Avstandsforhold. Hvordan få dagene til å gå?

[AnonymBruker]

Ble sammen med verdens flotteste mann nå like før jul. Jeg virkelig elsker alt ved han.

Det er bare en hake; han bor så langt unna at man må enten fly i en halvtime eller så må jeg kjøre bil i 5 timer.

Vi har et trygt og solid forhold så langt, har bestilt oss sydenferie og til sommeren skal jeg flytte inn hos han.

Vi bruker å treffes annenhver helg men nå pga en større uforutsett regning så har jeg ikke råd til noen billett på lang tid. Ikke han heller. Vet ikke når vi kommer til å ses igjen og det er så vanskelig.

Tiden går så sakte. Teller dager hele tiden til vi treffes igjen og tiden uten han, spesielt nå når jeg vet det er lenge til neste gang, er uutholdelig.

Hvordan skal jeg greie å motivere meg selv og prøve å tenke positivt?

Jeg høres helt fjortis ut men jeg er snart 30 år tro det eller ei;)

Er det flere som har vært i avstandsforhold som kanskje har noen tips og råd til meg hvordan jeg skal få dagene til å gå og ikke tenke så mye på dette hele tiden?

For dagene mine går stort sett på å savne og tenke konstant.

Med en gang jeg er ferdig på jobb så savner jeg han. Når jeg legger meg savner jeg han enda mer.

Jeg er lei av å være vekke fra han hele tiden, og jeg er lei av å savne han 3dobbelt så mye som jeg faktisk har hn rundt meg.

Dagens syteinnlegg. Men det hjelper kanskje å høre noen ord fra noen som har opplevd det samme

Anonymous poster hash: cc707...c09

[AnonymBruker]

Kjenner tii følelsen. Jeg var nødt til å ta meg sammen og leve livet mitt. Ble deppa av det. Nå bor vi ikke mer enn 25 min fra hverandre, men vi møtes sjelden pga jobb/barn. Fokuser på at det bare er en periode. Godt du føler deg trygg på han:-) jeg sliter med dette pga min kjæreste er dårlig på kontakt ved avstand.

Anonymous poster hash: 7429a...ab2

[AnonymBruker]

Kjenner tii følelsen. Jeg var nødt til å ta meg sammen og leve livet mitt. Ble deppa av det. Nå bor vi ikke mer enn 25 min fra hverandre, men vi møtes sjelden pga jobb/barn. Fokuser på at det bare er en periode. Godt du føler deg trygg på han:-) jeg sliter med dette pga min kjæreste er dårlig på kontakt ved avstand.

Anonymous poster hash: 7429a...ab2

Nei der har jeg vært heldig. Vi snapper hver dag ofte og vi har hatt kun to dager siden oktober at vi ikke har snakket med hverandre på telefon.

Uff det må jo gjøre vondt ikke sant? Men er han ivrig på å treffes så ofte som dere kan da? Hvordan er han når dere først tilbringer tid sammen?

Anonymous poster hash: ef061...015

[AnonymBruker]

Takk skal du ha. Han ringer meg en gang til dagen iallefall. Han har desverre så fullt pogram at det er veldig sjelden vi får være sammen, men han kommer som oftes til meg på kvelden når han ikke har ungene. Jeg skjønner at han er sliten, men det er ikke så enkelt alltid. Det varierer hvordan han er når vi er sammen, men han er stort sett flink på å vise at han er glad i meg. Gleder meg til ting roer seg, men han er nok bare dårlig på enkelte ting av natur vil jeg tro:-)

Anonymous poster hash: 7429a...ab2

[AnonymBruker]

Da er du heldig:-) jeg skulle ønske vi var litt likere der. I starten var han seff veldig på:-)

Anonymous poster hash: 7429a...ab2

[AnonymBruker]

Jeg bodde fra samboer i 2 over, her også 5 timer busstur unna hverandre.

Det var tyngst i starten, men etterhvert blir man ganske vandt til det og. Det viktigste er å la livet gå sin gang, være med venner, jobb, hobbyer eller prøv å nyt muligheten til å slappe av hjemme alene.

For meg ble det en rutine etterhvert, jobb 5 dager i uka, være med venner og så endelige møte han den 2. helga igjen.

Det positive med det er at man får testa forholdet, er det verdt det? Tiden sammen blir også mye mer kvalitet, og man setter mye mer pris på hverandre.

Ellers snakka vi sammen noen ganger om dagen, meldinger og skype de to (!!) siste mnd fra hverandre - Start gjerne med det litt før

Anonymous poster hash: 83c30...2d6

[AnonymBruker]

Det er jo ikke så ekstremt langt da, og til sommeren? Det er jo bare 3-4 måneder til så det klarer du nok fint

Anonymous poster hash: a9a87...737

[AnonymBruker]

Jeg har både hatt et avstandsforhold i ett år der vi så hverandre rundt en gang i måneden (før han flyttet hit), og jeg har et nytt nå der vi ser hverandre mer sporadisk. Hver gang vi tok/tar farvel er det alltid veldig vanskelig, men jeg tror det hjelper å ikke tenke på hvor vanskelig det er, og heller hva du kan få gjort unna mens du ikke er med ham. Av erfaring vet jeg at tiden ikke alltid går med til så mye nyttig når man først treffest Få unna ting så du kan glede deg og slappe mer av når dere faktisk er sammen, og ikke ligge bak med ting som må gjøres. Bruk tid på vennene dine som du sikkert også får sett mindre når du er med mannen, og tiden går med ett raskere. Sammenligne tiden du tilbringer med ham og når du er alene. Hva får du ikke gjort når du er med ham som du "burde" ha gjort, hva får du gjort mindre av? Gjør disse tingene.

Et annet tips er å planlegge neste gang dere møtes mens dere fortsatt er sammen. Merker at det er mye lettere å ta farvel når man vet et fast tidspunkt for neste møte. Nå vet du jo at dere skal tilbringe sommeren sammen, så det er noe å glede deg masse til.

Anonymous poster hash: 4c260...20d

[samanthaa]

Jeg og min samboer bodde fra hverandre for en god stund siden. Hvor vi enten måtte sitte i nesten 10 timer i bil, eller 2,5 timer i fly. Men vi brukte tiden vi hadde med å prate via telefon, meldinger og skype ++. Nå er et ikke alle som har mulighet til å snakke sammen hver dag heller, men da ville jeg brukt tiden på meg selv og vennene mine :-) Da går dagene fortere..

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har hatt avstandsforhold i 4 år nå, og det har gått bra. Vi bor 5 timer fra hverandre med bil, og ser hverandre alt fra en gang i mnd, til annen hver helg. Spørs litt.

Det er viktig å leve sitt eget liv, for ellers er det lett å gå inn i en depresjon der du bare venter på å se kjæresten neste gang. Jobb/gå på skole, finn på ting med venner, ha en hobby og sånne ting. Jeg er så vant med å være borte fra kjæresten, at for meg så er det ikke et stort problem.

Vi snakker sammen hver dag på skype, sender snap og ringer hverandre.

Anonymous poster hash: 1b81d...b16

[AnonymBruker]

Jeg har både hatt et avstandsforhold i ett år der vi så hverandre rundt en gang i måneden (før han flyttet hit), og jeg har et nytt nå der vi ser hverandre mer sporadisk. Hver gang vi tok/tar farvel er det alltid veldig vanskelig, men jeg tror det hjelper å ikke tenke på hvor vanskelig det er, og heller hva du kan få gjort unna mens du ikke er med ham. Av erfaring vet jeg at tiden ikke alltid går med til så mye nyttig når man først treffest Få unna ting så du kan glede deg og slappe mer av når dere faktisk er sammen, og ikke ligge bak med ting som må gjøres. Bruk tid på vennene dine som du sikkert også får sett mindre når du er med mannen, og tiden går med ett raskere. Sammenligne tiden du tilbringer med ham og når du er alene. Hva får du ikke gjort når du er med ham som du "burde" ha gjort, hva får du gjort mindre av? Gjør disse tingene.

Et annet tips er å planlegge neste gang dere møtes mens dere fortsatt er sammen. Merker at det er mye lettere å ta farvel når man vet et fast tidspunkt for neste møte. Nå vet du jo at dere skal tilbringe sommeren sammen, så det er noe å glede deg masse til.

Anonymous poster hash: 4c260...20d

Legger til at fly var og er nødvendig for meg i begge forholdene (en på andre siden av landet og en i annet land), så det er ikke bare å sette seg i bilen eller toget. Kan godt skrive mer om det er noe du lurer på/trenger støtte til osv. Er dessverre veldig godt kjent på dette området (;

Anonymous poster hash: 4c260...20d

[Nucleus]

Typen min bor i England. Vi sender hele tiden meldinger til hverandre og snakker via facetime flere ganger i uken. Vi vet også alltid når vi kan se hverandre og har planer langt foran i tid som at vi skal på ferie sammen i sommer.

Det er også viktig å ha et eget liv utenom. Jeg jobber fulltid, er med venner, går på konserter for å få dagene til å gå.

[TøydukkeAnna]

Jeg er sammen med en som bor en times kjøring unna med bil, litt lenger når jeg tar toget. Ser han sånn ca. hver 3. helg, pga jobb. Vi tekster/chatter sammen hver dag og snakkes på tlf en gang eller to i løpet av uka. Vi har vært sammen 7 mnd
Jeg fokuserer på jobb, venner, familie i de periodene jeg ikke er hos han. Dessuten har jeg begynt å ta kjøretimer, og det tar jo litt tid

Prøv å vær sosial med venner og familie i ukedagene og de helgene du ikke er hos han/han er hos deg. Det gjør jeg. Jeg er veldig bevisst på å være sosial med venner og familie, viktig for meg at de ikke glir vekk fordi jeg har fått kjæreste og ikke har "tid" eller tar initiativ til å treffes.

[Hjordis]

Tror det er veldig viktig som flere sier, lev livet videre og ikke sett det på vent for kjærligheten. Tjener ingen å grave seg ned i savn og i værstefall depresjon.

Fokus på det positive.