Ba om separasjon og angrer, nå er det for sent

[AnonymBruker]

For en stund siden ba jeg min mann om separasjon, jeg var utslitt og har i det siste året gått i ett vakuum av en hverdag som jeg har hatt vanskelig med å takle, har ikke orket å engasjere meg i familien og ikke i mannen min.

Dette året har vært tungt, og vi har ofte, kanskje daglig drøftet hva vi skal gjøre.

Jeg har vært det man kan kalle likegyldig, jeg har kjent at jeg elsker ham, at det ikke har vært ett BRA forhold, og at sexen har vært på ett minimum men det har vært NOK for meg.. Jeg har ikke villet ha noe annet.

Det skjedde noe som førte til at han presset meg til å ta ett valg, og det endte med at jeg sa jeg ville separeres.. Jeg var sint, og jeg var lei.

Jeg sto for dette mens det kokte hjemme, jeg flyttet ut... Også kom virkeligheten å slo meg i panna! Jeg angrer så dypt og hellig, jeg har prøvd meg på tinder, sukker og andre datingsider men faller alltid tilbake på at jeg vil ha mannen min.

Det første jeg tenker på når jeg våkner, er ham. Sitter i leiligheten min hver dag, kommer meg ikke ut, gråter og er rett og slett helt knust..

Jeg har fortalt ham, men han dominere de ukene som har gått har vært sint, såret, og forbannet på meg, og som hevder han elsker meg... Han virker mer enn fornøyd.

Vi har hatt ett tøft liv, og i løpet av halve livet vårt som vi har tilbragt sammen så har det vært tilfeller m flørting med andre.. Mens vi bodde sammen var det null kontakt med disse damene etter det ble oppdaget, nå som jeg har flyttet har han blitt venn med samtlige på Facebook... Han er å trener med ei dame omtrent daglig.. Jeg har snakket med dem begge og de hevder de bare er venner.. Jeg har ingenting med det, og har sagt de bare må få drive på - men jeg vil ikke at de skal lyve til meg.

Han sier han ikke er ferdig med meg, at han har følelser for meg, men da jeg spurte om han ville bli med i samlivsterapi - så ville han TENKE på det..

Vi har 3 barn sammen, og alt jeg vil er å få familien sammen igjen.

Vi har sex og har en avtale om informerer hverandre hvis vi treffer andre.

Jeg elsker mannen min jeg, og jeg har gjort verdens største feil slik det kjennes ut nå...

Og det er så vondt.

Anonymous poster hash: e2d4a...0ea

[AnonymBruker]

Dominerer = som de

Anonymous poster hash: e2d4a...0ea

[Polly Ester]

Om han kommer tilbake til deg har jeg ikke noen forutsetning for å vite, men jeg tror for din del at det beste er å kutte kontakten helt. Holde det til levering og henting av barn og det som har med barna deres å gjøre.

Han får jo i pose og sekk han nå. Han får sex med deg, og også full frihet til å være venner med alle andre damer også. Flørte og evt finne på andre ting med dem.

Du sitter og gråter og har det forferdelig og han lever herrens glade dager. Han har deg jo. Han holder deg på gress. Han holder deg lunken med at han skal tenke på terapi og har følelser for deg.

Kan hende han også vil se etterhvert at han vil ha deg tilbake, men så lenge dere har et halvveis forhold nå uten at han har noen forpliktelser til det, så kan det virke som han har det som plommen i egget. Mulig du bare må gi det litt tid og se det an. Og ikke ha sex med han.

[AnonymBruker]

Siden dere har et langt liv sammen og barn sammen, må dere kunne samarbeide videre uansett utfall. Det lureste du nå kan gjøre er å la han rase fra seg litt. Lev livet ditt og prøv å finne mening i andre ting enn å lengte etter mannen din. Kanskje er ting helt annerledes om et halvt år eller om et år. Kanskje er det da du som ser at du ikke levde et tilfredsstillende liv med denne mannen.

Jeg kjenner meg igjen i det vakuumet man er i rett etter bruddet og at man da ønsker mannen tilbake mer enn noe annet. Men den følelsen går over, og da vil du kjenner på vondere og sintere følelser, følelser det kan hende ikke lar seg reparere helt. Derfor er det viktig for DEG at du lar tiden gå litt nå. La han rote og holde på! Og bruk tiden til å finne ut hva som er viktig for DEG i DITT liv.

Anonymous poster hash: 44408...9aa

[AnonymBruker]

Om han kommer tilbake til deg har jeg ikke noen forutsetning for å vite, men jeg tror for din del at det beste er å kutte kontakten helt. Holde det til levering og henting av barn og det som har med barna deres å gjøre.

Han får jo i pose og sekk han nå. Han får sex med deg, og også full frihet til å være venner med alle andre damer også. Flørte og evt finne på andre ting med dem.

Du sitter og gråter og har det forferdelig og han lever herrens glade dager. Han har deg jo. Han holder deg på gress. Han holder deg lunken med at han skal tenke på terapi og har følelser for deg.

Kan hende han også vil se etterhvert at han vil ha deg tilbake, men så lenge dere har et halvveis forhold nå uten at han har noen forpliktelser til det, så kan det virke som han har det som plommen i egget. Mulig du bare må gi det litt tid og se det an. Og ikke ha sex med han.

Han hevder han ikke er interessert i noe annet, og at han trenger å lande seg selv.

Jeg tror ham egentlig på det, men jeg koker over av sjalusi.. Og det at han addet damer han tidligere har fjernet fordi de er en ripe i forholdet vårt gjør at jeg føler meg så krenket.. Så lite verdt. At det ikke betyr noe lengre. At de er mer verdt enn meg..

Anonymous poster hash: e2d4a...0ea

[AnonymBruker]

Siden dere har et langt liv sammen og barn sammen, må dere kunne samarbeide videre uansett utfall. Det lureste du nå kan gjøre er å la han rase fra seg litt. Lev livet ditt og prøv å finne mening i andre ting enn å lengte etter mannen din. Kanskje er ting helt annerledes om et halvt år eller om et år. Kanskje er det da du som ser at du ikke levde et tilfredsstillende liv med denne mannen.

Jeg kjenner meg igjen i det vakuumet man er i rett etter bruddet og at man da ønsker mannen tilbake mer enn noe annet. Men den følelsen går over, og da vil du kjenner på vondere og sintere følelser, følelser det kan hende ikke lar seg reparere helt. Derfor er det viktig for DEG at du lar tiden gå litt nå. La han rote og holde på! Og bruk tiden til å finne ut hva som er viktig for DEG i DITT liv.

Anonymous poster hash: 44408...9aa

Ja det er vel det som er mest rett.. Men det gjør jo så vondt.

Og jeg klarer ikke fylle dagene mine med noe, jeg har få venninner å gjøre ting med da alle er opptatt med sitt, så da blir jeg sittende hjemme å glo... Og da kommer følelsene.

Anonymous poster hash: e2d4a...0ea

[Polly Ester]

Fake it till you make it.

Vet at det er supervanskelig, men lat som overfor han i hvert fall. Lat som om du har det helt fint og ikke ha mer kontakt utover ting som har med barna å gjøre.

[plix]

Enig med overnevnte innlegg- du blir mer attraktiv om du blomstrer fremfor visner, finner frem selvstendigheten og trives i eget selskap.

Dette må du jobbe for!

For å få det til må du bryte kontakten mer, for savnet og sorgen står i veien for din egen utvikling. Når den tid kommer vil det vise seg om du vil ha ham like mye, og om han vil ha deg.

Utifra egne erfaringer fungerer ikke forhold om dere går tilbake NÅ, det blir som å plukke opp tråden fra sist. Ender nok opp i samme vonde sirkel veldig fort. Mye bedre utgangspunkt som par med et friskt utgangspunkt.

Du må jobbe, og gjøre deg fortjent til egen lykke Den kommer ikke av seg selv.

[plix]

Han hevder han ikke er interessert i noe annet, og at han trenger å lande seg selv.

Jeg tror ham egentlig på det, men jeg koker over av sjalusi.. Og det at han addet damer han tidligere har fjernet fordi de er en ripe i forholdet vårt gjør at jeg føler meg så krenket.. Så lite verdt. At det ikke betyr noe lengre. At de er mer verdt enn meg..

Anonymous poster hash: e2d4a...0ea

Du leser nok selv her hvorfor du blir "holdt på gress", ubevisst eller bevisst spiller ingen rolle.

Dere trenger mer avstand om dere skal bli DERE igjen. Har du tatt dette opp med ham? Var jeg ham isåfall ville du mistet noen poeng- du gjorde det slutt, du har ingen rett til å peke finger på hva han gjør nå. Strengt talt. En knust mann kan gjøre slikt, eller legge seg ned. Kanskje du ville følt årene ilag mer verdsatt om han gikk i en depresjon av sorg, men det handler tvilsomt hvorvidt mye verd du er for ham- det er du jo. Nå overlever han den nye hverdagen.

Jeg vet ikke, men sex med en eks du ønsker tilbake høres også ut som russisk rullett, og gir ham ikke sjansen til å savne deg på samme måte..

Uansett, har nå luftet mine tanker, håper noe kan hjelpe deg litt

[Timza]

Han hevder han ikke er interessert i noe annet, og at han trenger å lande seg selv.

Jeg tror ham egentlig på det, men jeg koker over av sjalusi.. Og det at han addet damer han tidligere har fjernet fordi de er en ripe i forholdet vårt gjør at jeg føler meg så krenket.. Så lite verdt. At det ikke betyr noe lengre. At de er mer verdt enn meg..

Anonymous poster hash: e2d4a...0ea

Du dumpet han jo. Selvfølgelig tar man opp gamle falmmer da når den døren plutselig ble åpnet for han.

Du gav ham muligheten til å få folde seg ut, og han liker det tydeligvis.

Det at han sier "kanskje" til parterapi er jo fordi han ønsker å se hvordan det går med den døren du nettopp har åpnet. Kanskje han finner noen andre, kanskje han finner ut at han savner deg til slutt, det får tiden vise isåfall. Tingen er i hvertfall at han syns det har vært spennende og dermed ikke ønsker å lukke den døren med det første nå som han har muligheten til å lukte på et annet liv.

Det at han ser og merker at han klarer seg mye bedre enn deg er jo et stort selvtillits boost for hans del. Kanskje han tenker at han fortjener bedre?

Skal du ha han tilbake så må du gjøre noe. Ikke vis at du har det helt jævlig, finn på noe. Legg ut hyggelige bilder på facebook der du er ute i marka og går tur og har det hyggelig. Vis at du klarer deg. Vis rett og slett at du også kan klare å ha det morro. Det vil nok få han til å tenke at grasset kanskje ikke er noe bedre på den andre siden. Slik det er nå så tenker han vell bare at det å gå tilbake ti ldeg er et stort skritt tilbake. Få det til å være et skritt frem, og da må du vokse selv.

Grunnen til at det gikk skeis var jo pga du var nedofor og ga faen. Det å gå tilbake ti ldet er jo ikke særlig pirrendes.

Endret 29. mars 2014 av Timza

[AnonymBruker]

Dere har så rett så rett..

Selvsagt.

Får bare rulle meg sammen og skjerpe meg!

Det er jo helt logisk..

Anonymous poster hash: e2d4a...0ea

[Medusa13]

uansett er ikke dating det første du bør prøve deg på. Det er viktigere at du finner deg selv opp i dette og får rolig tid til ettertanke hva du egentlig ønsker. Å prøve å trekke nye mannfolk inn i livet virker på meg som en form for erstatning for å slippe å face realiteten slik den er i dag. Ta deg et halvt år til et år. Konsentrer deg barna dine, jobbing, studier, hobbyer, venner eller hva det måtte være. Da vil du kanskje se klarere hva du egentlig ønsker i livet

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig lyst til å starte med nettdating med en gang mannen min flyttet ut, fordi han da allerede hadde en annen og jeg følte meg veldig ensom og forlatt... Men så orket jeg ikke. Og nå en god stund etterpå er jeg veldig glad for det. Det er viktig å gi seg tid til å komme over sorgen før man innleder noe med en ny. Hvis ikke vil man kanskje hoppe over noe viktig i sorghelingen.

Mitt råd: Vent til du står støtt med begge ben og du ikke lenger har vondt i brystet og magen, og at du ikke føler deg trist. En dag vil du føle at du er klar og da er det fint å begynne å date igjen.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 44408...9aa

[Gjest Tris]

[emilia12]

Du har ikke tenkt på att han sikkert er såret og usikker på deg for att du valgte å gå? Samboeren min gikk fra meg og angret seg veldig etter kort tid, jeg elsket han utrolig mye men klarte ikke bli sammen med han igjen for jeg klarte ikke å stole på han mer. Hvordan kunne jeg vite om han kom til å forsvinne like fort som han kom tilbake og jeg følte meg ikke noe verdifull for han