Oppgave i psykologi: " diskuter..." ?

[Samsamsum]

Arbeidet med sosial kompetanse i barnehagar og skular er ein del av det førebyggjande psykiske helsearbeidet.

Diskuter årsaker til at man kan førebyggje psykiske vansker hos barn og unge gjennom å styrke deira sosiale kompetanse.

Hei! Jeg har fått en innleveringsoppgave i psykologi med en oppgavelyd jeg har problemer med å forstå. Er det noen som kan hjelpe meg med å forstå den, og gjerne gi meg noen tips så hadde det vært kjempefint. Spesielt den delen jeg har uthevet er jeg usikker på - til nå har jeg greiet ut om hva sosial kompetanse er og hvorfor den er viktig, ville gå inn på sosialiseringsprosess og hvordan man kan utvikle den og hvorfor men nå ble jeg litt usikker da det skulle argumentasjon(??) inn i bildet.

[Gjest Offensive Pie]

Når man skal diskutere, skal man trekke inn ulike synspunkt på en problemstilling. Er det ulike akademiske leire når det gjelder hva som kan forebygge psykiske vansker? Hvilke ulike fremgangsmåter foreslås, i hvor stor grad er de ulike tilnærmingene støttet i forskning, hvilke metoder er mest utbredte, og er noen av metodene motstridende? Velg et ståsted/en tilnærming, og argumentér ut fra den.

[Samsamsum]

Okei! Takk for raskt svar! hittil har jeg bare et synspunkt? Er litt usikker på hva du mener med akdemiske leire, men det er ulik pedagogikk i f.eks skolen rundt hvordan barn skal sosialiseres? Det er det du tenker med ulike fremgangsmåter? Her er hva jeg har skrevet så langt:

Sosial kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å kunne mestre ulike sosiale miljøer, etablere og vedlikeholde relasjoner og for å øke trivsel samt fremme utvikling.

Det er hensiktsmessig å dele sosial kompetanse i fem dimensjoner (Gresham og Elliott, 1990), som utgangspunkt.

* Empati er evnen til innlevelse i andres situasjoner, og deres tanke- og følelesesliv.

* Samarbeid

Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess.

Henry Ford

Disse kompetanseområdene har til felles å utvikle en prososial atferd.

“Prososial atferd, betegnelse på sosial atferd som er positiv, konstruktiv og hjelpende.” (tekstboks?).

Sosial komepetanse og sosiale ferdigheter (les. prososial) er viktig for utvikling av barn og unges forhold til jevnaldrende og voksne. Barn og unge med god sosial komptanse vil kunne løse og unngå konflikter seg imellom. De virker positive, og har tiltro til sine (sosiale) evner ved at disse blir bekreftet og etterspurt. Dessuten vil sosialt kompetente barn bedre kunne mestre motgang og stress.

Mislykkes man i utviklingen av sosial kompetanse, kan det resultere i negative konsekvenser på flere arener,i sosiale miljø og for individets psyke. Eksempel er problem i relasjoner - spesielt til andre barn, faglige vansker, ensomhet og følelse av ikke å høre til. Dette kan oppsumeres med dårlig mestringsfølelse, og kan siden medføre utvikling av psykiske problem. Derfor er det viktig å få fokus på utvikling av sosial kompetanse i alle instanser og så tidlig som mulig, da god sosial kompetanse vil være med å forebygge psykiske problem.

Hele livet påvirkes og formes vi gjennom kontakt og samspill med andre, og vi er også selv med på å påvirke omgivelsene våre. Den første og mest grunnleggende formingen og utviklingen skjer i barneårene. Som vi ser på modellen, er det de innerste sektorene som står nærmest som også tidligst kommer inn i barnets liv. I dagens post-moderne samfunn har barnehage og skole en større plass i barnets liv enn før. Derfor skjer også en større del av sosialiseringsprosessen og utviklingen av den sosiale kompetansen her; skolen er en sosial arena der barn og unge

tibringer mye tid.

[Gjest Offensive Pie]

*snip*

Nå har ikke jeg psykologi som fagfelt, så jeg vet ingenting om de akademiske strømningene, men jeg kan stille noen generelle spørsmål basert på det du har så langt som kanskje kan hjelpe deg.

- Vektlegges de fem dimensjonene ulikt hos ulike teoretikere? Er de allmennt aksepterte, eller er ulike teoretikere uenige i deres betydning?

- Har ulike arbeidsmetoder i skole/barnehage (f.eks "normal" skole vs Montessori/Steiner-pedagogikk) ulik effekt på utvikling av sosiale ferdigheter? Regnes en tilnærming som "bedre", eller er det uenigheter?

- Påvirker ulike tilknytningsmetoder det enkelte barns sosiale kompetanse? I tilfelle, hvordan?

- Sosial kompetanse og ulik sosioøkonomisk bakgrunn - påvirker det? I hvor står grad kan evt. negativt påvirkende sosiøkonomisk bakgrunn kompenseres?

Jeg tror også du bør være grundigere på negative effekter av dårlig sosial kompetanse - hva er det egenlig som skjer med disse barna? Diagnoser? Dårlig motivasjon/prestasjon? Hvorfor er det viktig å forbedre sosiale evner? Vær eksplisitt.