Hva vil han egentlig?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i mange år.Han har barn fra før, jeg har ingen.Han har lite kontakt med barna sine selv om jeg har oppmuntret ham til det. Han har ofte hatt et anstrengt forhold til dem og sier han hater barnemoren.

I begynnelsen av forholdet var vi begge enige om å vente med barn. Jeg prøvde å vise forståelse for at situasjonen med barna og eksen påvirket ham. Men da jeg kom i 30-årene følte jeg det var på tide å ta opp temaet. Da ble han irritabel og sur og jeg lot det derfor ligge. Han har gjennom årene også forvirret meg ved å noen ganger si at han vil, og så si at han vil ikke likevel. Vi har derfor prøvd litt halvhjertet i 1 1/2 år uten hell.

Problemet er bare at tiden går..Nå er jeg 39 og i fjor bestemte jeg meg for å ta noen prøver. Jeg fikk ham med på dette og det viste seg at jeg har bicorn uterus og han har nedsatt sædkvalitet. Vi fikk innvilget IVF og jeg var klar til å gå i gang. Men så sier han plutselig at dette vil han ikke. Jeg får ingen god forklaring på hvorfor. Han prøver å konstruere opp problemer som at vi har ikke plass, ikke råd, at mine foreldre ikke vil like barnet (han har et anstrengt forhold til min familie) og at han ikke vil at de skal påvirke oppdragelsen.

Samtidig sier han at vi kan prøve på vanlig måte, og at jeg ikke trenger begynne på p-pillen igjen...

Jeg er så forvirret..Hva skal jeg gjøre og hva vil han egentlig? Det jeg lurer mest på er: Er han bare redd for å si direkte til meg at han egentlig ikke vil ha barn?

Han vet at sjansene for oss er små. Legen har også sagt det og jeg frykter babydrømmen min aldri blir virkelighet. Det nytter ikke å snakke med ham om dette. Da blir han sur og gir meg silent treatment i kanskje flere dager.

Anonymous poster hash: 9c11d...97a

[Babi]

Uff dette er ikke lett føler virkelig med deg.

Når man er 39 år og aldri har hatt barn tidligere, er det dessverre små sjanser for å bli gravid. Men om man virkelig prøver, kan det hende at man lykkes likevel. Bekymringen her er jo mannen din, som tydeligvis prøver å fortelle at han er usikker på om han vil ha flere barn. Derfor kommer han med alle disse bortforklaringene. Spør han rett ut, og gi gjerne også en frist for når du kan forvente et svar. Så vet du om det nytter å sette igang med behandling, eller om dere rett og slett skal la være.

Det er selvfølgelig veldig trist at det har tatt så mange år - enkelte menn forstår ikke at for kvinner er tiden knapp. Etter fylte 35 år halveres fruktbarheten. Dessverre.

Det er forståelig at han er redd på grunn av tidligere erfaringer, men han er nødt til å stole på deg. Han kan ikke henge i fortiden og tro at det samme skjer igjen. Ønsker deg lykke til

[AnonymBruker]

Uff dette er ikke lett føler virkelig med deg.

Når man er 39 år og aldri har hatt barn tidligere, er det dessverre små sjanser for å bli gravid. Men om man virkelig prøver, kan det hende at man lykkes likevel. Bekymringen her er jo mannen din, som tydeligvis prøver å fortelle at han er usikker på om han vil ha flere barn. Derfor kommer han med alle disse bortforklaringene. Spør han rett ut, og gi gjerne også en frist for når du kan forvente et svar. Så vet du om det nytter å sette igang med behandling, eller om dere rett og slett skal la være.

Det er selvfølgelig veldig trist at det har tatt så mange år - enkelte menn forstår ikke at for kvinner er tiden knapp. Etter fylte 35 år halveres fruktbarheten. Dessverre.

Det er forståelig at han er redd på grunn av tidligere erfaringer, men han er nødt til å stole på deg. Han kan ikke henge i fortiden og tro at det samme skjer igjen. Ønsker deg lykke til

Takk for det,og takk for svar.

Jeg får aldri noe klart svar av ham..Det blir så tvetydig når han sier han ikke synes det passer å få barn, og deretter sier jeg ikke trenger begynne på p-piller igjen..Føler dette forvirrer meg så jeg snart blir gal.

Ivf-tilbudet jeg fikk kom fra det offentlige sykehuset, og jeg måtte avslå fordi mannen min ikke ville likevel. Dette var min siste sjanse sånn sett, fordi jeg nå må betale for privat behandling om jeg skal ha ivf senere. Vet ikke om jeg har økonomi til dette. Mannen vil ikke bidra har han sagt.

Anonymous poster hash: 9c11d...97a

[Biloba]

Han tenker at beste løsning for ham selv er å gå med på hjemmeprøving, og satse på at dere er for lite fertile til å klare det på egenhånd.

Den beste sjansen din til å bli gravid var for flere år siden, og den nest beste er i morgen. Du må straks avgjøre om du er villig til å gjøre hva som helst for å ha best mulig sjanse, eller la skjebnen rå og innfinne deg med at det ikke er så stor sjanse for naturlig graviditet.

[Biloba]

Han tenker at beste løsning for ham selv er å gå med på hjemmeprøving, og satse på at dere er for lite fertile til å klare det på egenhånd.

Den beste sjansen din til å bli gravid var for flere år siden, og den nest beste er i morgen. Du må straks avgjøre om du er villig til å gjøre hva som helst for å ha best mulig sjanse, eller la skjebnen rå og innfinne deg med at det ikke er så stor sjanse for naturlig graviditet.

[AnonymBruker]

Han tenker at beste løsning for ham selv er å gå med på hjemmeprøving, og satse på at dere er for lite fertile til å klare det på egenhånd.

Den beste sjansen din til å bli gravid var for flere år siden, og den nest beste er i morgen. Du må straks avgjøre om du er villig til å gjøre hva som helst for å ha best mulig sjanse, eller la skjebnen rå og innfinne deg med at det ikke er så stor sjanse for naturlig graviditet.

Ts her igjen..Ja du har nok rett i det. Synes bare det er så synd at han ikke kan si rett ut at han egentlig ikke vil. Føler meg forrådt på en måte, siden han har vinglet i årevis og aldri kan bestemme seg.

Anonymous poster hash: 9c11d...97a

[Athene]

Min første tanke er at jeg ville vært veldig skeptisk til å få barn med en som har barn han har lite kontakt med av eget ønske, uansett forhold til barnemoren.

Min andre tanke er at jeg neppe ville fått barn med noen som var helt klar for det. Å prøve å bli gravid, gå gravid, og å få barn sammen bør man være to om - 100%.

Uavhengig av det, dette er en beslutning dere imellom. Når det gjelder en så viktig beslutning om å få barn er kommunikasjon det viktigste nøkkelordet, ikke minst om man må gå den vanskelige veien om prøverør. Dersom dere ikke klarer å prate om det ville jeg fått profesjonell hjelp.

[AnonymBruker]

Oi, her har du allerede vært meget tålmodig! Tror du bare må anta at han ikke vil ha barn, og så må du bestemme deg for hva du gjør ut i fra det. Donor f.eks.

(Og så må jeg si at jeg synes mannen din er særdeles egoistisk og lite empatisk. Han liker ikke barnemoren, og lar det gå utover ungene. Han misliker familien din. Ikke har han respekt nok overfor deg til å fortelle hva han ønsker (for lenge siden!). Håper for din del at han har en rekke andre fantastiske sider som ikke kommer frem her.)

Anonymous poster hash: fd540...d52

[Biloba]

Ts her igjen..Ja du har nok rett i det. Synes bare det er så synd at han ikke kan si rett ut at han egentlig ikke vil. Føler meg forrådt på en måte, siden han har vinglet i årevis og aldri kan bestemme seg.

Anonymous poster hash: 9c11d...97a

Det skjønner jeg godt. Mannen fin har ikke et ryddig forhold til sine barn, ikke til sin eks, ikke til din familie, og ikke til sone forpliktelser til å opptre ærlig, åpent og med omsorg for hva som er viktig for deg som hans livspartner.

Kanskje du forventer mer ryggrad av ham enn akkurat han har. Føler veldig med deg, det er en vanskelig situasjon du er i, der du må ta stilling til sannsynligheter og ikke sikre valg, og din kjære ikke spiller med åpne kort.