Ang. seksuelle overgrep og senvirkninger

[AnonymBruker]

Noen som har kunnskap om dette som kan gi råd?

Min mannlige samboer (26) ble utsatt for gjentatt seksuelt misbruk av sin mannlige tillitsperson på et barnehjem/institusjon da han var rundt 12 år. Familien hans vet ikke om dette. Han har kun sagt det til meg, og til noen få bekjente har det "gluppet ut" i fyllaprat. Han liker, forståelig nok, ikke å snakke om det, og han mener selv han ikke har noe behov for å snakke med psykolog o.l. for å bearbeide det som har skjedd.

Men jeg som samboer og som god kjenner av hans lynne og adferd, mener han kunne hatt godt av å pratet om dette. Fyren er ikke i balanse for fem øre. Han er rastløs, impulsiv, skeptisk, lager drama av bagateller, overreagerer og har kort lunte, sterkt sinne, kan bli voldelig, er i stadig angrep- & forsvarsposisjon, veldig redd for å ikke bli likt eller strekke til, snakker stadig om hvem sin "skyld" og "feil" noe er i konfliktdiskusjoner (veldig redd for å få skyldfølelse for noe), har vært kriminell og rusavhengig og på avrusning flere ganger i ungdomstiden, har tidligere utsatt MEG for seksuelle overgrip når han har vært sint og har en merkelig seksuell adferd. (Mulig det er en manneting å sitte å klø seg på tissen når han ser på TV, men synes han gjør det i ekstrem grad. Vi kan sitte å holde på med dagligdagse ting i stua, og plutselig når jeg ser på han sitter han bare å leker med sin erigerte penis. Ikke nødvendigvis for han vil ha utløsning og er direkte kåt, men sånn som andre tuller med håret eller tvinner tomler... Noen ganger ender det i onani for utløsning, andre ganger ikke. Jeg er blitt så vant at jeg bryr meg egentlig ikke om det, men det slår meg litt at jeg kanskje er blitt litt blind for hva som er normalt og ikke. Kan denne adferden komme av det seksuelle overgripet han opplevde? (Han har også innen han var 18 år ligget med 20 jenter og han hadde ikke følelser for noen av dem.)

Han har kompiser, men ingen nære venner. Han har vanskelig for å holde på yrker, vanskelig for å være "voksen" selv om han ønsker.

Han sier også at han ikke er bitter for ting han opplevde i barndommen. Han har ADHD-diagnose og har blitt behandlet en del urettferdig og misforstått oppgjennom tiden av lærere, elever og familie. Men han sier som sagt at det ikke preger ham i dag.

Jeg tror det gjør det... For folk som har akseptert fortiden og slått seg til ro mentalt, de sier ikke at de blir glade når folk som har gjort en vondt dør, og de oppfører seg nok mye mer "lunt" og jevnt. Denne personen er paranoid og mistenksom, eier ikke selvironi og har dårlige sosiale antenner. Han er "godartet"/mener godt og har et godt hjerte - men han har vondt i det.

Jeg kunne kanskje fortsatt i det uendelige av beskrivelser og hendelser. For meg er det ingen tvil at han har en eller annen forstyrrelse.

Noen med erfaringer innen psykiatri/psykologi eller seksuelle overgrep? Hvordan kan man inspirere noen til å innse at de trenger hjelp?

Anonymous poster hash: 3adb4...312

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden er du sammen med en som begår seksuelle overgrep mot deg?

Anonymous poster hash: dae42...6a1

[Gjest Blomst83]

Jeg vet at dette ikke er det svaret du vil ha,men det er ikke noe du kan gjøre. Vil han ikke ha hjelp,så vil han ikke. Men det jeg reagerte mest på i innlegget er at han har utsatt det for seksuelle overgrep,så jeg lurer vel på hvordan det går med deg jeg...?

[AnonymBruker]

Jeg skulle egentlig skrive på slutten at jeg ikke ønsket svar som omhandlet meg og hvorfor jeg er sammen med ham, men jeg visket det ut fordi jeg tok sjansen på at folk ville fokusere på problemstillingen. Å diskutere meg og hvorfor jeg er sammen med han er ikke saken her og nå. (Men takk for omtanken, Blomst. Det går bra med meg. Jeg er en sterk person. )

Nei, det går nok ikke an å tvinge noen til å motta hjelp. Han er begynt å gå til sinnemestring hos en psykolog, men han snakker om alt annet enn overgripene. Positivt at han ønsker hjelp til endringer, men jeg tror ikke personer kan få en helt ekte ro i seg ved å fortrenge ekle hendelser. Å våge å kjenne på følelser man overser, mener jeg er steg 1 til å kunne leve i harmoni med seg selv.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

[AnonymBruker]

Jeg skulle egentlig skrive på slutten at jeg ikke ønsket svar som omhandlet meg og hvorfor jeg er sammen med ham, men jeg visket det ut fordi jeg tok sjansen på at folk ville fokusere på problemstillingen. Å diskutere meg og hvorfor jeg er sammen med han er ikke saken her og nå. (Men takk for omtanken, Blomst. Det går bra med meg. Jeg er en sterk person. )

Nei, det går nok ikke an å tvinge noen til å motta hjelp. Han er begynt å gå til sinnemestring hos en psykolog, men han snakker om alt annet enn overgripene. Positivt at han ønsker hjelp til endringer, men jeg tror ikke personer kan få en helt ekte ro i seg ved å fortrenge ekle hendelser. Å våge å kjenne på følelser man overser, mener jeg er steg 1 til å kunne leve i harmoni med seg selv.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

Du kan ikke gjøre jobben for samboeren din. Dessuten synes jeg det er skremmende at du bagatelliserer at han har misbrukt deg seksuelt.

Anonymous poster hash: dae42...6a1

[Gjest Blomst83]

Jeg skulle egentlig skrive på slutten at jeg ikke ønsket svar som omhandlet meg og hvorfor jeg er sammen med ham, men jeg visket det ut fordi jeg tok sjansen på at folk ville fokusere på problemstillingen. Å diskutere meg og hvorfor jeg er sammen med han er ikke saken her og nå. (Men takk for omtanken, Blomst. Det går bra med meg. Jeg er en sterk person. )

Nei, det går nok ikke an å tvinge noen til å motta hjelp. Han er begynt å gå til sinnemestring hos en psykolog, men han snakker om alt annet enn overgripene. Positivt at han ønsker hjelp til endringer, men jeg tror ikke personer kan få en helt ekte ro i seg ved å fortrenge ekle hendelser. Å våge å kjenne på følelser man overser, mener jeg er steg 1 til å kunne leve i harmoni med seg selv.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

Jeg er selv utsatt for overgrep,og jeg gikk maaange år i terapi før jeg var klar for å ta fatt i den problematikken. Jeg pratet også da om alt mulig annet,så jeg tror du nå bare må ha fokus på at han faktisk tar fatt i sinne sitt. Det er jo et skritt i riktig retning.Kanskje neste skritt for han vil være overgrepene.

Men du.... Jeg synes ikke du burde bagatelisere det han gjorde mot deg. Selv den sterkeste person kan bli preget av noe sånt. Og selvom det går bra nå vet du aldri.

Endret 30. mars 2014 av Blomst83

[AnonymBruker]

Det er ikke bagatellisering, Anonym. Det er bare mulig. Noen har sterkere psyke enn andre og er flinke til å bearbeide og forholde seg til ting, mens andre knekker sammen. Det er greit og forståelig at du synes det er skremmende at noen har denne evnen til å komme seg videre. Det har for meg vært mer skremmende om jeg lot den type voldserfaring styre mitt liv. Jeg har ansvar for mine egne følelser og lar meg ikke knekke av slikt. Men om jeg hadde vært 16 og ikke 30 og en god porsjon livserfaring når det skjedde, så hadde det kanskje vært noe annet.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Jeg slukte all informasjon jeg kunne på nett om emnet da jeg fikk vite det. Det står egentlig mest om jenter og ikke så mye om menn. Jeg tror mennesker reagerer forskjellig. Jeg leste om kvinner som blir utsatt for overgrep at de enten blir veldig seksuelle og kanskje også lite kritiske, mens andre igjen blir helt omvendt og får problemer med sex. Jeg regner med at det finnes dem som ikke bare er i hver ende av skalaen også.

Jeg kjenner igjen det du sier om at personen henger litt igjen i barndommen/ungdomstiden og ikke er helt voksen.

Rus tror jeg nok det er vanlig å ty til.

Mest av alt er det viktig å formidle til personen at det ikke er deres skyld at de opplevde overgrepet. At det er overgriperen som er syk, uansett hva som skjedde.

(Overgripere kan ofte få offeret med på "leken" og når offeret opplever "nytelse"/at det kjennes godt under overgrepet får offeret skyldfølelse og kan begynne å skylde på seg selv for at overgrepet skjedde.)

Jeg tror ikke du kan få formidlet det nok at det ikke er personen som har opplevd overgrep sin skyld. Du kan ikke tvinge kjæresten din til å søke hjelp, kanskje han har bearbeidet det. Kanskje han ikke orker tippe opp i det. Kanskje han er skeptisk til autoritetspersoner? Vi kan bare spekulere.

Husker jeg var veldig lei meg på kjæresten min sine vegne når han fortalte meg det. Han fortalte ikke alt på en gang, det kom i "porsjoner".

Etterhvert begynte han å snakke mer åpent om det. Det er veldig fint han har deg og at han stoler så mye på deg til at han tør snakke med deg om dette.

Men jeg må si at det er ikke bra at du har opplevd seksuelle overgrep fra han, er det alvorlig? Bare det alene er jo dumpegrunn. Da må du ikke se deg blind på det han har opplevd for han har ingen rett til å gjøre slikt mot deg selv om han har opplevd noe forferdelig selv.

Anonymous poster hash: d99e2...999

[AnonymBruker]

Det er ikke bagatellisering, Anonym. Det er bare mulig. Noen har sterkere psyke enn andre og er flinke til å bearbeide og forholde seg til ting, mens andre knekker sammen. Det er greit og forståelig at du synes det er skremmende at noen har denne evnen til å komme seg videre. Det har for meg vært mer skremmende om jeg lot den type voldserfaring styre mitt liv. Jeg har ansvar for mine egne følelser og lar meg ikke knekke av slikt. Men om jeg hadde vært 16 og ikke 30 og en god porsjon livserfaring når det skjedde, så hadde det kanskje vært noe annet.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

Du er samboer med en som har misbrukt deg seksuelt. Han kan finne på å gjøre dette igjen. Han kan faktisk, i verste fall, gjøre dette mot deres eventuelle fremtidige barn. Mange som har blitt misbrukt i barndommen blir misbrukere selv i voksen alder. Han har allerede misbrukt deg.

Hvorfor vil du være i dette forholdet? Du kan ikke redde samboeren din, han må gjøre jobben selv.

Anonymous poster hash: dae42...6a1

[Medusa13]

trist å si det, men jeg tror ikke det finnes noen ting du kan gjøre for å få fyren normal. Kunne selvfølgelig blitt dopet ned på medisiner slik at han satt der som en grønnsak, men å bli frisk... nope....

[AnonymBruker]

trist å si det, men jeg tror ikke det finnes noen ting du kan gjøre for å få fyren normal. Kunne selvfølgelig blitt dopet ned på medisiner slik at han satt der som en grønnsak, men å bli frisk... nope....

Hva får deg sikker på det?

Interessant med forskjellige syn og tanker om dette.

Denne personen angriper ikke barn. Han avskyr pedofile og vondskap mot barn. Men autoritetspersoner og tillitspersoner i helsevesen er han skeptisk til, forståelig nok...

Jeg kan ikke ramse opp alt som gjør at jeg vil være i dette forholdet. Vi har forresten barn også. (Vi går i terapi sammen pga. hans korte lunte i diskusjoner, og pga. hans tidligere voldelige hendelser og årsaken til dem. (Voldsutbrudd har ikke skjedd de senere år, men siden vi har et barn sammen er volden blitt nevnt i terapien med barnevernet tilstede. Slik at jeg har en slags garanti om han skulle utøve fysisk vold i hjemmet. Om det skjer, så flytter jeg og barnet. Man må ha nulltoleranse for slikt når man har et barn. Heldigvis er ikke det et problem for oss, men "problem nok" at han er så fryktelig humørsyk.)

Interessant å se at noen automatisk mener at folk som har blitt voldtatt må føle skyld og skam og offerrolle. Det er nettopp pga. slike holdninger at mange voldtatte ikke blir trudd i sakene sine fordi de ikke reagerer slik samfunnet forventer at dem skal reagere. Blir ikke livet ditt ødelagt og du livredd fyren, ja da lyver du nok om voldtekten. Jeg synes det er flott at folk har evne til å komme seg gjennom ting. Det er klart jeg er sint og jeg har vært på nippet til å dra flere ganger, men de gode samtalene og det vi lærer om og av hverandre har veid opp til alt det.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

[AnonymBruker]

Interessant å se at noen automatisk mener at folk som har blitt voldtatt må føle skyld og skam og offerrolle. Det er nettopp pga. slike holdninger at mange voldtatte ikke blir trudd i sakene sine fordi de ikke reagerer slik samfunnet forventer at dem skal reagere. Blir ikke livet ditt ødelagt og du livredd fyren, ja da lyver du nok om voldtekten. Jeg synes det er flott at folk har evne til å komme seg gjennom ting. Det er klart jeg er sint og jeg har vært på nippet til å dra flere ganger, men de gode samtalene og det vi lærer om og av hverandre har veid opp til alt det.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

Jeg har selv blitt voldtatt og mener absolutt ikke at man skal føle skyld og skam etter noe slikt. Jeg lever fint etter overgrepet. Vennligst ikke tillegg meg meninger jeg ikke har ytret.

Det som er skremmende her er at du har blitt voldtatt av mannen du har barn sammen med og at du faktisk sitter og forsvarer handlingen. I tillegg har du fortsatt samlivet med ham. Uansett om man klarer seg fint etter en voldtekt så skurrer det at du fortsatt bor med denne mannen. Jeg tror ikke du ser situasjonen klart i det hele tatt.

Anonymous poster hash: dae42...6a1

[Medusa13]

Hva får deg sikker på det?

Interessant med forskjellige syn og tanker om dette.

Denne personen angriper ikke barn. Han avskyr pedofile og vondskap mot barn. Men autoritetspersoner og tillitspersoner i helsevesen er han skeptisk til, forståelig nok...

Jeg kan ikke ramse opp alt som gjør at jeg vil være i dette forholdet. Vi har forresten barn også. (Vi går i terapi sammen pga. hans korte lunte i diskusjoner, og pga. hans tidligere voldelige hendelser og årsaken til dem. (Voldsutbrudd har ikke skjedd de senere år, men siden vi har et barn sammen er volden blitt nevnt i terapien med barnevernet tilstede. Slik at jeg har en slags garanti om han skulle utøve fysisk vold i hjemmet. Om det skjer, så flytter jeg og barnet. Man må ha nulltoleranse for slikt når man har et barn. Heldigvis er ikke det et problem for oss, men "problem nok" at han er så fryktelig humørsyk.)

Interessant å se at noen automatisk mener at folk som har blitt voldtatt må føle skyld og skam og offerrolle. Det er nettopp pga. slike holdninger at mange voldtatte ikke blir trudd i sakene sine fordi de ikke reagerer slik samfunnet forventer at dem skal reagere. Blir ikke livet ditt ødelagt og du livredd fyren, ja da lyver du nok om voldtekten. Jeg synes det er flott at folk har evne til å komme seg gjennom ting. Det er klart jeg er sint og jeg har vært på nippet til å dra flere ganger, men de gode samtalene og det vi lærer om og av hverandre har veid opp til alt det.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

Jeg mente IKKE at en person som har vært utsatt for voldtekt skal føle skyld og skam, men med de personlighetstrekk du beskrev denne typen med

"Fyren er ikke i balanse for fem øre. Han er rastløs, impulsiv, skeptisk, lager drama av bagateller, overreagerer og har kort lunte, sterkt sinne, kan bli voldelig, er i stadig angrep- & forsvarsposisjon, veldig redd for å ikke bli likt eller strekke til, snakker stadig om hvem sin "skyld" og "feil" noe er i konfliktdiskusjoner (veldig redd for å få skyldfølelse for noe), har vært kriminell og rusavhengig og på avrusning flere ganger i ungdomstiden, har tidligere utsatt MEG for seksuelle overgrip når han har vært sint og har en merkelig seksuell adferd."

høres ut som et langt lerret å bleke for å få "frisk". Her skal det nok langt mer enn samtaleterapi til for normal fungering. Bra iallefall at barnevernet er inne i bildet her. Er det slik du skrev i HI så er det langt fra sunt for et barn og vokse opp med en så utagerende personlighet. Du bør tenke på deg selv og ungen, og ikke på ham. Visst er det flott om folk kommer seg opp og på beina etter overgrep, så lenge det ikke innebærer at andre må ta støyten for det som en gang skjedde.

[Medusa13]

Jeg har selv blitt voldtatt og mener absolutt ikke at man skal føle skyld og skam etter noe slikt. Jeg lever fint etter overgrepet. Vennligst ikke tillegg meg meninger jeg ikke har ytret.

Det som er skremmende her er at du har blitt voldtatt av mannen du har barn sammen med og at du faktisk sitter og forsvarer handlingen. I tillegg har du fortsatt samlivet med ham. Uansett om man klarer seg fint etter en voldtekt så skurrer det at du fortsatt bor med denne mannen. Jeg tror ikke du ser situasjonen klart i det hele tatt.

Anonymous poster hash: dae42...6a1

Jeg tror denne var mynta på meg

[AnonymBruker]

Jeg tror denne var mynta på meg

Mulig, men virker som om TS henvender seg til alle som deltar i tråden.

Det er uansett ikke holdbart å bo med en mann som er slik TS beskriver samboeren sin. Du har rett i at det må intensiv terapi til og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor TS vil fortsette samlivet med ham.

Hun beskriver ham som voldelig, oppfarende, han har voldtatt henne (…) og han nekter å ta imot hjelo for problemene sine. Jeg er også glad for at barnevernet er inne i bildet. Jeg håper bare at TS har vett nok til å tenke på seg selv og barnet. Slik situasjonen er nå ofrer hun barnets oppvekstmiljø fordi hun ikke flytter fra samboeren sin.

Ekkel tråd å lese.

Anonymous poster hash: dae42...6a1

[AnonymBruker]

Jeg har selv blitt voldtatt og mener absolutt ikke at man skal føle skyld og skam etter noe slikt. Jeg lever fint etter overgrepet. Vennligst ikke tillegg meg meninger jeg ikke har ytret.

Det som er skremmende her er at du har blitt voldtatt av mannen du har barn sammen med og at du faktisk sitter og forsvarer handlingen. I tillegg har du fortsatt samlivet med ham. Uansett om man klarer seg fint etter en voldtekt så skurrer det at du fortsatt bor med denne mannen. Jeg tror ikke du ser situasjonen klart i det hele tatt.

Anonymous poster hash: dae42...6a1

Jeg tillegger ikke deg meninger, og siden du er anonym så behøver du heller ikke bli personlig. Det jeg sa var en kommentar til at enkelte tror jeg bagatelliserer hans overgrip.

Man bagatelliserer ikke overgripet selv om man fortsatt lever med personen.

Man forsvarer ikke handlingen selv om man fortsatt lever med personen.

Du tror ikke jeg ser situasjonen klart i det hele tatt, sier du. Det har du ingen forutsetninger for å tro da du ikke kjenner meg og min personkarakter. Du snakker bare utifra din egen måte å forstå på. Husk at det man selv ikke fatter, betyr ikke at ikke kan fattes og evnes til av andre. Men tro og anta hva du vil.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

[Medusa13]

Mulig, men virker som om TS henvender seg til alle som deltar i tråden.

Det er uansett ikke holdbart å bo med en mann som er slik TS beskriver samboeren sin. Du har rett i at det må intensiv terapi til og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor TS vil fortsette samlivet med ham.

Hun beskriver ham som voldelig, oppfarende, han har voldtatt henne (…) og han nekter å ta imot hjelo for problemene sine. Jeg er også glad for at barnevernet er inne i bildet. Jeg håper bare at TS har vett nok til å tenke på seg selv og barnet. Slik situasjonen er nå ofrer hun barnets oppvekstmiljø fordi hun ikke flytter fra samboeren sin.

Ekkel tråd å lese.

Anonymous poster hash: dae42...6a1

Jepp.. jeg kunne ikke vært mer enig.

[Medusa13]

Jeg tillegger ikke deg meninger, og siden du er anonym så behøver du heller ikke bli personlig. Det jeg sa var en kommentar til at enkelte tror jeg bagatelliserer hans overgrip.

Man bagatelliserer ikke overgripet selv om man fortsatt lever med personen.

Man forsvarer ikke handlingen selv om man fortsatt lever med personen.

Du tror ikke jeg ser situasjonen klart i det hele tatt, sier du. Det har du ingen forutsetninger for å tro da du ikke kjenner meg og min personkarakter. Du snakker bare utifra din egen måte å forstå på. Husk at det man selv ikke fatter, betyr ikke at ikke kan fattes og evnes til av andre. Men tro og anta hva du vil.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

uansett er det åpenbart at dette er personlighetstrekk som et barn skal skjermes for 100 %. Forøvrig er vi alle anonyme her, selv om vi bruker et nicknavn.

Endret 30. mars 2014 av Karilka

[AnonymBruker]

Ja, jeg svarer som regel flere på en gang.
Det er feil at han nekter å ta i mot hjelp, det er bare overgripene han ikke vil snakke om. Han tar i mot hjelp for den delen av ADHD-en som han sliter mest med, og for bearbeidelser av mange ting fra fortiden som har gjort han sint. Det jeg mener med at han ikke er i balanse er denne stadige angrip/forsvarsposisjonen, overreaksjoner, depresjoner, redd for å få skylden for noe, redd for kritikk.
Der jeg er en følelsesmessig fri person som ikke er redd for å snakke om noe, føle noe, ikke redd for kritikk osv. så er han helt motsatt. Samtalene hjelper heldigvis.
Jeg tenker at å få løst ordentlig opp i følelsesmessige mentale blokkeringer så føler man seg bedre til sinns. Han har jo allerede tatt et stort skritt med å åpne seg om mye rart, noe som enkelte sta menn aldri vil gjøre (!), Men jeg tenker fremdeles at den største proppen kan ligge i opplevelsene med denne pedofile mannen. At det kan være det siste som skal til for å klare å slappe helt av og få det helt bra. Nei, jeg kan ikke tvinge han til å snakke om det, men det kan være inspirerende å lese om folk som har erfart det.

Anonymous poster hash: 3adb4...312

[AnonymBruker]

Joda, veldig saklig og kalle meg drittkjerring.
Hva utsettes barnet for ved at han har en voldelig fortid?
Kjenner du bare perfekte mennesker som ikke har problemer? Det er nutiden som teller, ingen oppvekstmiljø blir ofret, slik noen nevner her. Så lenge det ikke er vold i hjemmet så har ikke fortiden noe å gjøre med det nye livet.

Anonymous poster hash: 3adb4...312