Hvorfor vil han ha så lite kontakt med oss? Flytte?

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn med en mann som jeg har et noe uavklart forhold til. Vi har aldri bodd sammen.Han sier han vil være sammen med meg, men har ikke tid å bruke på oss. Det betyr at vi nesten alltid er alene. Han ser barnet vårt sjeldnere enn hvis han hadde hatt vanlig samvær med han (annenhver helg og en dag i uken). Unnskyldningen når jeg tar det opp er at han ikke har tid pga jobb, han skal hjelpe venner med diverse, være med den andre ungen sin, fritidsaktiviteter (3-4 ganger i uken) osv... Når jeg spør om han kan velge vekk noen av fritidsaktivitetene sine eller at han ikke trenger hjelpe alle som spør om hjelpen hans blir han forbanna på meg og sier jeg vil holde han i bur...

Er så utrolig lei av å alltid være alene, av å være den som blir nedprioritert , av å se hvordan han velger bort guttungen. vil slike menn endre seg? Hvor lenge hadde dere andre ventet på en endring? Det nytter ikke at jeg sier noe for da får jeg bare slengt i meg at jeg vil lenke han fast også blir han så sint. Får ikke inntrykk av at han egentlig ønsker oss i livet sitt på noen måte.

Har nevnt at jeg kanskje vil flytte lenger unna, noe som betyr at jeg kommer nærmere familien min, men da klikker han og sier han skal ta ungen fra meg.... Han snakker om at han føler seg fanget, men jeg føler at jeg og guttungen er fanger i eget hjem. Ikke kjenner jeg så mange her, å reise bort til venner er vanskelig å planlegge, fordi jeg og guttungen må være hjemme dersom han finner det for godt å komme på besøk, og det får jeg aldri vite før rett før. Skal jeg bare ta ungen med meg å flytte? Han sier han skal lage et hel.... for meg hvis jeg gjør det... Blir helt fortvilet over hele situasjonen, noen som har noen gode råd for veien videre?

Anonymous poster hash: 0fb55...0ba

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en slik situasjon og jeg gjorde det slutt, fordi jeg bare ble trist og lei av hele opplegget og av å se at barnet ble bortprioritert. I mitt tilfelle hadde ikke mannen barn fra før.

Når det ble helt slutt, fikk barnet mye mer tid med sin far og om han ikke fulgte opp avtalene, så kunne jeg bruke mot ham at vi hadde en avtale på at barnet skulle få se ham så og så mye og til bestemte tider.

Så lenge du ikke flytter så forferdelig langt unna ( f.eks over 30 mil) , så skal du bare flytte der nettverket ditt er. Han kan ikke ta barnet fra deg, når han ikke bruker mer tid på barnet sitt.

Anonymous poster hash: 9394d...41d

[Kontormus]

Hehh, min første tanke er, hvilken trussel er det hvis han pr. i dag ikke har tid til å være sammen med sitt eget barn? Ikke særlig gjennomtenkt vil jeg tro, syns jeg ser at han skulle klare å være alene om å ta seg av barn når han ikke klarer å overholde en samværsavtale.

Enig i at du bør tenke på deg selv, barnet og eget nettverk. Ingen trives tydeligvis slik det er nå, men én fanget i forhold og forpliktelser og den andre i eget hjem.

[Britt Banditt]

Uansett hva du velger så er det i hvert fall helt sikkert at han aldri kan ta fra deg ungen (dvs få hovedomsorgen), så det trenger du ikke bekymre deg for. Han har det bare i kjeften.

[ViljaH]

Jeg hadde flytta. Hvis jeg skulle vansmekta på et sted hvor jeg har lite røtter og nettverk, så er minstekravet at far og barn har et hjertelig og entusiastisk forhold. Jeg hadde ikke gidda sitte klar på en pinne for en halv-interessert far.

[Lexandra]

Dersom dere ikke har et avklartforhold og han prioriterer alle andre ting enn dere ... ..og du har prøvd å snakke om det uten resultat, - så ville jeg flyttet..

Akkurat nå har han det som plommer i egget .. Fri og frank, men likevel en seng med en trygg , varm og god jente å sove inntil.. ...når han vil..

At han ikke prioriterer deg og barnet er bare så utrolig egoistisk...

Var jeg deg ville jeg sagt at enten er dere en familie hver dag, eller så får han ha fast samvære- slik at du kommer deg videre i livet..

En fyr som han vil aldri i verden kreve hovedomsorgen for barnet... Han vil jo bli fanget da så ikke noe å fryte med å dra..

[Pinkee]

Om du skal flytte, eller ikke, skal ikke jeg legge meg så hardt borti. MEN, du skal i alle fall slutte å sitte hjemme og vente på at han skal ønske samvær på kort varsel. Reis bort med gutten din, hvis det ikke er avtalt samvær. Klager han, så er det bare å svare at du gjør som du vil, samvær skal avtales i god tid.

Ang flytting, lite trolig han får overta omsorgen, men han kan lage et hel**e for deg, ingen kan nekte han å gå til sak mot deg. Da får du masse styr med advokat ol, bare så du er klar over at det er ikke ren plankekjøring. Følg i alle fall regelverket, med meld 6 uker før.

[Medusa13]

han kan faktisk legge kjepper i hjulene for deg med tanke på barnet og at du flytter om han går til sak, og spiller på at flyttingen vil begrense samværet hans. Legg ikke tanken på flytting fra deg, men sørg for å få dokumentert så mye som mulig av atferden hans, slik at du kan ha bevis for at han aldri har brydd seg om samvær tidligere. Enten du velger å flytte eller ei, så kos deg med ungen din og vær takknemlig for at du har gutten. På meg høres det ut som om dette er en type som aldri skulle hatt unger, og som langt fra fremstår som en god rollemodell og farsfigur.