Hvorfor skal det være så vanskelig og fortelle noen at du liker di

[MrRenefo]

Hei denne tråden var mest ment for og få luftet litt frustrasjon, men viss det er noen som har noe fornuftig og komme med på dette temaet så bare kom med det.

[Samosa]

Fordi man er livredd for å bli avvist og for å miste det forholdet man før hadde med personen.

Du burde vurdere det alt ettersom; tror du at det er en sjanse for at h*n liker deg tilbake? Har du noe å tape på å erklære dine følelser for henne?


Jeg syns du burde gå for det uansett, for din egen del. Det er så fælt å gå rundt å pine seg på denne måten!

[Purple Diamond]

Som Samosa sier, er frykten for avvisning stor, og den hindrer så utrolig mange fra å si hva de føler. Tenk på alle forhold som aldri blir noe av pga denne frykten! Hvis du virkelig liker en person, synes jeg du skal si det. Det føles så bra etterpå, uansett utfall. Avvisning er selvfølgelig noe dritt, men da har du i hvert fall fått et svar :-)

Endret 27. mars 2014 av Purple Diamond

[Kaizerr]

Som de andre sier så ville jeg også ha sagt det. Det kan være du blir skuffet, men da slipper du å tenke og gruble på det noe lenger

[AnonymBruker]

Nå finnes det vel mere subtile måter å si det på at man liker en person vel? Må ikke liksom buse det ut i store ord og bokstaver? Er det ca normalt omløp i hodet på den du liker så greier de å skjønne det.

Men å kaste det rett ut av seg, for tidlig, det er jo i seg selv nok til å skremme veldig mange da.

Anonymous poster hash: 2cf07...8e3

[AnonymBruker]

Det er merkelig at folk er mindre redde for å avvise, til og med for å mobbe, enn de er for å fortelle noen at de er glade i vedkommende. Men som nevnt, det man frykter mest av alt er å bli såret. Å ikke bli elsket tilbake. Kjærligheten er viktigere enn mange tror.

Anonymous poster hash: 25084...00d

[AnonymBruker]

Nå er vel ikke det så rart da? At man er redd for å bli såret? Man verner jo om seg selv. Men jeg mener bestemt at om man får signaler hos den man dater at de vil ta det rolig, så ja, da respekterer man det! Uansett kjønn!!

Anonymous poster hash: 2cf07...8e3

[AnonymBruker]

Nå er vel ikke det så rart da? At man er redd for å bli såret? Man verner jo om seg selv.

Anonymous poster hash: 2cf07...8e3

I så tilfelle ville man aldri tenkt på andre. Slik som sosiopater aldri gjør. Det sitter heldigvis noe dypere i (de fleste av) oss, trangen til kjærlighet.

Anonymous poster hash: 25084...00d

[AnonymBruker]

Jeg har fortalt jenter at jeg har vert intersert i dem. Vanligvis er det ikke gjengjeldt, så vi snakker ikke sammen på 3-4 måneder. Deretter snakker vi aldri mer om det siden, også er vi kjempegode venner.

Anonymous poster hash: 7ac66...59c

[AnonymBruker]

I tillegg til frykten for å bli avvist, så er nok veldig mange redde for å ødelegge et godt vennskap og/eller gjøre den andre parten ukomfortabel.

For meg er løsningen å vise at man liker personen på forskjellige måter. Om personen er interessert, så får man tilbake med samme mynt. Denne fasen er jo den mest spennende og morsomme. Hadde blitt ødelagt for meg om noen buste ut med det.

Anonymous poster hash: aa325...0c6