Gjest Dama80 Skrevet 28. mars 2014 #1 Skrevet 28. mars 2014 (endret) jjldskjfkdjfkdjf Endret 10. mai 2014 av Dama80 1
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2014 #2 Skrevet 28. mars 2014 Virker som et usunt forhold for begge parter. På tide å kvitte seg med daukjøttet og gå videre. Anonymous poster hash: c90d3...eb4 11
Apehjerne Skrevet 28. mars 2014 #3 Skrevet 28. mars 2014 her kan du kun hjelpe deg selv. finn deg noe annet. for en jævli slitsom fyr. hadde noen klagd på rengjøringa mi hadde jeg stappa vaskefilla i kjeften hans,vaskekosten opp i rektum og bedt han vaske selv 10
Gjest LadyGlaGla Skrevet 28. mars 2014 #4 Skrevet 28. mars 2014 Typen din oppfører seg slettes ikke normalt og han plager deg, rett og slett mishandler deg psykisk. Kom deg bort! 4
Crobern Skrevet 28. mars 2014 #5 Skrevet 28. mars 2014 (endret) Gratulerer med å ha funnet eksen min Du er 35, og han er omtrent like gammel? Forholdet høres ikke bra ut. Når man går ett skritt fram og to tilbake, så blir det aldri bra. Den kommentaren om barnet etter det dere har vært igjenom var utrolig stygg!!Mulig han vil forandre seg, men det er ikke" lett å få en gammel hund til å sitte". Endret 28. mars 2014 av Crobern 3
Brimi Skrevet 28. mars 2014 #6 Skrevet 28. mars 2014 At du gidder sier jeg bare. Han er ikke noe å samle på. 1
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2014 #7 Skrevet 28. mars 2014 Det du forteller om er psykisk mishandling. Ser du ikke det selv? Anonymous poster hash: 70f50...c37 7
Alice123 Skrevet 28. mars 2014 #8 Skrevet 28. mars 2014 (endret) Hadde min mann snakket slik til meg så hadde jeg vært ute av døra raskere enn du kan si "samlivsbrudd". Det der høres helt sykt ut, og jeg er overbevist om at et slikt forhold er skadelig. Jeg har vært utsatt for psykisk (og fysisk) misdhandling og dette er noe jeg selv kunne ha skrevet: "Dette har ført til at jeg har skikkelige nerver når vi skal snakke om ting. Jeg begynner fysisk å skjelve, stemmen min brister, og jeg blir dritstressa, siden jeg ikke vet hva han kan bli sur for, og når?! Jeg tar meg selv i å gå rundt å tenke "forsvarstaler" gjennom hele dagen. Hvis han tar opp det, så må jeg forklare det med at ...., eller "han kommer til å kommentere ditt og datt, så da må jeg ha en grunn klar". Og når vi da diskuterer så klarer jeg jo ikke å si det jeg vil, fordi jeg blir så sykt stressa. Jeg blir gal!" Det blir bare værre, og når/om du kommer deg ut av galskapen og får det på avstand så kommer du til å selv se hvor syk det gjorde deg. Det du beskriver er ikke et forhold basert på respekt, ærlighet og kjærlighet. Endret 28. mars 2014 av Alice123 6
regine Skrevet 28. mars 2014 #9 Skrevet 28. mars 2014 Dette har ført til at jeg har skikkelige nerver når vi skal snakke om ting. Jeg begynner fysisk å skjelve, stemmen min brister, og jeg blir dritstressa, siden jeg ikke vet hva han kan bli sur for, og når?! Jeg tar meg selv i å gå rundt å tenke "forsvarstaler" gjennom hele dagen. Hvis han tar opp det, så må jeg forklare det med at ...., eller "han kommer til å kommentere ditt og datt, så da må jeg ha en grunn klar". Og når vi da diskuterer så klarer jeg jo ikke å si det jeg vil, fordi jeg blir så sykt stressa. Jeg blir gal! Når jeg skriver dette ser jeg jo galskapen i det. Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Har vært i et veldig langt forhold før, hvor jeg var veldig sterk og kunne snakke helt fritt og likevel føle meg helt trygg på at det var greit å si ting. Men nå er jeg ikke sånn lengre. Dette du har skrevet over her - les det flere ganger. Og tenk over det. Mener du virkelig at du er i et godt forhold når du har endret deg så mye? Når du ikke tør ta opp ting med kjæresten, av redsel for hans reaksjon? Når du ikke får sagt det du vil, både ifht. å "bare" fortelle en historie/noe som har skjedd og i å ta opp større eller mindre problemer? Denne mannen er rett og slett ikke helt god, og å bringe barn inn i noe sånt er helt forferdelig. Ønsker du at din datter skal lære seg at "sånn behanlder menn kvinner"? slik at hun lett havner i et mishandlingsforhold fordi hun har lært at dette er normalen? Ønsker du at sønnen din skal lære seg at dette er en ok måte å behandle kvinner på? og ønsker du at dine barn skal lære at i et forhold så er ikke mor og far likeverdige - det er far og fars måte som gjelder og mor har bare å føye seg? Hva kan jeg gjøre for å vekke han? Få ham til å forstå at han ikke kan oppføre seg slik? Jeg er sikker på at det går an, men hva er metoden? Det hadde vært så mye enklere å tåle vanlig krangling, hvis de urimelige greiene forsvant. Jeg kjenner at jeg blir mer og mer lei, og at tålmodigheten min svinner fra dag til dag. Jeg kommer til å bli så lei en dag at jeg bare går. Du kan ikke vekke ham, du kan nemlig ikke oppdra en voksen mann. Hvis du ikke allerede, gang på gang, gjennom de 5 årene dere har vært sammen har forklart ham hva hans reaksjonsmønster gjør med deg, og han fortsetter som før, så endrer han seg ikke. Du burde gått for lenge siden - fordi nå sitter du å rasjonaliserer og forteller oss at han "egentlig" er grei, samtidig som du beskriver en veldig ugrei fyr. Du sier du er snart 35 og ønsker deg barn. Vel, da burde du komme deg ut av et forhold som bryter deg ned og heller satse på å finne en som ikke gjør det. En som behandler deg med respekt, på samme måte som han behandler andre voksne med respekt. Jeg har aldri skjønt hvorfor det er akseptabelt å behandle kjæresten sin som en komplett ididot, når man aldri ville gjort det med andre, verken venner, kollegaer el. Håper du selv ser hva du må gjøre - dette forholdet er dessverre ikke liv laga. 6
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2014 #10 Skrevet 28. mars 2014 Dette er helt klart psykisk mishandling. Jeg har gått igjennom mye av det samme med min (nå eks)mann. Jeg anbefaler deg å kjøpe boka "the verbally abusive relationship" av Patricia Evans (jeg kjøpte den så jeg har den på kindle-app på ipaden, så mannen ikke skulle se jeg leste den..). I hvert fall Google litt om det. For meg så var det faktisk (enn så dumt det høres ut) det jeg trengte for å gå, å bli klar over hva det var, og at jeg ikke var "gal". Anonymous poster hash: 3cf73...5ee 4
kari2 Skrevet 28. mars 2014 #11 Skrevet 28. mars 2014 Jeg tror ikke du klarer å vekke han, dessverre. Skal godt gjøres at han plutselig forandrer seg nå, når han ikke har gjort det før. Det virker ikke som at han er åpen for å diskutere ting heller, men å fremme sine egne synspunkt. Kanskje du burde ta det opp med han, en siste gang, og så ta det derfra. 1
Invicta Skrevet 28. mars 2014 #12 Skrevet 28. mars 2014 Jeg vet at vi kan få det utrolig godt, bare disse greiene hans løsner. Jeg tenker at forhold, det er litt som biler. Når du skal kjøpe en, så kjøper du en som funker. Kjøper du en det er noe galt med, får du bare masse problemer seinere. Sannsynligheten for at du skal kunne "fikse" ham, er dessverre liten, Han er som han er, hvis han ikke forandrer seg det minste, vil du fortsatt ha ham? 2
Gjest Dama80 Skrevet 28. mars 2014 #13 Skrevet 28. mars 2014 (endret) kldsjglakdsgj Endret 10. mai 2014 av Dama80
Gjest Dama80 Skrevet 28. mars 2014 #14 Skrevet 28. mars 2014 Jeg tenker at forhold, det er litt som biler. Når du skal kjøpe en, så kjøper du en som funker. Kjøper du en det er noe galt med, får du bare masse problemer seinere. Sannsynligheten for at du skal kunne "fikse" ham, er dessverre liten, Han er som han er, hvis han ikke forandrer seg det minste, vil du fortsatt ha ham? Ja det er det da... om han ikke forandrer seg det minste... Greia er vel at han har blitt 300 % bedre enn han var, og kan han forandre seg enda mer? Men han har fortsatt disse sinnssyke ideene om hva som er greit å si og gjøre, som jeg ikke skjønner bæret av. Og disse uberegnelige tendensene som stresser livet av meg.
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2014 #15 Skrevet 28. mars 2014 Huff, TS, kom deg ut av dette forholdet. Anonymous poster hash: c90d3...eb4 1
Gjest Dama80 Skrevet 28. mars 2014 #16 Skrevet 28. mars 2014 Dette er helt klart psykisk mishandling. Jeg har gått igjennom mye av det samme med min (nå eks)mann. Jeg anbefaler deg å kjøpe boka "the verbally abusive relationship" av Patricia Evans (jeg kjøpte den så jeg har den på kindle-app på ipaden, så mannen ikke skulle se jeg leste den..). I hvert fall Google litt om det. For meg så var det faktisk (enn så dumt det høres ut) det jeg trengte for å gå, å bli klar over hva det var, og at jeg ikke var "gal".Anonymous poster hash: 3cf73...5ee Takk, den skal jeg sjekke!
AnonymBruker Skrevet 28. mars 2014 #17 Skrevet 28. mars 2014 Du må redde deg selv ut av dette forholdet før du får deg en mye større og styggere knekk! Og lev alene minst ett år for å finne ut av ting og få alt på plass igjen. Du trenger å ta vare på deg selv! Anonymous poster hash: 135cd...d3e
Gjest Ciegus Skrevet 28. mars 2014 #18 Skrevet 28. mars 2014 For all del, bli i forholdet, men ikke bring noe barn inn i det. Det er bare dårlig gjort. 5
Tarsan97 Skrevet 28. mars 2014 #19 Skrevet 28. mars 2014 Jeg hadde aldri orket selv bittelitt av det respektløse tullet der. Det var et langt og interessant innlegg foresten.
FalconPunch Skrevet 28. mars 2014 #20 Skrevet 28. mars 2014 (endret) . Endret 24. februar 2018 av FalconPunch 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå