Roommate og forskjeller

[AnonymBruker]

For dere som bor med en roommate og ikke med en partner - har dere funnet en som er helt kompatibel med dere eller har dere et "sprik" i standard, hvordan dere lever, holder leiligheten osv.?

Jeg antar at man alltid vil ha konflikter. Men er litt frustrert akkurat nå og vil vel bare vite at jeg ikke er alene

Roommaten min er ekstremt ren på enkelte områder men overhodet ikke på andre. Hun kan kjefte på meg for ikke å ha vasket dusjkabinettet (som hun mener skal vaskes etter hver dusj) men hun har aldri dratt ut hår fra sluket eller fjernet dritt fra filteret i vaskemaskinen. Er nok litt konfliktsky og vil ikke la alt bli vanskelig så jeg lar slikt passere, spesielt hvis hun ikke virker sint eller amper.

Hun lager heller aldri mat (spiser ute eller spiser ferdige måltider) så jeg blir liksom "rotekoppen" når jeg ikke vasker kjelen umiddelbart etter den er brukt (lar ikke ting ligge lenge bare så det er sagt).

Andre som har et visst "sprik" i standard ift. den de bor med?

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

[Cathrine88]

Er hun en venninne eller deler dere bare leilighet? Jeg ville tatt det opp med henne uten å være sint eller anklagende, ellers kommer frustrasjonen til å spise deg opp og ende med at du eksploderer.

Jeg delte leilighet med tre gutter og det var frustrerende til tider, men nå ser jeg at det har gjort meg mer tolerant og tålmodig med andres særheter. Og det er morsomt å ha noe å sammenligne med, nå flere år senere. Mannen min lar i hvert fall ikke mat stå på kjøkkenbenken så lenge at den kryper av gårde selv, eller hyler høyt hvis han finner et langt hår i sluket

[Gjest Blomsterert]

Har bodd med flere i perioder.

Bli enige om det viktigste.

At du nevner ting du ikke takler og vice versa. Resten må læres med tålmodighet :-)

Ikke lett. Men bli enige om noen f å viktige ting.

[AnonymBruker]

Er hun en venninne eller deler dere bare leilighet? Jeg ville tatt det opp med henne uten å være sint eller anklagende, ellers kommer frustrasjonen til å spise deg opp og ende med at du eksploderer.

Jeg delte leilighet med tre gutter og det var frustrerende til tider, men nå ser jeg at det har gjort meg mer tolerant og tålmodig med andres særheter. Og det er morsomt å ha noe å sammenligne med, nå flere år senere. Mannen min lar i hvert fall ikke mat stå på kjøkkenbenken så lenge at den kryper av gårde selv, eller hyler høyt hvis han finner et langt hår i sluket

Vi deler bare leilighet. Vi kommer godt overens men er vel ikke slik at vi "klikker" helt. Hun eier leiligheten, jeg fant rommet via en annonse. Jeg eier også egen leilighet (som leies ut) så jeg vet hvordan det er å eie bolig, vedlikehold osv. Synes likevel hun er veeldig pirkete, spes. på enkelte ting men overhodet ikke på andre. Selv om jeg betaler ganske mye i leie merker jeg jo godt at jeg bor i hennes leilighet.

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

[Cathrine88]

Vi deler bare leilighet. Vi kommer godt overens men er vel ikke slik at vi "klikker" helt. Hun eier leiligheten, jeg fant rommet via en annonse. Jeg eier også egen leilighet (som leies ut) så jeg vet hvordan det er å eie bolig, vedlikehold osv. Synes likevel hun er veeldig pirkete, spes. på enkelte ting men overhodet ikke på andre. Selv om jeg betaler ganske mye i leie merker jeg jo godt at jeg bor i hennes leilighet.

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

Det skal ikke være slik at du føler deg som en brysom gjest i det som faktisk er hjemmet ditt for tiden.

Kunne du ha tatt opp at du synes det er vanskelig å være deg selv og føle deg hjemme ettersom du vet at det er hennes leilighet, og bekymrer deg for hvordan hun vil reagere?

Hun har sannsynligvis ikke tenkt over hvordan oppførselen hennes påvirker deg.

[AnonymBruker]

Det skal ikke være slik at du føler deg som en brysom gjest i det som faktisk er hjemmet ditt for tiden.

Kunne du ha tatt opp at du synes det er vanskelig å være deg selv og føle deg hjemme ettersom du vet at det er hennes leilighet, og bekymrer deg for hvordan hun vil reagere?

Hun har sannsynligvis ikke tenkt over hvordan oppførselen hennes påvirker deg.

Jeg tror det er noe normal irritasjon og forskjeller.

Har lurt litt i det siste om det ikke går så bra med typen hun har datet og om hun tar frustrasjonen ut på meg. Hun nevnte at hun ikke skulle til ham i helgen, at hun har savnet leiligheten og heller vil bli her. Men jeg vet ikke.

Jeg er student, deltid nå og ser etter deltidsjobb. I det siste har hun spurt litt og mast flere ganger ang. deltidsjobb, spurt om intervju og slikt som jeg egentlig har svart på (var en stilling jeg ble kalt til intervju til men timeplanen passet ikke min). Så jeg har lurt på om hun egentlig er lei av at jeg er her når hun er her hele tiden. Hun jobber mye, og jeg er også ute på dagtid men er som regel hjemme når hun kommer hjem. Men hvis man har roommate og kommer hjem kl 19 kan man vel ikke forvente at leiligheten alltid er fri? Jeg er også endel på mitt eget soverom så er ikke oppi henne hele tiden. Et par ganger har hun tatt med en fyr hjem og signalisert til meg at jeg skal gå ut (selv om jeg bare har seng og ikke skrivebord på mitt soverom og ikke mye å finne på der). Synes jeg tar ganske mye hensyn.

Jeg vet ikke. Kanskje hun bare har litt pms akkurat nå og er litt bryskere enn vanlig.

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

[Cathrine88]

Det høres ut som om du oppfører deg eksemplarisk, så det er i hvert fall ikke du som gjør noe feil her.

Jeg forstår at hun synes det kan være slitsomt å aldri ha leiligheten for seg selv hvis hun har typen på besøk eller sliter med kjærlighetssorg, men da burde hun ikke ha valgt å ta inn en roommate i utgangspunktet.

Har hun tidligere delt leiligheten med en som var mye borte? Jeg vet ikke hvor lenge dere har bodd sammen, men det er jo mange som har svært inngrodde vaner og bruker lang tid på å venne seg til forandringer.

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du oppfører deg eksemplarisk, så det er i hvert fall ikke du som gjør noe feil her.

Jeg forstår at hun synes det kan være slitsomt å aldri ha leiligheten for seg selv hvis hun har typen på besøk eller sliter med kjærlighetssorg, men da burde hun ikke ha valgt å ta inn en roommate i utgangspunktet.

Har hun tidligere delt leiligheten med en som var mye borte? Jeg vet ikke hvor lenge dere har bodd sammen, men det er jo mange som har svært inngrodde vaner og bruker lang tid på å venne seg til forandringer.

Denne leiligheten er ganske ny og hun hadde knapt bodd her uten meg. Bodde i en annen by tidligere, vet ikke hvordan situasjonen var der.

Jeg har så og si bare bodd alene så jeg er ikke vant med roommate, men har justert meg. Dessuten synes jeg ikke jeg har bragt mer bry enn henne - det er jo ikke bare typen som har kommet innom (de er ikke eksklusive, hun har hatt med en annen fyr hit og). Har ikke fått varsel på forhånd og jeg satt der i pysjen etter par ganger. Han ene har bodd her i opptil fire dager i strekk og jobber hjemmefra. Jeg har aldri tatt med noen hjem hit (kun bodd her siden midten av januar).

Det er stressende for meg også og nye tider, men har ikke klaget og gir henne ganske mye rom (f.eks. ved at jeg er på eget rom). Men kan hende hun også er uvant med å komme hjem til noen.

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

[Cathrine88]

Denne leiligheten er ganske ny og hun hadde knapt bodd her uten meg. Bodde i en annen by tidligere, vet ikke hvordan situasjonen var der.

Jeg har så og si bare bodd alene så jeg er ikke vant med roommate, men har justert meg. Dessuten synes jeg ikke jeg har bragt mer bry enn henne - det er jo ikke bare typen som har kommet innom (de er ikke eksklusive, hun har hatt med en annen fyr hit og). Har ikke fått varsel på forhånd og jeg satt der i pysjen etter par ganger. Han ene har bodd her i opptil fire dager i strekk og jobber hjemmefra. Jeg har aldri tatt med noen hjem hit (kun bodd her siden midten av januar).

Det er stressende for meg også og nye tider, men har ikke klaget og gir henne ganske mye rom (f.eks. ved at jeg er på eget rom). Men kan hende hun også er uvant med å komme hjem til noen.

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

Ja, for meg virker det som sagt som at det er hun som er urimelig.

Jeg håper for din skyld at det bare en en periode hun går igjennom. Det er uholdbart at du skal ha det slik i ditt eget hjem.

[AnonymBruker]

Synes det høres veldig urimelig ut av henne å oppføre seg sånn. Men det er kanskje ikke så veldig mye man kan gjøre uten at det kan gjøre situasjonen dårligere/kleinere. Hva å prøve å bli bedre venninne med henne, så kanskje hun ikke får lyst til å pirke på ting lenger? Vet ikke hvor lenge leiekontrakten varer osv, men ser ikke for meg at det kan bli verre av å bli bedre kjent i hvert fall

Anonymous poster hash: a1c39...284

[Alvina]

For dere som bor med en roommate og ikke med en partner - har dere funnet en som er helt kompatibel med dere eller har dere et "sprik" i standard, hvordan dere lever, holder leiligheten osv.?

Jeg antar at man alltid vil ha konflikter. Men er litt frustrert akkurat nå og vil vel bare vite at jeg ikke er alene

Roommaten min er ekstremt ren på enkelte områder men overhodet ikke på andre. Hun kan kjefte på meg for ikke å ha vasket dusjkabinettet (som hun mener skal vaskes etter hver dusj) men hun har aldri dratt ut hår fra sluket eller fjernet dritt fra filteret i vaskemaskinen. Er nok litt konfliktsky og vil ikke la alt bli vanskelig så jeg lar slikt passere, spesielt hvis hun ikke virker sint eller amper.

Hun lager heller aldri mat (spiser ute eller spiser ferdige måltider) så jeg blir liksom "rotekoppen" når jeg ikke vasker kjelen umiddelbart etter den er brukt (lar ikke ting ligge lenge bare så det er sagt).

Andre som har et visst "sprik" i standard ift. den de bor med?

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

Dette hadde jeg ikke giddet å leve med. Hadde spurt henne hvorfor hun leier ut halve leiligheten når hun er misfornøyd og viser misnøye uten å være direkte og bare virke unnvikende, og at du planlegger flytte ut hvis dere ikke kan kommunisere.

Endret 28. mars 2014 av Alvina

[Alvina]

Kun en gang har jeg hatt en som du kaller room-mate, det er mange år siden, vi var unge og kjente hverandre ikke. Det gikk ikke, hun spiste av maten min, ryddet aldri og jeg turte ikke si noe og ventet hele tiden på at hun skulle bli "mindre-pms" /ego.

Jeg sluttet bare å snakke med henne, og hun var sjelden der - men hver gang rotet hun og spiste opp min mat, heldigvis fant hun seg en kjæreste og flyttet hjem til han.

edit; sa i fra en gang. Vi ble aldri uvenner, innså at hun bare var ung og for uerfaren på å bo med andre (kanskje bortskjemt hjemmefra), jeg var ung jeg også, like ung. Men vi var forskjellige. Hun var ikke slem, hun var bare ubetenksom. Men en utleier... tja. Hadde vel forventet at jeg møtte et vennlig menneske og ikke en ...robot.

Men mest sannsynligvis misforstår du henne, og hvis det ikke er ærlighet tilstede i en relasjon vil det skape angst. Alltid. I alle relasjoner. Løgn skaper angst.

Jeg ville satset på å ta en prat med henne, men først må du virke selvsikker og late som du er det. Da blir det lettere å ta en prat, egentlig ville jeg anbefalt deg å utsette praten til du har tenkt, men noen ganger må man prate, og si at man ikke føler seg bekvem og spørre om man har gjort noe galt, og også vise hva man ikke finner seg i og innta en never-mind-holdning. (innenfor fire dører)

Jeg har bodd med et utall damer, men tror ikke jeg ville vært en room-mate til en som bare leide ut for å betale ned lånet sitt.

Høres ut som hun er fastnet i en sperre, i et forhold til en eller annen av hunnkjønn, en søster eller noen nær. Og at hun ikke evner å oppføre seg normalt og er i forsvar.

Si at det er par ting du har tenkt på, og ta det derfra. Du har 50 prosent stemmerett nå, du bor faktisk der.

Endret 28. mars 2014 av Alvina

[AnonymBruker]

For dere som bor med en roommate og ikke med en partner - har dere funnet en som er helt kompatibel med dere eller har dere et "sprik" i standard, hvordan dere lever, holder leiligheten osv.?

Jeg antar at man alltid vil ha konflikter. Men er litt frustrert akkurat nå og vil vel bare vite at jeg ikke er alene

Roommaten min er ekstremt ren på enkelte områder men overhodet ikke på andre. Hun kan kjefte på meg for ikke å ha vasket dusjkabinettet (som hun mener skal vaskes etter hver dusj) men hun har aldri dratt ut hår fra sluket eller fjernet dritt fra filteret i vaskemaskinen. Er nok litt konfliktsky og vil ikke la alt bli vanskelig så jeg lar slikt passere, spesielt hvis hun ikke virker sint eller amper.

Hun lager heller aldri mat (spiser ute eller spiser ferdige måltider) så jeg blir liksom "rotekoppen" når jeg ikke vasker kjelen umiddelbart etter den er brukt (lar ikke ting ligge lenge bare så det er sagt).

Andre som har et visst "sprik" i standard ift. den de bor med?

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

Fikk alltid kjeft av damene for at jeg ikke tok ned dasslokket.

Men det er mye lettere å bo med gutta er min erfaring

Denne leiligheten er ganske ny og hun hadde knapt bodd her uten meg. Bodde i en annen by tidligere, vet ikke hvordan situasjonen var der.

Jeg har så og si bare bodd alene så jeg er ikke vant med roommate, men har justert meg. Dessuten synes jeg ikke jeg har bragt mer bry enn henne - det er jo ikke bare typen som har kommet innom (de er ikke eksklusive, hun har hatt med en annen fyr hit og). Har ikke fått varsel på forhånd og jeg satt der i pysjen etter par ganger. Han ene har bodd her i opptil fire dager i strekk og jobber hjemmefra. Jeg har aldri tatt med noen hjem hit (kun bodd her siden midten av januar).

Det er stressende for meg også og nye tider, men har ikke klaget og gir henne ganske mye rom (f.eks. ved at jeg er på eget rom). Men kan hende hun også er uvant med å komme hjem til noen.

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

Jeg leide hos ei som eide leilighet når jeg flytta til ny by. For min del trengte jeg kun en mellomstasjon før jeg fant noe eget så bodde der kun i 2 måneder. Jeg jobba mye den perioden så vi ikke så mye til hverandre. Det gikke egentlig veldig bra inntil hun begynte å ta med seg en gutt hjem som hun dreiv å knulla med. Synes det ble veldig kleint da jeg hørte de godt når de holdt på. I tillegg så hadde ikke han typen hennes noe å drive med han gikk kun på NAV og satt hjemme hele dagen å prompa i sofaen. Veldig kleint når jeg skulle komme inn og de knulla.

Så lenge jeg slapp å forholde meg til et par så går det greit, men jeg kunne aldri tenkt meg å bo med et par. Etter det så tok jeg en prat med henne som sørget for at hun ikke fikk lov til å ha med seg gutter hjem for overnattning. Det respekterte hun. Jeg flytta etterhvert for meg selv da man bare har 1 mnds oppsigelse i kollektiv.

Men ja det er mange utfordringer med å bo sammen og da er det vikitg at dere prater sammen og hva dere tenker og føler for å skape en felles ramme som begge kan leve med. Jeg synes ikke det er greit å ta med seg gutter hjem over flere dager feks. Det er greit med en ONS og ut før frokost med taxi synes jeg. Det er viktig at de som bor der og betaler leie blir prioritert over de som ikke betaler leie og bare bor gratis.

Mhp. renhold så synes jeg hun er pirkete. Holder at det ser greit rent ut og at man kaster søpla si. Men ta dere en prat og vær åpen om hva du tenker og føler om situasjonen da du har mange gode poeng her.

Anonymous poster hash: fb600...669

[AnonymBruker]

Kun en gang har jeg hatt en som du kaller room-mate, det er mange år siden, vi var unge og kjente hverandre ikke. Det gikk ikke, hun spiste av maten min, ryddet aldri og jeg turte ikke si noe og ventet hele tiden på at hun skulle bli "mindre-pms" /ego.

Jeg sluttet bare å snakke med henne, og hun var sjelden der - men hver gang rotet hun og spiste opp min mat, heldigvis fant hun seg en kjæreste og flyttet hjem til han.

edit; sa i fra en gang. Vi ble aldri uvenner, innså at hun bare var ung og for uerfaren på å bo med andre (kanskje bortskjemt hjemmefra), jeg var ung jeg også, like ung. Men vi var forskjellige. Hun var ikke slem, hun var bare ubetenksom. Men en utleier... tja. Hadde vel forventet at jeg møtte et vennlig menneske og ikke en ...robot.

Men mest sannsynligvis misforstår du henne, og hvis det ikke er ærlighet tilstede i en relasjon vil det skape angst. Alltid. I alle relasjoner. Løgn skaper angst.

Jeg ville satset på å ta en prat med henne, men først må du virke selvsikker og late som du er det. Da blir det lettere å ta en prat, egentlig ville jeg anbefalt deg å utsette praten til du har tenkt, men noen ganger må man prate, og si at man ikke føler seg bekvem og spørre om man har gjort noe galt, og også vise hva man ikke finner seg i og innta en never-mind-holdning. (innenfor fire dører)

Jeg har bodd med et utall damer, men tror ikke jeg ville vært en room-mate til en som bare leide ut for å betale ned lånet sitt.

Høres ut som hun er fastnet i en sperre, i et forhold til en eller annen av hunnkjønn, en søster eller noen nær. Og at hun ikke evner å oppføre seg normalt og er i forsvar.

Si at det er par ting du har tenkt på, og ta det derfra. Du har 50 prosent stemmerett nå, du bor faktisk der.

Takk for svar. Jeg er nok en litt ekstra stresset person. Hvis jeg har en anspent eller dårlig tone med mor eller soster så går det veldig ut over formen og nattesovnen. Har vel også en tendens til å overanalysere litt. Har lett for å tenke at ting er min feil og hvis jeg får "kjeft" blir jeg veldig satt ut. Hun har ikke kjeftet, men merker jeg irritasjon blir jeg stresset.

Nå er vel ikke jeg en perfekt roommate og konflikter blir det vel uansett. Men jeg tenker at hun ikke er helt vant med å ha en annen i leiligheten og at det kanskje blir noe irritasjon.

Ang. mat og slikt så handler vi hver for oss. Har hendt at jeg har tatt noe av henne, men også hun av meg - tannkrem eller kaffe osv.

Så er det vel også slik med husarbeid at man merker ekstremt godt det man selv ordner og ikke like godt det som blir ordnet av andre. Hun er pertentlig på badet, gulv og slikt men jeg vasker opp, handler dopapir og renholdsartikler. Jeg har nevnt det diskre et par ganger bare så hun husker det.

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

[Alvina]

Takk for svar. Jeg er nok en litt ekstra stresset person. Hvis jeg har en anspent eller dårlig tone med mor eller soster så går det veldig ut over formen og nattesovnen. Har vel også en tendens til å overanalysere litt. Har lett for å tenke at ting er min feil og hvis jeg får "kjeft" blir jeg veldig satt ut. Hun har ikke kjeftet, men merker jeg irritasjon blir jeg stresset.

Nå er vel ikke jeg en perfekt roommate og konflikter blir det vel uansett. Men jeg tenker at hun ikke er helt vant med å ha en annen i leiligheten og at det kanskje blir noe irritasjon.

Ang. mat og slikt så handler vi hver for oss. Har hendt at jeg har tatt noe av henne, men også hun av meg - tannkrem eller kaffe osv.

Så er det vel også slik med husarbeid at man merker ekstremt godt det man selv ordner og ikke like godt det som blir ordnet av andre. Hun er pertentlig på badet, gulv og slikt men jeg vasker opp, handler dopapir og renholdsartikler. Jeg har nevnt det diskre et par ganger bare så hun husker det.

Anonymous poster hash: 713bf...dd2

Det med innkjøp av fellesting til huset og husarbeid er noe dere må avklare nærmere ganske snart. Ofte skjønner man at man må være mer konkret når man har bodd sammen en tid. Da er det bare å ta en prat.

Jeg mente ikke at det var du som hadde problemer mht damemennesker, men vi alle har vel litt av hvert.