (i perioden med 290% avkastning falt børsen to ganger med mer enn 50% - de som ikke solgte fikk godt betalt for det).

http://theretirementzone.files.wordpress.com/2010/12/dalbar-2009-qaib.png

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

Hovedsaklig to typer risiko, kort og lang? Største tullet jeg har hørt om emnet til dags.

[AnonymBruker]

Hovedsaklig to typer risiko, kort og lang? Største tullet jeg har hørt om emnet til dags.

Permanent vs ikke-permanent risiko, ofte også kalt lang vs kort.

Benjamin Graham kalte det "quotational loss" og "permanent capital loss" - for å slenge ut et navn en fersking som deg kjenner til.

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

[Genesis]

Det finnes hovedsaklig to typer risiko.

1. er kortsiktig risiko. Dette er når noe skjer relativt brått, som f.eks. nedgang i aksjemarkedet. Dette er altså det folk flest forbinder med risiko.

2. er langsiktig risiko - risikoen for at pengene dine synker i verdi over lengre tid. Dette hovedsaklig på grunn av inflasjonsrisiko. Som eksempel; om en hadde hatt pengene sine i en gjennomsnittlig høyrentekonto i 50 år fra 1935 til 1985, hadde en bare hatt 30% av det opprinnelige innskuddet igjen på slutten av perioden, justert for inflasjon (og dette er FØR skatt - etter skatt vet jeg ikke om jeg vil vite engang). De siste 30 årene har vi vært heldige med lav inflasjon - og bankinnskudd har dermed gjort det rimelig bra.

Aksjer har veldig høy kortsiktig risiko, men moderat langsiktig risiko. Renter & bankinnskudd har nesten 0 kortsiktig risiko men veldig høy langsiktig risiko. Hvor lang sparehorisonten din er, er dermed avgjørende.

Det er mange gode globale indeksfond. Det enkleste er nok å velge et fond registrert i Norge, som KLP AksjeVerden. Da blir alt av skatterapportering gjort for deg.

Det finnes litt bedre og billigere produkter i utlandet, men da må du gjøre mer papirarbeid og ofte ha større summer å investere enn det du har.

Dalbar er et amerikansk selskap som hvert år gjør undersøkelser på hvordan ikke-profosjonelle investorer klarer seg i markedet. Fra 1989 til 2008 steg den amerikanske børsen med 8,35% per år. Inflasjonen var på 2,89%, real-avkastningen på den amerikanske børsen var altså 8,35% - 2,89% = 5,46%. I perioden steg altså børsen inflasjonsjustert 290%. Ikke-profosjonelle investorer hadde avkastning på 1,87%, altså -1,02% årlig avkastning, justert for inflasjon. Mens børsen steg 290%, tapte investorene nesten 20% av sparepengene sine. Hvordan er det mulig? De kunne jo investert i et enkelt indeksfond og fått 290%. Jo, de betalte høye kostnader og tok elendige valg når det gjaldt når de skulle kjøpe & selge. Om du velger å investere i aksjemarkedet - prøv å minimer kostnadene dine og ikke selg basert på hvordan markedet går (i perioden med 290% avkastning falt børsen to ganger med mer enn 50% - de som ikke solgte fikk godt betalt for det).

http://theretirementzone.files.wordpress.com/2010/12/dalbar-2009-qaib.png

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

.

Endret 1. april 2014 av Genesis

[79kreps]

Jeg holder på med ett lite prosjekt her selv.

Hver måned setter jeg inn 500 på to ulike fond anbefalt av DNB. I tillegg setter jeg inn 500 på "høyrentekonto hver måned, og 500 på trustbuddy.

Det tenker jeg gjør hver måned i ett år nå, bare for å se utviklingen de forskjellige stedene, se hva som gir best avkastning :-)

[Genesis]

Permanent vs ikke-permanent risiko, ofte også kalt lang vs kort.

Benjamin Graham kalte det "quotational loss" og "permanent capital loss" - for å slenge ut et navn en fersking som deg kjenner til.

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

Hvis man skal aggregere det opp til to hovedkilder til risiko snakker vi vel om systematisk og usystematisk risiko.

[Genesis]

Det er ingen som kan spå i framtiden. Men markedet er på topp akkurat nå, så det er ikke dumt å selge nå.

De som har greie på det pleier å si at du skal la pengene stå til du har bruk for dem, altså for de av oss som ikke er aktive daytradere.

Anonymous poster hash: 46489...73f

ingen kan spå om fremtiden, men du vet at markedet er på topp nå?

[AnonymBruker]

Hvis man skal aggregere det opp til to hovedkilder til risiko snakker vi vel om systematisk og usystematisk risiko.

Ja, det er to grunnleggende former for risiko, men når en snakker om aktivaallokering og risikoen til aktivaklasser, er det ikke så relevant. For å beskrive forskjellen i risiko mellom aksjer, obligasjoner og kontanter (korte renter eller bankinnskudd), benyttes det ofte begrep som "kort vs lang", "shallow risk vs deep risk", "permanent vs ikke-permanent", "quotational loss vs permanent capital loss" og sikkert 100 til jeg ikke har hørt om - men som stort sett handler om det samme.

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

[AnonymBruker]

ingen kan spå om fremtiden, men du vet at markedet er på topp nå?

Jeg er enig med deg i at det ikke er mulig å forutse når markedet er på topp/bunn, men vil legge til at vi har enkle formler som gjør en god jobb med å "spå" langsiktig avkastning i aksjemarkedet. Spesielt Gordon Equation er bra; Dividend yield + dividend growth + speculative return = stock market return. Dividend yield er lett å finne, dividend growth er rimelig jevn om en har et langtidsperspektiv og speculative return slår både ut positivt og negativt over korte perioder, men burde gå i 0 over lengre horisonter.

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

[Genesis]

Ja, det er to grunnleggende former for risiko, men når en snakker om aktivaallokering og risikoen til aktivaklasser, er det ikke så relevant. For å beskrive forskjellen i risiko mellom aksjer, obligasjoner og kontanter (korte renter eller bankinnskudd), benyttes det ofte begrep som "kort vs lang", "shallow risk vs deep risk", "permanent vs ikke-permanent", "quotational loss vs permanent capital loss" og sikkert 100 til jeg ikke har hørt om - men som stort sett handler om det samme.

Anonymous poster hash: 20c55...0c3

Okey! Da er jeg litt interessert i å høre hvilken del av finansbransjen du jobber i, for det er ingen som bruker denne terminilogien her jeg jobber! Den risikoen du kaller deep, lang også videre er vel egentlig bare et synonym for inflasjonsrisiko. En risiko som ganske enkelt kan diversifiseres bort ved å både holde de aktivaene som er ventet å inflatere (eller aksjer i sleskaper som produserer / forvalter disse aktivaene), og finansielle instrumenter med fixed nominell payout, som preferanse-aksjer eller obligasjoner. Det er klart, snakker man om en situasjon hvor sentralbanken begynner å printe til statlige prosjekter kan man også kontre dette via valutamarkedet. Men jeg er ikke noe nærmere å skjønne hva som menes med permanent versus ikke-permanent risk. All risiko er jo permanent i sin natur, hvis ikke hadde det på et eller annet tidspunkt sluttet å være en risikokilde. Hvis du snakker om spekulativ risiko drevet av psykologi, hvor alle aktører er klar over at kursen overstiger de underliggende realistiske kontantstrømmene, og de oppstår et slags gameteoretisk fesjå hvor man er avhengig av å stole på at andre fortsetter å presse prisen opp, så tror jeg vi er på bølgelengde.

[AnonymBruker]

Hmm, dette ble jo forsåvidt en spennende diskusjon. Jeg tror jeg lærer noe Takk for alle innspill!

79kreps, hadde vært gøy om du kom med oppdatering på resultatet her på forumet når du har holdt på med prosjektet i et år.

TS.

Anonymous poster hash: 18277...d25