han forstår ikke og gjorde det slutt

[AnonymBruker]

Det ble en forferdelig krangel fordi han sier at jeg ikke prioriterer han nok for tiden. Sanhheten er at jeg alltid har satt han først, men følte at jeg mistet meg selv. Skjønte at han alltid satte barnet sitt først og opplevde å være alene i et forhold. Nå som barnet har flyttet et godt stykke unna og han har mindre samvær har han mer tid. Jeg har lagt om helt og er mye mer med familien enn før. I tillegg har jeg prioritert karriere før barn siden han ikke har hatt mye å tilby samtidig som det han har hatt har vært øremerket barnet. I hans øyne er jeg en selvopptatt kjæreste som krever mer enn det han kan gi. Da jeg sa at han setter barnet først og at jeg derfor har fylt fritiden min med ting og jobbsøking som gir meg noe. Han blir sint og sier at hans barn ikke skal sammenlignes med mine " teite" fritidsyssler. Jeg sa at han må kutte ut å bruke det kortet i krangel. Da sier han at barnet heller ikke er noe kort. Greit. Jeg sa da at jeg ikke har barn, men forstår at jeg må være 2. prioritet, men at også han må skjønne at jeg må ha et liv. At jeg kun prøver å finne en balanse som gjør meg lykkelig og at jeg beklaget at det ble lite tid til han i det siste. Da ila han meg skylden fordi jeg ikke ønsket barn. Det er ikke at jeg ikke ønsker barn, jeg er faktisk livredd for å ikke få barn, men at han ikke har noe å tilby oss som familie. Han har knapt økonomi til et barn, så hvordan kan han ønske seg flere nå og da vi begge gikk arbeidsledige? Dette sa jeg til han. Da fortalte han meg at jeg fikk finne meg en rik mann som kan tilby meg alt jeg ønsker meg. Dette 5 år etterpå! Blir så lei meg. Han forstår virkelig ikke hvilken virkelighetvi lever i. Jeg sa til han at han lever i en fantasiverden hvor han bare forlanger uten å gjøre noe for det. Han gjorde det slutt. Han har virkelig vært blakk siden jeg møtte han. Jeg er villig til å strekke meg langt, men det at han skal kunne prioritere barnet, mens jeg skal sitte å se på uten å kjempe for min egen og karriere og vår framtid er totalt urettferdig. Dette ser han ikke.

Anonymous poster hash: 330c2...a01

[Gjest HappyWaffle]

du må nå vel i det minste få lov til å ha ditt eget liv??? å hva skader det han når du gjør dine ting når han er med barnet?? han må vokse opp.... ærlig talt

[AnonymBruker]

Jeg forsto ikke hele sammenhengen her - hva var det som hadde skjedd for 5 år siden?

Det er kanskje til det beste at det er slutt, selv om det er du som har grunn til å slå opp, ikke han.

Anonymous poster hash: 08416...8f4

[AnonymBruker]

Han ser barnet mindre, derfor han har mer yid til overs nå. Men siden han brukte mye tid med barnet før og ville ha en del alenetid med barnet, ble det til at jeg fikk meg nye fritidssyssler og ble mer karrierebevisst da jeg virkelig innså at det var han og barnet, og han og meg. Jeg forsto at det lille han tjener går til barnet før enn det går til vårt felles mål. Jeg kjører ikke helt ego, men innså at jeg ga langt mer enn det andre gjorde i tilsvarende forhold. Nå, når han før ville vært med barnet, er han hjemme og kjeder seg. Han maser på meg og mener nå at jeg er en egoist som setter han som siste prioritet. Jeg har ikke gjort annet enn å fortsette med de fritidsaktivitetene jeg gjorde da han var travelt opptatt med barnet.ts

Anonymous poster hash: 330c2...a01

[Gjest Blondie65]

Good ridance sier jeg. Vær glad for at du nå kan gå videre.

[AnonymBruker]

Da jeg i dag var på utstilling med ei barndomsvenninne og sa at han ikke hadde noen grunn til å bli sur, fordi jeg alt for mange ganger har sittet alene når han gar vært med barnet på forestillinger osv. fikk jeg høre at en utstilling ikke kan sammenlignes med et barn. Jeg er tom for argumenter, får han ikke til å forstå. Er ikke flink til å legge det frem også blir det bare til at jeg er slem og fæl. Han følte seg berettiget fordi han tross alt har barn. Hvilke dame sitter på pinner for en mann og planlegger liv og fremtid rundt hans samværs-timeplan.

Anonymous poster hash: 330c2...a01

[Hulderen]

Dere er i hver deres verden. Det er like greit at det ble slutt.

Det er ikke rart at du bygde opp ditt eget liv, når han var opptatt med aktiviteter med barnet sitt. Men jeg skjønner at han nå er skuffet over at du ikke ønsker å være mer sammen med ham, nå som han har mer tid å tilby. Det virker som det er viktigere for deg å pleie din egentid enn å pleie forholdet. Når det er så viktig for deg å dmonstrere at du har et eget liv uten ham, så ville dere bare vokst fra hverandre.

Et viktig tips til deg: Når du går inn i et nytt forhold, velg deg en mann uten barn. Og jobb med å finne felles interesser og aktiviteter. Hvis ikke du gjør det, passer du bedre som singel.