Hvordan komme over en uten å fått en -avslutning-?

[AnonymBruker]

Hvordan kan man best komme over en uten at man har fått en avslutning eller closer (om det skrives sånn) på noen måte? Har ikke hørt fra han på lenge og regner med han ikke vil ha noe med meg å gjøre. Har hatt følelser for han siden tenårene, det er nesten halve livet mitt! Så dette er ikke noe jeg tar lett på. Skjønner det er på tide å gå videre, men jeg vet om han hadde ringt meg i morgen hadde jeg hoppet rett i armene hans. Jeg eier ikke styrke til å bare ta et valg å gå videre.

Jeg trenger en avslutning! Men han vil ikke gi meg det. Har ringt og sendt melding tilsammen 3 ganger de siste månedene og mener at dette kan ikke sees på som mas. Ga han en siste sjanse (så og si) da jeg skrev at jeg ville gå videre og ville at vi skulle ta en prat. Siste gang jeg tok kontakt er flere uker siden, har ikke hørt noe . Jeg aner ikke engang om han er sint/såret eller om han er likegyldig.

Har forsøkt å slette alle bilder og ting jeg har fått eller som minner meg om han. Men ender med å gjenopprette bildene og bare gjemme tingene lenger bak i skapet. Jeg ønsker en full renselse og bli ferdig, men aner ikke hvordan?!

Alt han har behøvd å gjøre er å sende meg ei melding, slik at jeg VET.

Hva gjør jeg, noen som har kommet seg videre uten en skikkelig avslutning? Vi er voksne btw.

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

[Marie90]

Bare akseptere at vi får ikke alltid avslutning på ting. Det var dette en venninne av moren min sa til meg da jeg var yngre - du må laere deg å gi deg selv en avslutning. Akseptere at det er over, kutte ut vedkommende, gi det tid og vite at du kan finne en ny.

Du kan kun kontrollere deg selv, ikke ham. Du vet han ikke er interessert. Et fravaer av svar er også et svar. Så lenge du vet han ikke vil noe mer betyr det egentlig ikke noe om han er sint eller likegyldig - men du kan regne med likegyldig ettersom han ikke tar kontakt, ikke engang for å kjefte eller prate.

Det vil vaere flere scenario i lopet av livet - en venn forsvinner, man får sparken og mister kollegene, noen doer - og du vil ikke sitte igjen med alle svarene eller en skikkelig "closure". Du må laere å knyte enden på tråden selv.

[AnonymBruker]

Bare akseptere at vi får ikke alltid avslutning på ting. Det var dette en venninne av moren min sa til meg da jeg var yngre - du må laere deg å gi deg selv en avslutning. Akseptere at det er over, kutte ut vedkommende, gi det tid og vite at du kan finne en ny.

Du kan kun kontrollere deg selv, ikke ham. Du vet han ikke er interessert. Et fravaer av svar er også et svar. Så lenge du vet han ikke vil noe mer betyr det egentlig ikke noe om han er sint eller likegyldig - men du kan regne med likegyldig ettersom han ikke tar kontakt, ikke engang for å kjefte eller prate.

Det vil vaere flere scenario i lopet av livet - en venn forsvinner, man får sparken og mister kollegene, noen doer - og du vil ikke sitte igjen med alle svarene eller en skikkelig "closure". Du må laere å knyte enden på tråden selv.

Takk for svar! Problemet med å ikke få en avslutning er at man innerst inne lever i håpet om å få høre fra han igjen. Og kanskje bare involvere seg halvhjertet til noen andre i påvente av at han dukker opp. Jeg vet faktisk ikke om han er interessert eller ikke, da han var såret og sint sist vi hadde kontakt. "Silent treatment" har vært hans greie, men denne gangen vet jeg ikke om det er stille for godt. Men det har aldri gått så lang tid som dette, og ikke så alvorlig heller før.

Jeg mener også at fravær av svar også er et svar, men dette har han gjort før. Ikke vil han prate eller noe, før han kommer luskende tilbake. Men denne gangen har det gått måneder!

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

[Sylvari]

Nå må du bite tenna sammen og ta ansvar for deg selv.

Slutt å sende meldinger, slutt å ring, slett nummeret, slett bildene permanent...eventuelt få noen til å gjøre det for deg. Han kommer ikke til å gi deg en avslutning, og det må du bare innfinne deg med.

[lykketroll:)]

Jeg hadde også stort behov for å få avsluttet ting med en, sånn at jeg faktisk visste det ikke kunne bli noe. Liker ikke følelsen av å ikke vite. For meg hjalp det å finne seg en ny flørt, da fikk jeg noe annet å tanke på. Trodde jeg aldri ville gjort noe sånt, men det fungerte for meg. Og om han ville hatt meg likevel, jaja, synd for han. hehe. Nå ble det ikke noe mellom meg og han nye den gang heller.

[AnonymBruker]

Da blir det å bare involvere seg halvveis, for jeg tenker på han fra morgen til kveld. Jeg hadde nok ikke likt om noen hadde brukt meg på en sånn måte. Om ikke jeg fikk ordentlig følelser og ville satse så klart.

Er det noen andre som har opplevd det samme, eller har innspill?

ts

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

[AnonymBruker]

Vil du egentlig drømme om noen som ikke engang bryr seg nok om deg til å gi deg en god avslutning? Det er jo selve tegnet på at man har med en idiot å gjøre

Vær like egoistisk selv, så skal du se at han kommer krypende. Og da ser du hvor patetisk han egentlig er. For det er bare patetiske folk som ignorerer andre.

Anonymous poster hash: 55bae...18b

[AnonymBruker]

Opplever det samme nå.. Vet det egentlig er over men sitter og venter på melding. Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre. Alle sier at jeg ikke skal tenke mer på han, men det er så utrolig mye lettere sagt enn gjort!!

Anonymous poster hash: 4a4a9...979

[AnonymBruker]

Til deg lengre opp; ja når jeg er forbannet tenker jeg som så at han er ikke verdt det. Virkelig ikke verdt det. Hadde han brydd seg om meg, hadde han ville tatt en av de sjansene jeg har bydd han. Jeg fortjener bedre osv. Men så kommer jeg i det sentimentale hjørnet hvor jeg er villig til å ofre alt for å gi det en sjanse.

Til deg over; "godt" å vite det er flere der ute. Men å si det bare er å glemme han viser bare hvor stor avstand det kan være mellom fornuft og følelser. For følelsen vi kjenner på er sterke! Lett å si for folk som står utenfor.

ts

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

[AnonymBruker]

Flere som har noen råd eller innspill?

TS

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

[Marie90]

Til deg over; "godt" å vite det er flere der ute. Men å si det bare er å glemme han viser bare hvor stor avstand det kan være mellom fornuft og følelser. For følelsen vi kjenner på er sterke! Lett å si for folk som står utenfor.

ts

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

De aller fleste har vaert i liknende situasjoner. Nesten alle har opplevd avvisning, ignorering, sterke folelser osv.

Når noen sier at du skal slutte å ta kontakt så er det lett for deg å si at det er lett for oss å si. Folk sier det ikke fordi de er ignorante. De sier det fordi det er sannheten.

Ingen har sagt at det var lett. Var det lett ville ikke folk slitt med dating store deler av livet.

[AnonymBruker]

De aller fleste har vaert i liknende situasjoner. Nesten alle har opplevd avvisning, ignorering, sterke folelser osv.

Når noen sier at du skal slutte å ta kontakt så er det lett for deg å si at det er lett for oss å si. Folk sier det ikke fordi de er ignorante. De sier det fordi det er sannheten.

Ingen har sagt at det var lett. Var det lett ville ikke folk slitt med dating store deler av livet.

Jeg takket jo for svaret jeg fikk fra deg og har reflektert over det. Men hadde vært fint å fått svar fra andre i samme situasjon også, som kanskje også hadde noen andre tips å komme med.

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

[Marie90]

Jeg takket jo for svaret jeg fikk fra deg og har reflektert over det. Men hadde vært fint å fått svar fra andre i samme situasjon også, som kanskje også hadde noen andre tips å komme med.

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

Jeg har også vaert i samme situasjon. Kanskje noen andre kan si noe annet som trostende ord, men det er ikke andre alternativer enn å akseptere situasjonen slik den er.

[AnonymBruker]

Jeg har også vaert i samme situasjon. Kanskje noen andre kan si noe annet som trostende ord, men det er ikke andre alternativer enn å akseptere situasjonen slik den er.

Ja er vel ikke annet å gjøre, men vanskelig å se for seg at man kommer seg videre.

ts

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

[Sylvari]

Ja er vel ikke annet å gjøre, men vanskelig å se for seg at man kommer seg videre.

ts

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

Skjønner det er vanskelig, men ta en dag om gangen.

[Tarantula]

Sett en strek, hold deg unna. Er han ikke interessert, så er han ikke det, og innerst inne vet du at du heller ikke vil ha en som ikke er interessert i deg.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en rolle som kanskje ligner litt på mannen i det omtalte forholdet.

Som forsøkte å gjøre det slutt, men hun ville ikke forstå og mente at mine grunner ikke holdt. En uendelig diskusjon om hva jeg hadde gjort og sagt og hvorfor vi burde fortsette som ikke førte noe sted.

Så da ble det bare å stoppe og la henne sitte der med sine "ubesvarte spørsmål".

Du sier at han bare trenger å sende deg en melding, slik at du VET. Er du sikker på at det ville være nok til at du slår deg til ro med at det er slutt, og slutter å håpe på at han ombestemmer seg?

Kanskje han holder seg unna fordi han mener at han har gitt deg en avslutning?

Anonymous poster hash: 64417...409

[Aryamili]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, TS. Det er en utrolig vond situasjon å være i, jeg prøvde også å si til fyren at dersom han bare kunne si "det blir ikke oss", så skulle jeg slutte å "mase" (han sa forøvrig at jeg ikke maste, men jeg følte det sånn). Han kuttet også plutselig ut å svare, og jeg var knust og ville ha svar. Jeg gav ham også et ultimatum, og han valgte å ignorere meg. Så jeg kontaktet ham ikke mer. Hørte ikke fra ham før flere år senere, da han innrømmet at han hadde vært feig og redd og muligens gjort en tabbe (vi hadde lenge hatt mye frem og tilbake, og litt rare følelser for hverandre). Innen da hadde jeg gått videre, og var sikker på at jeg var over ham. Nå har det skjedd noen ting omkring ham som gjør at jeg får høre om ham fra bekjente, så noen av minnene kommer tilbake og jeg har "mareritt" om ham. Så noe ligger tydeligvis der enda..

Var ikke meningen å fortelle hele livshistorien min, men jeg vil bare si at det beste er, som mange her sier, å akseptere at man ikke får noen avslutning. For all del, prøv å komme deg videre fortest mulig. Kanskje i løpet av disse årene, i og med at det har gått så lang tid, er du egentlig litt betatt av tanken på ham og hvordan du tror og ønsker han er, og ikke den faktiske ham? Dette er en tanke som har trøstet meg en del iallefall.

Lykke til, TS. Skjønner at det føles håpløst, og kanskje følelsene aldri slipper HELT tak (eller kanskje de gjør det) men det blir så mye lettere, jeg lover. Etterhvert tenker du nesten ikke på ham lenger og en dag vil du merke at du faktisk har gått videre.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en rolle som kanskje ligner litt på mannen i det omtalte forholdet.

Som forsøkte å gjøre det slutt, men hun ville ikke forstå og mente at mine grunner ikke holdt. En uendelig diskusjon om hva jeg hadde gjort og sagt og hvorfor vi burde fortsette som ikke førte noe sted.

Så da ble det bare å stoppe og la henne sitte der med sine "ubesvarte spørsmål".

Du sier at han bare trenger å sende deg en melding, slik at du VET. Er du sikker på at det ville være nok til at du slår deg til ro med at det er slutt, og slutter å håpe på at han ombestemmer seg?

Kanskje han holder seg unna fordi han mener at han har gitt deg en avslutning?

Anonymous poster hash: 64417...409

Kjenner meg nok ikke igjen i beskrivelsen. Han var den som ville vi skulle være sammen, jeg har vært for syk til det. Han har ventet tålmodig mens vi har hatt et "forhold", så ble jeg ordentlig syk igjen og ville sette oss på pause. Siden har jeg ikke hørt et fnugg. Absolutt ingenting. Så vi har ikke snakket om noe som helst, foruten at han ikke ville ha denne pausen selv om jeg ble syk. (Men jeg greier ikke å ha folk tett på da).

Sånn som ting er nå hadde det vært befriende om jeg så bare hadde fått en melding, fremfor ingenting.

TS

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, TS. Det er en utrolig vond situasjon å være i, jeg prøvde også å si til fyren at dersom han bare kunne si "det blir ikke oss", så skulle jeg slutte å "mase" (han sa forøvrig at jeg ikke maste, men jeg følte det sånn). Han kuttet også plutselig ut å svare, og jeg var knust og ville ha svar. Jeg gav ham også et ultimatum, og han valgte å ignorere meg. Så jeg kontaktet ham ikke mer. Hørte ikke fra ham før flere år senere, da han innrømmet at han hadde vært feig og redd og muligens gjort en tabbe (vi hadde lenge hatt mye frem og tilbake, og litt rare følelser for hverandre). Innen da hadde jeg gått videre, og var sikker på at jeg var over ham. Nå har det skjedd noen ting omkring ham som gjør at jeg får høre om ham fra bekjente, så noen av minnene kommer tilbake og jeg har "mareritt" om ham. Så noe ligger tydeligvis der enda..

Var ikke meningen å fortelle hele livshistorien min, men jeg vil bare si at det beste er, som mange her sier, å akseptere at man ikke får noen avslutning. For all del, prøv å komme deg videre fortest mulig. Kanskje i løpet av disse årene, i og med at det har gått så lang tid, er du egentlig litt betatt av tanken på ham og hvordan du tror og ønsker han er, og ikke den faktiske ham? Dette er en tanke som har trøstet meg en del iallefall.

Lykke til, TS. Skjønner at det føles håpløst, og kanskje følelsene aldri slipper HELT tak (eller kanskje de gjør det) men det blir så mye lettere, jeg lover. Etterhvert tenker du nesten ikke på ham lenger og en dag vil du merke at du faktisk har gått videre.

Tusen takk for svar, dette var det jeg trengte å høre! Føles "godt" å vite det er flere der ute som har opplevd det samme (flere enn man tror sikkert). Egentlig tror jeg du har rett i at jeg drømmer meg bort i slik vi hadde det før. Ingenting er som før, vi har forandret oss en del begge to. Så mulig jeg jager denne drømmen om hus og barn med han, men vet ikke om det hadde blitt så fint som jeg innbiller meg. Men akkurat nå føles det som det er bare han i hele verden for meg. Kan synes jeg ikke greier tenke klart.

Men takk for fine ord

Anonymous poster hash: 52cc5...2a2