Forbanna "venninne"

[AnonymBruker]

Begynte på mastergrad i høst, ble kjent med mange nye mennesker og invitert med på mye. Så var det en, som var litt utenfor, og hun gikk veldig inn for å bli kjent med akkurat meg, var intens og la mye beslag på meg. Jeg syntes det var hyggelig å ha fått en "bestevenninne", prioriterte henne og sørget for at hun fikk bli med på alt jeg ble invitert til, selv om en del andre syntes hun var litt rar.

Hva skjer nå? Alt har snudd seg. Hun har "tatt over" min plass på en måte, hun blir bedt og ikke jeg, og hun gjør ingen ting for å inkludere meg. Hun svarer ikke på hva som skjer i helgen hvis jeg spør, eller svarer veldig unnvikende. Jeg synes det er utrolig dårlig gjort, og kjenner ikke igjen henne. Hun virket litt usikker og klengete, ja, men jeg hadde aldri trodd hun skulle være en sånn som bare tenker på seg selv, og som gir faen i andre når hun selv har fått innpass.

Jeg er forbanna og såret, og angrer på at jeg brukte så mye tid på henne og på å inkludere henne. Forslag til hva jeg kan gjøre? Jeg vil ikke gå rundt og virke som en snurt fjortis, heller.

Anonymous poster hash: e8c92...77c

[AnonymBruker]

Jeg vet litt hvordan det der er! Begynte på en utdanning i høst samtidig som en perifer bekjent av meg. Vi søkte litt til hverandre i starten da vi ikke kjente noen. Hun ville tydligvis henge med jentegjengen i klassen og søkte hele tiden til dem, helt ok det, bare litt ekkelt at de satt å planla ting rett foran men uten å invitere meg. Ikke at jeg hadde spesielt lyst til å henge med dem men det handler om folkeskikk. Jeg fant mine egne folk å henge med i klassen og nå har hun bekjente av meg plutselig begynt å søke til de jeg henger med. Nå skal hun plutselig henge med dem. Sitter vi sammen og jeg skal fortelle noe så tar hun over og avslutter historien for meg slik at det blir "hennes vits" og henne folk ler av og synes er gøy. Hun overser meg ofte når vi alle er ilag ved å avbryte meg når jeg snakker eller bare later som om hun ikke hører meg, responderer ikke.

Jeg vet dette virker veldig barnslig og teit av meg å henge meg opp i men jeg har vært bort i slike mennesker før. Mange slike små ting de gjør, ubevisst eller bevisst, kun for å fremheve seg selv som utgjør til slutt veldig mye. Og jeg ender opp som regel alene.

Fatter ikke hva det er med slike mennesker. Jeg prøver så godt jeg kan å gi bæng men det er ikke alltid like lett så forstår deg kjempegodt, ts!

Ofte er det de samme folka som forårsaker drama og som ikke skjønner noenting hvorfor det skjer...

Anonymous poster hash: 20360...5bd

[AnonymBruker]

Jeg vet litt hvordan det der er! Begynte på en utdanning i høst samtidig som en perifer bekjent av meg. Vi søkte litt til hverandre i starten da vi ikke kjente noen. Hun ville tydligvis henge med jentegjengen i klassen og søkte hele tiden til dem, helt ok det, bare litt ekkelt at de satt å planla ting rett foran men uten å invitere meg. Ikke at jeg hadde spesielt lyst til å henge med dem men det handler om folkeskikk. Jeg fant mine egne folk å henge med i klassen og nå har hun bekjente av meg plutselig begynt å søke til de jeg henger med. Nå skal hun plutselig henge med dem. Sitter vi sammen og jeg skal fortelle noe så tar hun over og avslutter historien for meg slik at det blir "hennes vits" og henne folk ler av og synes er gøy. Hun overser meg ofte når vi alle er ilag ved å avbryte meg når jeg snakker eller bare later som om hun ikke hører meg, responderer ikke.

Jeg vet dette virker veldig barnslig og teit av meg å henge meg opp i men jeg har vært bort i slike mennesker før. Mange slike små ting de gjør, ubevisst eller bevisst, kun for å fremheve seg selv som utgjør til slutt veldig mye. Og jeg ender opp som regel alene.

Fatter ikke hva det er med slike mennesker. Jeg prøver så godt jeg kan å gi bæng men det er ikke alltid like lett så forstår deg kjempegodt, ts!

Ofte er det de samme folka som forårsaker drama og som ikke skjønner noenting hvorfor det skjer...

Anonymous poster hash: 20360...5bd

Akkurat sånn er hun her også! Når jeg fikk henne med inn i gjengen, skulle hun alltid ta over historiene mine og være den morsomme. Ikke bare det, men når vi var flere som diskuterte kunne hun slenge irriterte, nedlatende kommentarer til det jeg sa, men var kjempesjarmerende mot alle andre. Jeg begynte å miste selvtilliten av det, følte meg dum rett og slett. Etter flere måneder med det der, spurte jeg på en forsiktig måte om hun var irritert på meg for noe, ettersom hun holdt på sånn. Da startet hun en stor krangel jeg ble helt sjokkert av, og har vært sur og unnvikende mot meg siden.

Og hun er veldig sånn at hun spiller på det å være så sårbar og uskyldig ellers. Kan lett se for meg at hun tar en veslevoksen tone ovenfor de nye vennene sine og sier at det er så vanskelig det med meg, og at hun ikke vet hva hun skal si når jeg tar kontakt, stakkars henne som har det så hardt, og så slitsom jeg er for at jeg spurte henne om hun var irritert for noe, og særlig etter "alt hun har gjort for meg" eller noe sånt, og at hun er så sliten av å hjelpe meg. (Vi har hvert vårt fag vi er gode i, og har hjulpet hverandre... Jeg ble dumpet av typen og hadde det ganske tøft en stund, hun klaget hele tiden over typen og diverse helseproblemer hun har, så det har definitivt gått begge veier, men tipper hun ikke fremstiller det sånn.)

Det beste hadde vært om hun kunne oppføre seg likt mot de andre også, så de kan forstå. Av prinsipp vil jeg ikke snakke om henne til de vi studerer med, men det gjør nok hun.

Anonymous poster hash: e54bf...57f

[AnonymBruker]

Hjelp. Holder folk på sånn her på universitet også? Trodde man ble ferdig med sånt på ungdomsskolen? :/

Anonymous poster hash: 640f0...0e5

[AnonymBruker]

Hjelp. Holder folk på sånn her på universitet også? Trodde man ble ferdig med sånt på ungdomsskolen? :/

Anonymous poster hash: 640f0...0e5

Det trodde jeg også... Hun er snart 26...

Anonymous poster hash: e54bf...57f

[AnonymBruker]

Så kjipt. Blodigler er noe dritt... Men bare slutt å ta kontakt med henne og prioriter de andre i klassen. Så klarer du nok å komme deg inn igjen. Vær hyggelig mot henne og alt sånn (ikke lag drama), men ikke finn på ting med henne eller inviter henne med på ting lenger.

Anonymous poster hash: 89bab...6df

[septemberbrura]

Det finnes folk som holder på slik når de har passert både 30 og 40... Hev deg over det og finn deg nye venner.

[Gjest Kaffelattn]

Så utrolig ufint! Jeg tenkte denne atferden var mer ungdomsskolen.

Så synd for deg...du var grei og møter DEN psychojenten som trår over lik.

Et godt råd til en annen gang er å lytte til din magefølelse tidligere...samt du høres litt utnyttar ut; noe denne "bitchen" kan ha merket.

Forsøk å lære av det og gjør det bedre fremover!

[AnonymBruker]

Høres ut som en TYPISK manipulerende venninne, og da vil hun aldri forandre seg eller innse hvordan hun er.

Prøvde å ta det opp med min venninne (som er likedan), men da ble hun svært aggressiv og vennskapet "fadet ut" etter noen måneder. Hun snakker ihvertfall ikke med meg lengre, etter at jeg "gjennomskuet" henne. Nå har hun funnet en ny å manipulere tydeligvis.

Anonymous poster hash: 78ad0...87b

[AnonymBruker]

Begynte på mastergrad i høst, ble kjent med mange nye mennesker og invitert med på mye. Så var det en, som var litt utenfor, og hun gikk veldig inn for å bli kjent med akkurat meg, var intens og la mye beslag på meg. Jeg syntes det var hyggelig å ha fått en "bestevenninne", prioriterte henne og sørget for at hun fikk bli med på alt jeg ble invitert til, selv om en del andre syntes hun var litt rar.

Hva skjer nå? Alt har snudd seg. Hun har "tatt over" min plass på en måte, hun blir bedt og ikke jeg, og hun gjør ingen ting for å inkludere meg. Hun svarer ikke på hva som skjer i helgen hvis jeg spør, eller svarer veldig unnvikende. Jeg synes det er utrolig dårlig gjort, og kjenner ikke igjen henne. Hun virket litt usikker og klengete, ja, men jeg hadde aldri trodd hun skulle være en sånn som bare tenker på seg selv, og som gir faen i andre når hun selv har fått innpass.

Jeg er forbanna og såret, og angrer på at jeg brukte så mye tid på henne og på å inkludere henne. Forslag til hva jeg kan gjøre? Jeg vil ikke gå rundt og virke som en snurt fjortis, heller.

Anonymous poster hash: e8c92...77c

Jeg vet litt hvordan det der er! Begynte på en utdanning i høst samtidig som en perifer bekjent av meg. Vi søkte litt til hverandre i starten da vi ikke kjente noen. Hun ville tydligvis henge med jentegjengen i klassen og søkte hele tiden til dem, helt ok det, bare litt ekkelt at de satt å planla ting rett foran men uten å invitere meg. Ikke at jeg hadde spesielt lyst til å henge med dem men det handler om folkeskikk. Jeg fant mine egne folk å henge med i klassen og nå har hun bekjente av meg plutselig begynt å søke til de jeg henger med. Nå skal hun plutselig henge med dem. Sitter vi sammen og jeg skal fortelle noe så tar hun over og avslutter historien for meg slik at det blir "hennes vits" og henne folk ler av og synes er gøy. Hun overser meg ofte når vi alle er ilag ved å avbryte meg når jeg snakker eller bare later som om hun ikke hører meg, responderer ikke.

Jeg vet dette virker veldig barnslig og teit av meg å henge meg opp i men jeg har vært bort i slike mennesker før. Mange slike små ting de gjør, ubevisst eller bevisst, kun for å fremheve seg selv som utgjør til slutt veldig mye. Og jeg ender opp som regel alene.

Fatter ikke hva det er med slike mennesker. Jeg prøver så godt jeg kan å gi bæng men det er ikke alltid like lett så forstår deg kjempegodt, ts!

Ofte er det de samme folka som forårsaker drama og som ikke skjønner noenting hvorfor det skjer...

Anonymous poster hash: 20360...5bd

Venninnene deres høres manipulative ut. Ville prøvd å få litt avstand, slike folk suger gleden ut av en..

http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-2-taktikk-og-metode/

En side som har hjulpet meg mye med å hanskes med ei som er manipulativ. Hvis dere finner det interessant, ville jeg lest del 1 og del 3 også.

Anonymous poster hash: f17d4...ac3

[AnonymBruker]

Akkurat sånn er hun her også! Når jeg fikk henne med inn i gjengen, skulle hun alltid ta over historiene mine og være den morsomme. Ikke bare det, men når vi var flere som diskuterte kunne hun slenge irriterte, nedlatende kommentarer til det jeg sa, men var kjempesjarmerende mot alle andre. Jeg begynte å miste selvtilliten av det, følte meg dum rett og slett. Etter flere måneder med det der, spurte jeg på en forsiktig måte om hun var irritert på meg for noe, ettersom hun holdt på sånn. Da startet hun en stor krangel jeg ble helt sjokkert av, og har vært sur og unnvikende mot meg siden.

Og hun er veldig sånn at hun spiller på det å være så sårbar og uskyldig ellers. Kan lett se for meg at hun tar en veslevoksen tone ovenfor de nye vennene sine og sier at det er så vanskelig det med meg, og at hun ikke vet hva hun skal si når jeg tar kontakt, stakkars henne som har det så hardt, og så slitsom jeg er for at jeg spurte henne om hun var irritert for noe, og særlig etter "alt hun har gjort for meg" eller noe sånt, og at hun er så sliten av å hjelpe meg. (Vi har hvert vårt fag vi er gode i, og har hjulpet hverandre... Jeg ble dumpet av typen og hadde det ganske tøft en stund, hun klaget hele tiden over typen og diverse helseproblemer hun har, så det har definitivt gått begge veier, men tipper hun ikke fremstiller det sånn.)

Det beste hadde vært om hun kunne oppføre seg likt mot de andre også, så de kan forstå. Av prinsipp vil jeg ikke snakke om henne til de vi studerer med, men det gjør nok hun.

Anonymous poster hash: e54bf...57f

Jeg ville snakket litt om henne til de du kjenner best. Bare litt om hvordan du føler det, slik at de lettere kan se det selv. Og forsøk også å rett og slett unngå henne.

Anonymous poster hash: 89bab...6df

[Gjest Gjest]

Er jo bare å spørre dem rett ut om de ikke får nok oppmerksomhet når de begynner å ta over historier og skal være så morsomme. De andre i rundt en vil da faktisk se hva som skjedde da, for det er jo ikke god oppførsel og avbryte noen å ta over.

[Marie90]

Kan du invitere henne ut, bare dere to? (hun har nok behov for å hevde seg og vise seg frem foran andre og er kanskje mer avslappet hvis det bare er dere)

Fokuser på å ha det hyggelig og litt utpå kvelden, etter et par glass vin, kan du vennlig nevne at dere hadde det hyggelig i starten og du lurer litt på hva som har skjedd? Ikke vaer anklagende eller sur men si det som det er - dere var mye sammen i starten og nå virker det som hun unngår deg og ikke inkluderer deg.

Hvis hun går helt i selvforsvar som om hun ikke forstår hva du mener, kan du bringe frem et par eksempler.

Det er mulig hun ikke er en god venninne i det hele tatt, men hvis dere kjenner de samme menneskene og er i samme sosiale sirkel er det bedre å lose problemet enn å kutte henne av - blir jo vanskelig å se henne på fester el.l. dersom stemningen konstant er dårlig.