Han synes jeg kun tenker på karriere, men ser ikke selv at han er en medvirkende årsak

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann med mye bagasje. Han har barn fra et tidligere, totalt mislykket forhold. Han var ung, glad i damer og forferdelig uansvarlig. Jeg bekymret meg, satset på skole og avsto fra kjærester og festlivet i samme periode i livet. Jeg har karret meg til en god utdannelse og virkelig tenkt cv, store deler av mitt voksne liv. Han har tenkt fest, damer, raske penger og fine biler. ( satt veldig på spissen)

Han har vært alle tiders de siste årene, og selvsagt blitt en voksen mann med mange ting han angrer seg for.

Uansett er det ikke til å komme utenom det faktum at han må betale barnebidrag og mange andre ting barnet trenger.I tillegg nedbetaler han en høy gjeld. Det er for meg forståelig og en bagasje jeg har akseptert. Det har vært mange ganger jeg har slukt kameler fordi eksen hans krever de utroligste ting for å slippe unna utgiftene selv.

Nå har det seg sånn at han mener vi må revurdere eller omprioritere, fordi jeg er alt for opptatt av karriere. For meg er det den eneste økonomiske sikkerheten jeg kan ha. Det at han har tatt dumme valg rammer meg jo selvsagt siden vi planlegger en fremtid sammen. Det har allerede rammet meg mange ganger ved at jeg har vært den som har kapital og får lån til bolig. Han har ingenting å bidra med, så istedenfor at to får lån og kan bo komfortabelt, bor vi lite og trangt.

Jeg ønsker meg en bedre betalt stilling og bruker mye tid på jobbmarkedet for tiden. I tillegg jobber jeg.

Han har barnet sitt deler av uken og forventer at når han har "barnefri "så skal jeg ha jobbsøkefri. Problemet er at det er tidkrevende og uforutsigbart å søke ny jobb. Problemet ligger heller ikke helt der, men i det at han føler at jeg er selvopptatt og kynisk.

Hadde han vært " rik" og barneløs så hadde jeg nok bekymret meg litt mindre for framtiden.

Hadde jeg kun vært opptatt av penger og matrielle ting, så hadde jeg for lengst funnet meg en annen mann. Det jeg anerkjenner er at det kun er jeg som kan sikre meg selv en trygg framtid. Og da snakker jeg ikke om en rik og luksuriøs framtid, men penger på en sparekonto nok til at barna våre kan være med på ferietur, oppleve andre land, ha et trygt sted å bo, sitte i en trygg bil, ha helseforsikringer osv.

Noen som kan gi meg litt forståelse, for mannen min har det ikke:(

Anonymous poster hash: c60d4...eee

[Froz1]

Nymoten. Du er mannen og han er dama.

Hva med å forklare han at siden du bærer lasset må du gjøre dette. Om han får seg en høyere inntekt og hjelper til, kan du kunne vurdere å ha mer fritid til han, og at han har satt seg i søla selv..