Til min misunnelige venninne

[Gjest Jørild]

Om du ikke har kontakt med henne så forstår jeg ikke hvordan hun får til å bestemme og styre så mye? Vil det si at dette er en stund side og nå som du ikke går kontakt med henne lengre sender du en sur mail om ting hun har gjort tidligere?

[AnonymBruker]

Om du ikke har kontakt med henne så forstår jeg ikke hvordan hun får til å bestemme og styre så mye? Vil det si at dette er en stund side og nå som du ikke går kontakt med henne lengre sender du en sur mail om ting hun har gjort tidligere?

Vi hadde kontakt senest forrige uke. Plutselig har hun forduftet... Styrer ikke mye nå men har gjort nok av "skade", for å si det slik. Er litt usikker på hvorfor hun plutselig ville kutte meg ut. Jeg tror det kan være noe der at jeg satte ned foten og sa at hun skulle finne seg egen leilighet da det ikke går bra i lengden at ei venninne bor hos et par. Da ble hun fornærmet og mente vi ikke var "sosiale" med henne eller satte pris på hennes selskap... Eh... En ting er å møtes av og til og være sosial, men en annen ting er å bo så tett. Hun krevde kontakt hele tiden, spionerte, lyttet utenfor soverommet, invaderte vårt privatliv osv osv. Så etter at hun dro hjem har vi nesten ikke hatt kontakt. Mailen sendte jeg for å forklare hvorfor jeg har virket irritert i den siste tiden, hvis det var det hun reagerte på. Jeg hadde egentlig håpet å oppklare misforståelser og prøve å redde vennskapet. Må si at jeg sendte mailen en stund før jeg postet denne tråden her.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

[AnonymBruker]

Vi lot henne bo en stund hos oss i påvente av at hun skulle finne seg egen hybel men hun nektet - hun ville bo hos oss samme hva, og protesterte da jeg og min samboer prøvde å forklare hvorfor det ikke var en aktuell løsning.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

[Gjest Jørild]

Vi hadde kontakt senest forrige uke. Plutselig har hun forduftet... Styrer ikke mye nå men har gjort nok av "skade", for å si det slik. Er litt usikker på hvorfor hun plutselig ville kutte meg ut. Jeg tror det kan være noe der at jeg satte ned foten og sa at hun skulle finne seg egen leilighet da det ikke går bra i lengden at ei venninne bor hos et par. Da ble hun fornærmet og mente vi ikke var "sosiale" med henne eller satte pris på hennes selskap... Eh... En ting er å møtes av og til og være sosial, men en annen ting er å bo så tett. Hun krevde kontakt hele tiden, spionerte, lyttet utenfor soverommet, invaderte vårt privatliv osv osv. Så etter at hun dro hjem har vi nesten ikke hatt kontakt. Mailen sendte jeg for å forklare hvorfor jeg har virket irritert i den siste tiden, hvis det var det hun reagerte på. Jeg hadde egentlig håpet å oppklare misforståelser og prøve å redde vennskapet. Må si at jeg sendte mailen en stund før jeg postet denne tråden her.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

Ok, da forstår jeg.

Men da er det kanskje like greit du ikke hører noe mer fra henne, dere passer kanskje rett og slett særdeles dårlig sammen. Hun høres utrolig slitsom ut, så jeg hadde nok bare gått videre uten henne.

[AnonymBruker]

Spørsmål til TS:
Du sier hun omtrent utnevnte seg selv til forlover.
Var det henne DU ville ha valgt til forlover om alt ellers var som det skulle....?

Håper hun bare er ei som rett og slett er glad på dine vegner og ikke tenker seg om...jeg var dessverre slik da jeg var ung, og ble kanskje sett på på samme måten som alle her nå ser på henne....? Men jeg mente ting aldri på den måten, jeg var bare en boblende glad ungdom, som som regel ikke sa de rette tingene...og som aldri hadde noe spesielt fint å snakke om i mitt eget liv (kommer fra et alkoholisert hjem, var alltid hjemme på sommerene mens andre var på ferier, jobbet fra jeg var 13 år og levde et veldig kjedelig liv i forhold til alle andre)
Syns ikke synd på meg selv her altså, men prøver å forklare at jeg var sånn! og at jeg ikke hadde intensjonen om å fremstå sånn! Det var bare så inderlig lett å boble over av glede på andre sine vegner lettrørt som jeg er!!
Så når jeg fortalte min kusine at søsteren min er dratt på føden!! :D .....Så hadde jeg ikke i tankene at min søster gjerne ville si dette selv.....og i ettertid ble veldig lei seg over dette......
Tenkte BARE på at NÅ SKAL JEG BLI TANTE!!! Og var så boblende spent og glad at jeg trodde jeg skulle sprekke! (Var rundt 20 år da)

Men klart, litt sosiale antenner hadde jeg... hadde nok ikke dratt den like langt som hun her, men å utlevere deg til eksen og slikt..men ja- jeg var en inderlig tankeløs tenåring :/ Kom meg når jeg ble mer selvstendig litt uti tjueårene, men er fortsatt en person som dessverre plumper ut med ting jeg ikke burde ha sagt......

Anonymous poster hash: 98bef...3c6

[AnonymBruker]

Spørsmål til TS:

Du sier hun omtrent utnevnte seg selv til forlover.

Var det henne DU ville ha valgt til forlover om alt ellers var som det skulle....?

Håper hun bare er ei som rett og slett er glad på dine vegner og ikke tenker seg om...jeg var dessverre slik da jeg var ung, og ble kanskje sett på på samme måten som alle her nå ser på henne....? Men jeg mente ting aldri på den måten, jeg var bare en boblende glad ungdom, som som regel ikke sa de rette tingene...og som aldri hadde noe spesielt fint å snakke om i mitt eget liv (kommer fra et alkoholisert hjem, var alltid hjemme på sommerene mens andre var på ferier, jobbet fra jeg var 13 år og levde et veldig kjedelig liv i forhold til alle andre)

Syns ikke synd på meg selv her altså, men prøver å forklare at jeg var sånn! og at jeg ikke hadde intensjonen om å fremstå sånn! Det var bare så inderlig lett å boble over av glede på andre sine vegner lettrørt som jeg er!!

Så når jeg fortalte min kusine at søsteren min er dratt på føden!! :D .....Så hadde jeg ikke i tankene at min søster gjerne ville si dette selv.....og i ettertid ble veldig lei seg over dette......

Tenkte BARE på at NÅ SKAL JEG BLI TANTE!!! Og var så boblende spent og glad at jeg trodde jeg skulle sprekke! (Var rundt 20 år da)

Men klart, litt sosiale antenner hadde jeg... hadde nok ikke dratt den like langt som hun her, men å utlevere deg til eksen og slikt..men ja- jeg var en inderlig tankeløs tenåring :/ Kom meg når jeg ble mer selvstendig litt uti tjueårene, men er fortsatt en person som dessverre plumper ut med ting jeg ikke burde ha sagt......

Anonymous poster hash: 98bef...3c6

Absolutt ikke. Jeg ønsket å ha min barndomsvenninne som forlover. Hun har kjent meg siden ungdomsskolen, og kjenner også min forlovede ganske så godt. Etterhvert følte jeg at det var mer riktig å velge min barndomsvenninne, så jeg har spurt henne og hun sa ja. Vedkommende som "utnevnte seg selv" har fått beskjed om mitt valg, men jeg har ikke fått svar. Håper likevel på forståelse fra hennes side. Dessuten har hun bare kjent meg et knapt halvår, og prøvde så inderlig å bli kjent med min forlovede - noe som både han og jeg oppfattet som ufint. Han hadde til slutt fått nok av henne, rett og slett. Slikt gjøres ikke på 1-2-3.

Det er mulig det er tilfelle, det du beskriver her. Vedkommende har ikke hatt det så lett i oppveksten heller. Hun har vokst opp under barnevernet, uten tilknytning til egen familie. Hun sliter med å finne seg selv og sin plass i livet, og har heller ikke fått forhold til å fungere. Så det kan godt henne hun ikke mener noe vondt men bare mangler sosiale antenner og tenker seg ikke om, som jo får det til å virke som at hun prøver å ta over mitt liv. Noe også flere av mine venner har observert, og dermed tok de avstand fra meg - på grunn av henne. Hun hang jo med (eller, rettere sagt, på) meg 24/7 og ble med overalt - enten jeg ville det eller ikke. Og jeg skulle absolutt bli med henne på ditt og datt... Jeg mistet jo meg selv oppi det hele. Hva slags vennskap er det, vet ikke jeg, og intensjonene hennes får jeg vel heller aldri vite. Uansett var det sårende for meg, det som hun har gjort.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

[Gjest Gjest]

Absolutt ikke. Jeg ønsket å ha min barndomsvenninne som forlover. Hun har kjent meg siden ungdomsskolen, og kjenner også min forlovede ganske så godt. Etterhvert følte jeg at det var mer riktig å velge min barndomsvenninne, så jeg har spurt henne og hun sa ja. Vedkommende som "utnevnte seg selv" har fått beskjed om mitt valg, men jeg har ikke fått svar. Håper likevel på forståelse fra hennes side. Dessuten har hun bare kjent meg et knapt halvår, og prøvde så inderlig å bli kjent med min forlovede - noe som både han og jeg oppfattet som ufint. Han hadde til slutt fått nok av henne, rett og slett. Slikt gjøres ikke på 1-2-3.

Det er mulig det er tilfelle, det du beskriver her. Vedkommende har ikke hatt det så lett i oppveksten heller. Hun har vokst opp under barnevernet, uten tilknytning til egen familie. Hun sliter med å finne seg selv og sin plass i livet, og har heller ikke fått forhold til å fungere. Så det kan godt henne hun ikke mener noe vondt men bare mangler sosiale antenner og tenker seg ikke om, som jo får det til å virke som at hun prøver å ta over mitt liv. Noe også flere av mine venner har observert, og dermed tok de avstand fra meg - på grunn av henne. Hun hang jo med (eller, rettere sagt, på) meg 24/7 og ble med overalt - enten jeg ville det eller ikke. Og jeg skulle absolutt bli med henne på ditt og datt... Jeg mistet jo meg selv oppi det hele. Hva slags vennskap er det, vet ikke jeg, og intensjonene hennes får jeg vel heller aldri vite. Uansett var det sårende for meg, det som hun har gjort.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

Ufint å prøve å bli kjent med ei venninnes forlovede????

[Sissan1]

neida Gjest, det var nok inderligheten i forsøket som gjorde det ufint. Jeg kan gjerne forestille meg det jeg.

Jeg har også hatt en slik venninne, og det er IKKE lett. Det endte med at hun formelt "slo opp med meg" fordi hun ikke mente jeg var et-eller-annet nok for henne. Jeg fikk slengt til meg at jeg aldri hadde vært noen god venn osv. Min sannhet er en annen, og handler om en venninne som trengte meg så mye at jeg følte meg kvalt, som krevde så mye at det ikke var verdt det, og som til tross for lojalitet ikke var helt til å stole på.

TS: Jeg tror ikke hun har forsøkt å overta livet ditt, forloveden din og bryllupet ditt. Men som du beskriver henne, lever du drømmelivet hennes. Kanskje hun ved å snakke om deg følte seg litt nærmere det hun drømmer om selv?

Hvis du ønsker at dere skal være venner fremover, må du kanskje en tid forberede deg på å gi mer enn du får, akseptere ting du ikke ville gjort selv osv. Du har vært VELDIG viktig for henne (siden hun trodde hun skulle være forlover), og hennes bakgrunn tilsier at hun kanskje ikke har opplevd å være så viktig for noen andre før. Kanskje er du det nærmeste hun har vært en bestevenn, og kanskje opplevdes din reaksjon og valg av en annen forlover som et svik? Kanskje føler hun seg dum som kan ha trodd at hennes opplevelse var gjensidig? Kanskje er hun trist for at hun (nok en gang?) blir sviktet? Kanskje har hun ikke lært alle kodene i oppveksten?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at vi alle er forskjellige, og at det gjerne kommer av hva vi har opplevd og lært som barn. Det gjelder også hvordan vi snakker til hverandre, om vi går fort i forsvarsposisjon, om vi forventer mye av andre, eller kanskje forventer å bli sviktet og avvist av andre osv.

[Gjest Gjest]

neida Gjest, det var nok inderligheten i forsøket som gjorde det ufint. Jeg kan gjerne forestille meg det jeg.

Jeg har også hatt en slik venninne, og det er IKKE lett. Det endte med at hun formelt "slo opp med meg" fordi hun ikke mente jeg var et-eller-annet nok for henne. Jeg fikk slengt til meg at jeg aldri hadde vært noen god venn osv. Min sannhet er en annen, og handler om en venninne som trengte meg så mye at jeg følte meg kvalt, som krevde så mye at det ikke var verdt det, og som til tross for lojalitet ikke var helt til å stole på.

TS: Jeg tror ikke hun har forsøkt å overta livet ditt, forloveden din og bryllupet ditt. Men som du beskriver henne, lever du drømmelivet hennes. Kanskje hun ved å snakke om deg følte seg litt nærmere det hun drømmer om selv?

Hvis du ønsker at dere skal være venner fremover, må du kanskje en tid forberede deg på å gi mer enn du får, akseptere ting du ikke ville gjort selv osv. Du har vært VELDIG viktig for henne (siden hun trodde hun skulle være forlover), og hennes bakgrunn tilsier at hun kanskje ikke har opplevd å være så viktig for noen andre før. Kanskje er du det nærmeste hun har vært en bestevenn, og kanskje opplevdes din reaksjon og valg av en annen forlover som et svik? Kanskje føler hun seg dum som kan ha trodd at hennes opplevelse var gjensidig? Kanskje er hun trist for at hun (nok en gang?) blir sviktet? Kanskje har hun ikke lært alle kodene i oppveksten?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at vi alle er forskjellige, og at det gjerne kommer av hva vi har opplevd og lært som barn. Det gjelder også hvordan vi snakker til hverandre, om vi går fort i forsvarsposisjon, om vi forventer mye av andre, eller kanskje forventer å bli sviktet og avvist av andre osv.

Den må du forklare.

[AnonymBruker]

neida Gjest, det var nok inderligheten i forsøket som gjorde det ufint. Jeg kan gjerne forestille meg det jeg.

Jeg har også hatt en slik venninne, og det er IKKE lett. Det endte med at hun formelt "slo opp med meg" fordi hun ikke mente jeg var et-eller-annet nok for henne. Jeg fikk slengt til meg at jeg aldri hadde vært noen god venn osv. Min sannhet er en annen, og handler om en venninne som trengte meg så mye at jeg følte meg kvalt, som krevde så mye at det ikke var verdt det, og som til tross for lojalitet ikke var helt til å stole på.

TS: Jeg tror ikke hun har forsøkt å overta livet ditt, forloveden din og bryllupet ditt. Men som du beskriver henne, lever du drømmelivet hennes. Kanskje hun ved å snakke om deg følte seg litt nærmere det hun drømmer om selv?

Hvis du ønsker at dere skal være venner fremover, må du kanskje en tid forberede deg på å gi mer enn du får, akseptere ting du ikke ville gjort selv osv. Du har vært VELDIG viktig for henne (siden hun trodde hun skulle være forlover), og hennes bakgrunn tilsier at hun kanskje ikke har opplevd å være så viktig for noen andre før. Kanskje er du det nærmeste hun har vært en bestevenn, og kanskje opplevdes din reaksjon og valg av en annen forlover som et svik? Kanskje føler hun seg dum som kan ha trodd at hennes opplevelse var gjensidig? Kanskje er hun trist for at hun (nok en gang?) blir sviktet? Kanskje har hun ikke lært alle kodene i oppveksten?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at vi alle er forskjellige, og at det gjerne kommer av hva vi har opplevd og lært som barn. Det gjelder også hvordan vi snakker til hverandre, om vi går fort i forsvarsposisjon, om vi forventer mye av andre, eller kanskje forventer å bli sviktet og avvist av andre osv.

Nettopp. Det at hun ville bli kjent med han er forsåvidt OK og helt normalt, men det var måten hun gjorde det på. Han oppfattet det faktisk som flørting og et forsøk på å komme seg innpå han.

Ellers er det mange gode poeng du kommer med her. Hun må ha hatt andre oppfatninger av ting enn det som er virkeligheten. Hun kan være litt virkelighetsfjern og dermed se en helt annen situasjon enn det som er tilfelle. Jeg følte meg også kvalt og kjenner meg igjen i din beskrivelse.

Vedkommende ble god venn med meg når jeg hadde det helt for jævlig. Hun hjalp meg ut av et dårlig forhold. Etter dette har hun sett på meg som sin bestevenn. Og jeg forstår at hun vil være viktig for noen, men jeg er kanskje ikke den rette personen til å dekke det behovet som hun har. Hun er rett og slett nødt til å finne seg selv, også finner hun nok noen hun kan dele livet med hun også. Jeg har prøvd å stille opp og hjelpe henne så godt jeg kunne men uten å lykkes. Hun har også selv innrømmet tidligere at hun har en tendens til å "kvele" vennskap - så hun må da ha litt selvinnsikt, siden hun selv innrømmet det? På den tiden der syntes jeg jo det bare var koselig at hun var såpass interessert i å være min venn og jeg så en god venn i henne men på et tidspunkt gikk det altså for langt.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

[Gjest Gjest]

Nettopp. Det at hun ville bli kjent med han er forsåvidt OK og helt normalt, men det var måten hun gjorde det på. Han oppfattet det faktisk som flørting og et forsøk på å komme seg innpå han.

Ellers er det mange gode poeng du kommer med her. Hun må ha hatt andre oppfatninger av ting enn det som er virkeligheten. Hun kan være litt virkelighetsfjern og dermed se en helt annen situasjon enn det som er tilfelle. Jeg følte meg også kvalt og kjenner meg igjen i din beskrivelse.

Vedkommende ble god venn med meg når jeg hadde det helt for jævlig. Hun hjalp meg ut av et dårlig forhold. Etter dette har hun sett på meg som sin bestevenn. Og jeg forstår at hun vil være viktig for noen, men jeg er kanskje ikke den rette personen til å dekke det behovet som hun har. Hun er rett og slett nødt til å finne seg selv, også finner hun nok noen hun kan dele livet med hun også. Jeg har prøvd å stille opp og hjelpe henne så godt jeg kunne men uten å lykkes. Hun har også selv innrømmet tidligere at hun har en tendens til å "kvele" vennskap - så hun må da ha litt selvinnsikt, siden hun selv innrømmet det? På den tiden der syntes jeg jo det bare var koselig at hun var såpass interessert i å være min venn og jeg så en god venn i henne men på et tidspunkt gikk det altså for langt.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

Ok.. Så nu som du ikke trenger mer hjelp så har du liksom ikke bruk for henne mer. Det her sier mer om deg enn om henne og naturligvis tar dere det som flørt når hun er sosial med typen din. Teit og usikker han også.

Endret 31. mars 2014 av Gjest

[AnonymBruker]

Jeg må nok si meg enig meg Gjest her.

Anonymous poster hash: e74dd...d85

[Sissan1]

Dessuten har hun bare kjent meg et knapt halvår, og prøvde så inderlig å bli kjent med min forlovede - noe som både han og jeg oppfattet som ufint

Når man skal bli kjent med venninners kjærester gjelder det å være tydelig på at man ikke er interessert i vedkommende som mann. Siden TS beskriver forsøket som "inderlig", og siden både hun og forloveden opplevde jenta som ufin i forsøket, har jentas forsøk sannsynligvis ikke vært så tydelige.

Siden venninnen er litt "grenseløs" i forhold til hva TS ønsker å fortelle vennene sine selv, forholdet til TS sin eks osv, leste jeg dette som at hun også har vært "grenseløs"/utydelig i sine forsøk på å bli kjent med forloveden.

[Gjest Gjest]

1. Den her venninnen som er sånn ute etter livet til TS har altså da hjulpet henne ut av et stygt forhold, støttet ei dame som hun knapt kjente og det her er takken TS gir. Mistenker henne til og med for å renne etter fyren hennes. Utakknemlighet er seriøst verdens lønn.

Endret 31. mars 2014 av Gjest

[Gjest Gjest]

Når man skal bli kjent med venninners kjærester gjelder det å være tydelig på at man ikke er interessert i vedkommende som mann. Siden TS beskriver forsøket som "inderlig", og siden både hun og forloveden opplevde jenta som ufin i forsøket, har jentas forsøk sannsynligvis ikke vært så tydelige.

Siden venninnen er litt "grenseløs" i forhold til hva TS ønsker å fortelle vennene sine selv, forholdet til TS sin eks osv, leste jeg dette som at hun også har vært "grenseløs"/utydelig i sine forsøk på å bli kjent med forloveden.

Jeg tolker det mer som et forsøk fra TS på å underbygge saken sin, hun skriver videre at den her venninnen hjalp henne ut av et vondt forhold, i praksis så er det den her venninnens skyld at TS har det godt nu, og hun fortjener bedre. TS har aldri hatt så god venninne, for det var vel ikke barndomsvenninnen som hun nå vil gjøre sån stas på som fikke henne ut av det her forholdet, og jeg kan tenke meg at når det går til helvete med det her forholdet også, så er det den her venninnen hun springer til for trøst.

[AnonymBruker]

Ok.. Så nu som du ikke trenger mer hjelp så har du liksom ikke bruk for henne mer. Det her sier mer om deg enn om henne og naturligvis tar dere det som flørt når hun er sosial med typen din. Teit og usikker han også.

Les innlegget en gang til - der står det at jeg faktisk har prøvd så godt jeg kunne å stille opp for henne også, og er meget takknemlig for den hjelpen jeg har fått. Jeg har hjulpet henne på mange måter - vært der på godt og vondt, hørt på alt hun hadde å si, lånt henne penger når hun trengte det, snakket med hennes slitsomme eks som anklaget meg for å ha prøvd å svindle henne, samt fått henne til å bli venn igjen med en gammel flamme. Men når disse to igjen hadde kranglet og han hadde kuttet henne ut, forklarte hun meg i detalj om hva jeg skulle skrive til han for å få han til å akseptere henne igjen. Hun la ut om påstander som var fjerne fra virkeligheten. Hun mente han var rasistisk mot henne og at det var derfor han kuttet henne ut, mens det i virkeligheten var at han (på lik linje med meg) hadde fått nok av hennes pågående oppførsel.

Når man skal bli kjent med venninners kjærester gjelder det å være tydelig på at man ikke er interessert i vedkommende som mann. Siden TS beskriver forsøket som "inderlig", og siden både hun og forloveden opplevde jenta som ufin i forsøket, har jentas forsøk sannsynligvis ikke vært så tydelige.

Siden venninnen er litt "grenseløs" i forhold til hva TS ønsker å fortelle vennene sine selv, forholdet til TS sin eks osv, leste jeg dette som at hun også har vært "grenseløs"/utydelig i sine forsøk på å bli kjent med forloveden.

Nettopp. Det går en grense et sted. Jeg må legge til at hun har vært pågående også fysisk - prøvd å ta på han, kile han, osv osv. Jeg reagerte, og det gjorde han og. Dessuten gikk hun hele tiden etter oss og ville være sosial. Når vi var på rommet og skulle ha alenetid, banket hun stadig på fordi hun kjedet seg (enda det var nok av ting å finne på, inne og ute, + andre folk hun kunne fint ha vært sosial med). Og om vi gav tydelig uttrykk om at vi ønsket å være alene, nei da hadde vi plutselig noe imot henne så hun ble sur... Hun er også ekspert i å gå inn i en offer-rolle og få andre til å synes synd på henne.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

[Sissan1]

Ellers er det mange gode poeng du kommer med her. Hun må ha hatt andre oppfatninger av ting enn det som er virkeligheten. Hun kan være litt virkelighetsfjern og dermed se en helt annen situasjon enn det som er tilfelle. Jeg følte meg også kvalt og kjenner meg igjen i din beskrivelse.

Vedkommende ble god venn med meg når jeg hadde det helt for jævlig. Hun hjalp meg ut av et dårlig forhold. Etter dette har hun sett på meg som sin bestevenn. Og jeg forstår at hun vil være viktig for noen, men jeg er kanskje ikke den rette personen til å dekke det behovet som hun har. Hun er rett og slett nødt til å finne seg selv, også finner hun nok noen hun kan dele livet med hun også. Jeg har prøvd å stille opp og hjelpe henne så godt jeg kunne men uten å lykkes. Hun har også selv innrømmet tidligere at hun har en tendens til å "kvele" vennskap - så hun må da ha litt selvinnsikt, siden hun selv innrømmet det? På den tiden der syntes jeg jo det bare var koselig at hun var såpass interessert i å være min venn og jeg så en god venn i henne men på et tidspunkt gikk det altså for langt.

Anonymous poster hash: 04cdd...029

Ref. det uthevede over, er det viktig for å huske at ingen ikke "eier" virkeligheten. Det at du og din (tidligere) venninne ser verden på ulike måter, betyr ikke at hun tar feil og du har rett.

Spesielt tydelig er det i det du skriver etterpå. Da hun møtte deg, trengte du henne. Hun var den som stilte opp for deg, og du ville gjerne bruke all verdens tid med henne. Hun trodde hun var din bestevenninne, og det hadde hun kanskje god grunn til da dere ble kjent.

Så endrer DIN virkelighet seg, når du får deg ny kjæreste og skal gifte deg (det har skjedd mye på et halvår her.....). Da blir hun mindre viktig for deg, mens du fortsatt er like viktig for henne.

Dette skjer vel for de fleste når man forelsker seg, men skik jeg leser deg her inne er det DU som har forandret deg, DU som har endret betingelsene for vennskapet, og uten å snakke nok med henne om det. Det er ikke så rart at hun blir såret da.

(Ja, jeg har opplevd vennskap som har blitt kvelende, som jeg skrev. Men vi hadde vært venner og i samme mønster i 10-15 år da min venninne fikk nok av min manglende evne til å gi henne det hun ville ha, og ting hadde utviklet seg over tid, så det er likevel litt annerledes enn lynvennskapet deres.)

Det er fair nok at du ikke makter å dekke hele vennskaps-/tilhørighetsbehovet din venninne har. Men syns du det er fair å legge opp til at det skal være slik først, og deretter endre alle betingelser så raskt når du selv er sterk igjen?

[Sissan1]

Jeg tolker det mer som et forsøk fra TS på å underbygge saken sin, hun skriver videre at den her venninnen hjalp henne ut av et vondt forhold, i praksis så er det den her venninnens skyld at TS har det godt nu, og hun fortjener bedre. TS har aldri hatt så god venninne, for det var vel ikke barndomsvenninnen som hun nå vil gjøre sån stas på som fikke henne ut av det her forholdet, og jeg kan tenke meg at når det går til helvete med det her forholdet også, så er det den her venninnen hun springer til for trøst.

Jeg skrev samtidig med TS, så i det innlegget hadde jeg ikke fått med meg de tingene :-)

[Gjest Jørild]

Hun hjalp deg ut av et forhold for et halvt år siden og du planlegger bryllup nå? Mye jeg ikke forstår i denne relasjonen.

[AnonymBruker]

Høres ut som at det er min bestemor du beskriver. Fælt kvinnemenneske.

Anonymous poster hash: 43aa9...a39