Kreft i magen

[AnonymBruker]

Svigerfaren min på 70 år har kreft i magen. Det er en stor svulst på venstre side av magen helt i nærheten av tolvfingertarmen om jeg husker riktig. I dag har det blitt konstatert spredning til hele kroppen, og behandlingen som var planlagt og som var kurativ blir ikke noe av. Nå blir det paliativ behandling...Hvor lenge kan vi egentlig forvente å ha han? Hvor livsforlengende er det egentlig når det er snakk om spredning til resten av kroppen?

Vet jo at det er vanskelig å si, og at noen kreftformer er mer aggresive enn andre, men...Noen som har aning?

Anonymous poster hash: 62737...401

[Crobern]

Svigerfaren min på 70 år har kreft i magen. Det er en stor svulst på venstre side av magen helt i nærheten av tolvfingertarmen om jeg husker riktig. I dag har det blitt konstatert spredning til hele kroppen, og behandlingen som var planlagt og som var kurativ blir ikke noe av. Nå blir det paliativ behandling...Hvor lenge kan vi egentlig forvente å ha han? Hvor livsforlengende er det egentlig når det er snakk om spredning til resten av kroppen?

Vet jo at det er vanskelig å si, og at noen kreftformer er mer aggresive enn andre, men...Noen som har aning?

Anonymous poster hash: 62737...401

Kjære deg, dette var trist å høre. Men jeg synes ikke at du skal ta den synsingen som kommer fram på KG som god fisk på de spørsmålene du stiller. Dette må en lege ta stilling til.

[AnonymBruker]

Det er vel smertelindring det går ut på nå. Har jo litt og si hvor fort kreften sprer seg og hvor hissig den er. Har bare erfaring med encellet lungekreft. Fra min far diagnosen til han døde gikk det 3 mnd. De to sist ukene var det kun smertelindring. Vi kunne merke forskjellen fra morgen og gjennom dagen hvor ille dette var. Den spredde seg veldig fort. Han klarte ikke spise pga smerter og kvalme.

Legene er vel forsiktig med og fastslå hvor lang tid man har igjen da det ikke finnes fasit på det og det er heller ikke bra for pasienten. Mange sliter med kraftig dødsangst i tillegg.

Anonymous poster hash: cda09...d97

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette var trist å høre. Men jeg synes ikke at du skal ta den synsingen som kommer fram på KG som god fisk på de spørsmålene du stiller. Dette må en lege ta stilling til.

Takk for det! Og det har du jo selvsagt rett i, men jeg har en tendens til å søke etter andres erfaring når slike ting oppstår.

Det er en veldig trasig situasjon, spesielt med tanke på min kjæreste og vår sønn.

Det er vel smertelindring det går ut på nå. Har jo litt og si hvor fort kreften sprer seg og hvor hissig den er. Har bare erfaring med encellet lungekreft. Fra min far diagnosen til han døde gikk det 3 mnd. De to sist ukene var det kun smertelindring. Vi kunne merke forskjellen fra morgen og gjennom dagen hvor ille dette var. Den spredde seg veldig fort. Han klarte ikke spise pga smerter og kvalme.

Legene er vel forsiktig med og fastslå hvor lang tid man har igjen da det ikke finnes fasit på det og det er heller ikke bra for pasienten. Mange sliter med kraftig dødsangst i tillegg.

Anonymous poster hash: cda09...d97

Jeg vet ikke alle detaljer enda, men jeg mener han skal gå på cellegift for å forlenge livet. Den palliative fasen er ikke her enda, så det er ikke bare smertelindring han skal få. Det blir først når kreften har kommet så langt at det ikke er "verdt" det eller går å fortsette med cellegift. Det var i alle fall dette som var beskjeden da de ble sendt hjem fra Haukeland. Hva de faktisk blir å gjøre på vårt lokale sykehus (Nord-Norge) vet jeg jo ikke enda. I værste fall finner de ut at det er for sent med livsforlengende cellegift, men jeg håper det ikke er det.

Anonymous poster hash: 62737...401

[Honey Dew]

Jeg har dessverre ingen kunnskap om dette, men jeg vil bar sende deg en god, varm trøsteklem

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen kunnskap om dette, men jeg vil bar sende deg en god, varm trøsteklem

Takk for det!

Samboeren min er en sånn som lukker seg inne. Han kommer ikke til å ville snakke en hel masse om det, så det blir litt vanskelig å vite hva han ønsker av støtte. Ser for meg at jeg bare skal prøve å gjøre hverdagen enklere for han (og jeg som allerede er tynnslitt fordi jeg er så sliten, men må bare hente fram flere krefter), stryke på han og ikke forvente at han skal være der så mye for meg framover selv om jeg som sag er skikkelig sliten for tiden av diverse grunner.

Jeg har aldri hatt kreft SÅ tett før..Dette er skummelt! Og jeg synes så utrolig synd i svigerfar som skal dø, som ikke får se alle barnebarna vokse opp.

Er neppe den første som har sagt det, men; Kreft er noe dritt!

Anonymous poster hash: 62737...401