Vondt samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Jeg sørger over nok et havarert kjærlighetsforhold. Jeg er i midten 30-årene og har vært gjennom flere vonde brudd tidligere og trodde jeg var "ferdig" med dette. Denne gangen følte jeg virkelig det var kjemi, vi hadde det bra sammen, det "perfekte" par utad og alt lå til rette for et flott liv sammen - men så velger han å forlate meg etter 4 år. Mistet "gnisten", sier han. Jeg, venner og familie er i sjokk.

Jeg sørger så fælt, gråter, sover ikke, spiser ikke - å se ham eller bilder av ham gjør at det knytter seg i magen, jeg blir kvalm.. Hvordan skal jeg reise meg igjen? Hvordan skal jeg gi opp håpet om at han skal komme tilbake?

Det handler om brutte drømmer om livet sammen, og det er gjør så vannvittig vondt. Jeg er redd jeg aldri vil møte en ny, at det er for sent med barn og ekteskap, at ingen kan elske meg - og at jeg aldri vil elske noen igjen.

Kan noen hjelpe meg opp?

Anonymous poster hash: 5813b...a20

[Crobern]

Jeg sørger over nok et havarert kjærlighetsforhold. Jeg er i midten 30-årene og har vært gjennom flere vonde brudd tidligere og trodde jeg var "ferdig" med dette. Denne gangen følte jeg virkelig det var kjemi, vi hadde det bra sammen, det "perfekte" par utad og alt lå til rette for et flott liv sammen - men så velger han å forlate meg etter 4 år. Mistet "gnisten", sier han. Jeg, venner og familie er i sjokk.

Jeg sørger så fælt, gråter, sover ikke, spiser ikke - å se ham eller bilder av ham gjør at det knytter seg i magen, jeg blir kvalm.. Hvordan skal jeg reise meg igjen? Hvordan skal jeg gi opp håpet om at han skal komme tilbake?

Det handler om brutte drømmer om livet sammen, og det er gjør så vannvittig vondt. Jeg er redd jeg aldri vil møte en ny, at det er for sent med barn og ekteskap, at ingen kan elske meg - og at jeg aldri vil elske noen igjen.

Kan noen hjelpe meg opp?

Anonymous poster hash: 5813b...a20

Dette er å svartmale..... Samlivsbrudd kan være forferdelig vondt. Du har vært igjennom dette før, sier du, så du vet at du vil få bedre tider.

Nå synes jeg at du skal elske deg selv.Se hvilke gode egenskaper du har. Å sitte å vente på han fører ikke noe godt med seg. Ta kontakt med venner, kos deg . Tenk på alt du kan gjøre som han ikke likte

Ønsker deg lykke til .

[Babi]

Uff, så vondt det må være. Var det noe som tydet på at han mistet gnisten? Har du hatt mistanke om det eller kom det som et sjokk? Jeg personlig synes det skal mer til for å gå fra hverandre. Å miste gnisten er ikke grunn nok - dere kunne ha prøvd forskjellige løsninger. Kanskje han er i en slags livskrise på det personlige plan? At noe har skjedd på jobben hans, i hans familie eller noe som gjør at han trekker seg ut og må få sortert tankene litt? Noen menn er nemlig slik. Ønsker deg lykke til, og måtte det ordne seg til det beste for deg

[AnonymBruker]

Uff, så vondt det må være. Var det noe som tydet på at han mistet gnisten? Har du hatt mistanke om det eller kom det som et sjokk? Jeg personlig synes det skal mer til for å gå fra hverandre. Å miste gnisten er ikke grunn nok - dere kunne ha prøvd forskjellige løsninger. Kanskje han er i en slags livskrise på det personlige plan? At noe har skjedd på jobben hans, i hans familie eller noe som gjør at han trekker seg ut og må få sortert tankene litt? Noen menn er nemlig slik. Ønsker deg lykke til, og måtte det ordne seg til det beste for deg

Takk for svar.

Jeg synes heller ikke at det å miste gnisten er nok til å avslutte forholdet, og det er vel derfor jeg håper i det lengste at han vil komme tilbake til meg. Nå har jeg foreløpig kuttet kontakten med han, han har en tenkepause og jeg må etterhvert flytte ut tingene mine og etablere meg på nytt.

Det kom som et sjokk fordi jeg aldri hadde trodd det skulle gå så langt - men jeg har skjønt at han mistet "piffen" og var lei av forholdet og meg, uten at jeg helt har forstått hvorfor. Han har bedt om å få være alene uten kontakt med meg - og det har jeg tenkt å etterfølge. Men jeg gruer meg til en ny samtale med ham som må komme før eller siden pga. det praktiske - en slags endelig avslutning.

Skal prøve å følge rådet om å elske meg selv, - selv om det gjør vondt langt inn i sjelen kan jeg jo ikke være med noen som ikke vil være med meg. Jeg håper det finnes håp om å treffe en ny med tid og stunder selv om jeg er oppi 30-årene...

Anonymous poster hash: 5813b...a20

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg synes heller ikke at det å miste gnisten er nok til å avslutte forholdet, og det er vel derfor jeg håper i det lengste at han vil komme tilbake til meg. Nå har jeg foreløpig kuttet kontakten med han, han har en tenkepause og jeg må etterhvert flytte ut tingene mine og etablere meg på nytt.

Det kom som et sjokk fordi jeg aldri hadde trodd det skulle gå så langt - men jeg har skjønt at han mistet "piffen" og var lei av forholdet og meg, uten at jeg helt har forstått hvorfor. Han har bedt om å få være alene uten kontakt med meg - og det har jeg tenkt å etterfølge. Men jeg gruer meg til en ny samtale med ham som må komme før eller siden pga. det praktiske - en slags endelig avslutning.

Skal prøve å følge rådet om å elske meg selv, - selv om det gjør vondt langt inn i sjelen kan jeg jo ikke være med noen som ikke vil være med meg. Jeg håper det finnes håp om å treffe en ny med tid og stunder selv om jeg er oppi 30-årene...

Anonymous poster hash: 5813b...a20

Du er midt i 30-årene og ennå ung. KLART du finner en ny når du er klar for det. Du kommer til å finne en fantastisk mann som du aldri hadde truffet om ditt gamle forhold hadde bestått.

Vet det gjør vondt nå. Men det går over. Jeg snakker av erfaring

Anonymous poster hash: efb19...a36

[Thinkerbell.]

Hvordan går det med deg? Har dere hatt en endelig avslutning? Jeg kom over dette innlegget fordi jeg sitter i samme sorgen selv. Jeg har vært sammen med kjæresten min i tre år, også han gjorde det slutt fordi han var gått lei. Det gjør så vondt, så vondt!

[Ambivalent]

Hvordan går det med deg? Har dere hatt en endelig avslutning? Jeg kom over dette innlegget fordi jeg sitter i samme sorgen selv. Jeg har vært sammen med kjæresten min i tre år, også han gjorde det slutt fordi han var gått lei. Det gjør så vondt, så vondt!

Jeg er midt oppi det jeg også. Det er helt jævlig for å si det mildt, her var det også det at han har gått lei og mistet følelser. Etter 17 år sammen! Send meg gjerne en melding om du vil prate og dele sorgen. Jeg har heldigvis venner og familie å snakke med, men ingen som faktisk er oppi det samme selv. Hadde vært fint å snakke med noen med "samme skjebne".

Håper det går bedre med deg TS!

[AnonymBruker]

TS her..

Kort fortalt - jeg flyttet tilbake, han prøve igjen.. Noen uker senere (da jeg endelig slappet av igjen) kom bomben igjen- han ville ut (igjen).

Så nå er jeg i runde 2 av bruddet med samme mann..

Har fått pratet skikkelig ut, men jeg mistet dessverre mye respekt for ham i denne vinglete prosessen.. Nå vil jeg videre!

Tenker på dere andre der ute som er i samme båt.. Det gjør så vondt!!

Anonymous poster hash: 5813b...a20

[AnonymBruker]

Heihei damer! Er singel (igjen) etter å ha prøvd runde nr. 2 med eksen. Utrolig naivt av meg og føler av og til på at jeg har kastet bort mye tid. Nå bare etter under en måneds tid føles det faktisk lettere. Tenker ikke på hva han driver med hele tiden og skjønner at jeg faktisk ikke hadde så mye følelser igjen, mer en følelse av at jeg ville han skulle gjøre meg "rett" etter ufattelig mange svik og skuffelser. Men det er en utfordring, det er det ingen tvil om. Det vil bli så mye bedre.

Anonymous poster hash: 1553d...2a7

[Thinkerbell.]

Takk for oppdatering. Godt å høre at du er på rett vei. Det gir håp til oss andre som sitter i fast i en vond kjærlighetssorg!

[Meline37]

Jeg sørger over nok et havarert kjærlighetsforhold. Jeg er i midten 30-årene og har vært gjennom flere vonde brudd tidligere og trodde jeg var "ferdig" med dette. Denne gangen følte jeg virkelig det var kjemi, vi hadde det bra sammen, det "perfekte" par utad og alt lå til rette for et flott liv sammen - men så velger han å forlate meg etter 4 år. Mistet "gnisten", sier han. Jeg, venner og familie er i sjokk.

Jeg sørger så fælt, gråter, sover ikke, spiser ikke - å se ham eller bilder av ham gjør at det knytter seg i magen, jeg blir kvalm.. Hvordan skal jeg reise meg igjen? Hvordan skal jeg gi opp håpet om at han skal komme tilbake?

Det handler om brutte drømmer om livet sammen, og det er gjør så vannvittig vondt. Jeg er redd jeg aldri vil møte en ny, at det er for sent med barn og ekteskap, at ingen kan elske meg - og at jeg aldri vil elske noen igjen.

Kan noen hjelpe meg opp?

Anonymous poster hash: 5813b...a20

Se filmen hope floats , med Sandra Bullock. Den omhandler temaet, og her kommer en del tips om hvordan du skal reise deg igjen. Ikke la deg selv gå til grunne. Men du har lov å sørge en stund

[AnonymBruker]

TS her..

Takk for filmtips, den skal jeg se.

Dagene er så tunge, jeg prøver å gjøre ting, treffe folk, reise - men føler jeg er i et vakum. Klarer ikke tenke på annet enn bruddet, eksen og bekymrer meg for fremtiden. Det er gått 3 uker siden det endelige bruddet. Fornuften min sier alt håp for gjenforening er ute, men hjertet mitt er helt abstinent etter ham og oss.. Er dette normalt?

Jeg har ikke svart på meldinger fra ham og ikke tatt kontakt med ham heller. Han forlot meg med følelsen av at han var usikker på valget, men det er jo umulig for meg å være sammen med noen som ikke er 100% sikker. Vil så gjerne at han skal angre på det som har skjedd.. Er det å forvente? Håper liksom at han skal se hva han har mistet om en stund (når jeg forhåpentligvis har gått lykkelig videre i livet..)

Uff, er visst litt utålmodig.. Måtte bare få ut noen tanker, håper noen kan dele sine med meg.

Anonymous poster hash: 5813b...a20

[Ambivalent]

TS her..

Takk for filmtips, den skal jeg se.

Dagene er så tunge, jeg prøver å gjøre ting, treffe folk, reise - men føler jeg er i et vakum. Klarer ikke tenke på annet enn bruddet, eksen og bekymrer meg for fremtiden. Det er gått 3 uker siden det endelige bruddet. Fornuften min sier alt håp for gjenforening er ute, men hjertet mitt er helt abstinent etter ham og oss.. Er dette normalt?

Jeg har ikke svart på meldinger fra ham og ikke tatt kontakt med ham heller. Han forlot meg med følelsen av at han var usikker på valget, men det er jo umulig for meg å være sammen med noen som ikke er 100% sikker. Vil så gjerne at han skal angre på det som har skjedd.. Er det å forvente? Håper liksom at han skal se hva han har mistet om en stund (når jeg forhåpentligvis har gått lykkelig videre i livet..)

Uff, er visst litt utålmodig.. Måtte bare få ut noen tanker, håper noen kan dele sine med meg.

Anonymous poster hash: 5813b...a20

Det har gått tre uker her også, og jeg sliter med samme tanker som deg. Jeg vil han skal angre, og det er kræsj mellom fornuft og følelser. Jeg tror dette er helt normalt, men dette er mitt første brudd så helt sikker kan jeg jo ikke være. Jeg har også følelsen av at det en en annen, og det gjør vondt å tenke på.

Jeg bekymrer meg også for fremtiden. Jeg har mistet så mye på kort tid, og har havnet helt på bunn. Jeg håper likevel at jeg klarer å reise meg igjen med tiden, og at jeg ikke visner totalt i prosessen. Jeg vil ikke la noen diktere livet mitt, aller minst han. Jeg vil bestemme over min egen lykke! Vil ikke du også?

[AnonymBruker]

Jeg er midt oppi det jeg også. Det er helt jævlig for å si det mildt, her var det også det at han har gått lei og mistet følelser. Etter 17 år sammen! Send meg gjerne en melding om du vil prate og dele sorgen. Jeg har heldigvis venner og familie å snakke med, men ingen som faktisk er oppi det samme selv. Hadde vært fint å snakke med noen med "samme skjebne".

Håper det går bedre med deg TS!

hei...Jeg har nettopp opplevd det samme. Kan jeg treffe deg for å prate med noen i samme båt? Er en kvinne 29 år. Vært gift i 4 år. Jeg skrev tråden under "samliv og relasjoner": vi var nære ved å skilles...

Anonymous poster hash: 2a1dc...c6c

[AnonymBruker]

TS hvordan går det med deg? Jeg har opplevd akkurat det samme som deg: Mannen min ville gå, bodde borte en kort tid og kom tilbake. Jeg roet meg da han var tilbake og han virket som at var fornøyd med det. Så fikk han panikk kort tid etter og nå vil han gå.

Jeg elsker han, men jeg har begynt å miste alt håp...Hadde vært fint å høre hvordan det går med deg da vi er i så liknende situasjoner...

Anonymous poster hash: 2a1dc...c6c

[AnonymBruker]

TS hvordan går det med deg? Jeg har opplevd akkurat det samme som deg: Mannen min ville gå, bodde borte en kort tid og kom tilbake. Jeg roet meg da han var tilbake og han virket som at var fornøyd med det. Så fikk han panikk kort tid etter og nå vil han gå.

Jeg elsker han, men jeg har begynt å miste alt håp...Hadde vært fint å høre hvordan det går med deg da vi er i så liknende situasjoner...

Anonymous poster hash: 2a1dc...c6c

Hei,

TS her. Så ikke meldingen før nå..

Nå har det gått flere mnd. siden det endelige bruddet - og på mange måter går det jo fremover. Det går litt opp og ned da, livet mitt har forandret seg så drastisk på mange måter (jeg endte opp med å flytte - ny by, ny leilighet, ny jobb (!)), som kanskje gjorde sorgen både lettere og vanskeligere. Jeg har ikke kontakt med eksen min lenger - de siste mnd. har vi ikke utvekslet mer enn noen få ord over sms. Det var slutten på flere års forhold og samboerskap.

Jeg gråt senest i dag. Tror det er fordi jeg savner en person som ikke eksisterer lenger. Det har tatt meg utrolig lang tid å innse at han kanskje er en annen person enn den jeg elsket. Den personen ville vel aldri såret meg slik.. Derfor var bruddet så vanskelig å godta for meg.

Men jeg skal komme meg på beina igjen og finne fotfestet - uansett hvor lang tid det vil ta.

Har noen erfaringer med å få en slags closure mange mnd etter bruddet..? Til tider funderer jeg på å kontakte ham for å prate ut om ting - men jeg er vel fortsatt sint på ham - og redd det vil utløse en ny krise.

Til deg over -

Du fortjener bedre enn å være sammen med en som vingler slik. Det sa alle til meg - og det er sant! Hvorfor skulle ikke vi fortjene en mann som elsker oss ubetinget? Det er så utrolig slitsomt å være sammen med noen som er usikre på følelsene sine. Selv om han nok ikke gjør det bevisst eller ondsinnet - han leker med deg og følelsene dine..

Stor klem til deg

Anonymous poster hash: bb390...280

[AnonymBruker]

Hei,

TS her. Så ikke meldingen før nå..

Nå har det gått flere mnd. siden det endelige bruddet - og på mange måter går det jo fremover. Det går litt opp og ned da, livet mitt har forandret seg så drastisk på mange måter (jeg endte opp med å flytte - ny by, ny leilighet, ny jobb (!)), som kanskje gjorde sorgen både lettere og vanskeligere. Jeg har ikke kontakt med eksen min lenger - de siste mnd. har vi ikke utvekslet mer enn noen få ord over sms. Det var slutten på flere års forhold og samboerskap.

Jeg gråt senest i dag. Tror det er fordi jeg savner en person som ikke eksisterer lenger. Det har tatt meg utrolig lang tid å innse at han kanskje er en annen person enn den jeg elsket. Den personen ville vel aldri såret meg slik.. Derfor var bruddet så vanskelig å godta for meg.

Men jeg skal komme meg på beina igjen og finne fotfestet - uansett hvor lang tid det vil ta.

Har noen erfaringer med å få en slags closure mange mnd etter bruddet..? Til tider funderer jeg på å kontakte ham for å prate ut om ting - men jeg er vel fortsatt sint på ham - og redd det vil utløse en ny krise.

Til deg over -

Du fortjener bedre enn å være sammen med en som vingler slik. Det sa alle til meg - og det er sant! Hvorfor skulle ikke vi fortjene en mann som elsker oss ubetinget? Det er så utrolig slitsomt å være sammen med noen som er usikre på følelsene sine. Selv om han nok ikke gjør det bevisst eller ondsinnet - han leker med deg og følelsene dine..

Stor klem til deg

Anonymous poster hash: bb390...280

Hei TS,

Han har sagt at det er slutt og opptrer kald mot meg. Han er ikke til å kjenne igjen lenger og han sier stygge ting om meg.

Psykologen min mener at han driver psykisk vold...Jeg forstår ikke hvordan det går ann å forandre seg sånn på bare noen måneder. Han er fremdeles veldig sint merker jeg. ...Jeg savner den personen jeg var sammen med for et år siden. Den forståelsesfulle, snille, omtenksomme mannen. Nå har han blitt til en kald, egoistisk, hensynsløs og utnyttende person som verbalt trykker meg ned...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...jeg føler at han prøver å straffe meg for det jeg har gjort mot han (jeg var vel egoistisk og lite hensynsfull pga. mye stress)

Anonymous poster hash: 2a1dc...c6c