Dramaqueen venninne til 1000

[AnonymBruker]

Hei!

Skal prøve å gjøre en lang historie kort. For ett par uker siden var jeg og fire andre venninner, samt foreldrene våres, sammen i en idrettshall i nærheten. Etter ca. 2 timer, bestemte vi ungdommer oss for å gå ut i cafeen for å ta en liten pause. Alle ble spurt om å være med, men hun ene venninna sa nei til å bli med. Da vi andre kom tilbake igjen etter å ha vært i cafeen i ikke lenger enn 10 minutt, begynte hun venninna som ikke ble med å gråte (akkurat da var ikke foreldrene med oss). Vi andre fire jentene skjønte ingenting, men hun ene venninna som alltid skal være grei med alle gikk bort for å trøste henne. Ikke lenge etter gikk alle hjem hver for seg. Jeg forsto det som om at hun følte at vi utestengte henne, noe jeg ikke skjønner i og med at vi spurte henne om å være med. Det er da for faen ikke våres problem at hun sa at hun ikke ville være med.

Dagen etter foreslo jeg om jeg kunne snakke litt med henne (dette varte ikke lenger enn 5-10 minutt). Men dum som jeg var turte jeg ikke spørre henne om gårdsdagens hendelse før de siste to minuttene. Da sa hun noe om at hun følte at vi hadde utestengt henne helt siden vi ankom idrettshallen. Sinne eksploderte inni meg, og jeg forsto at det nok var kurset om jeg bare stakk av. Og det gjorde jeg, jeg måtte hjem å samle sammen alle tankene som hadde ramlet inn i hode på meg de siste 24 timene. Det endte med at jeg bestemte meg for å sende henne en melding hvor det bla sto at jeg syntes det var kjipt at hun hadde det sånn nå, men at hun hadde gjort det samme mot meg en del ganger tidligere men at jeg håpte at det ordnet seg for henne. Svaret jeg fikk tilbake av henne overrasket meg, hun skrev at jeg hadde utestengt henne i hele niende klasse (vi går nå i tiende). Jeg kan virkelig ikke skjønne at det går an å ly på den måten. Jeg tolket meldingen som at hun følte at jeg og to andre venninner (de to var også med idrettshallen btw) hadde utestengt henne hele niende klasse. Ingen av oss kan forstå hva hun mener. Hun har i tillegg tusen andre venner og det at jeg er god venn med noen som hun kanskje ikke er like god venn med er da for faen hennes problem og ikke mitt.

Det siste hun skrev til meg var at hun følte at hun ikke passet inn sammen med noen og hun kunne like godt ha flyttet for hennes del. Da svarte jeg med at hvis det er noe galt med absolutt alle andre rundt deg, da bør du kanskje gå litt i deg selv og se om det kan være det er ting du bør jobbe med selv. Hun har jo 1000 andre venner, hun er "venn" med ALLE på hele skolen. Og jeg avsluttet denne samtalen med at jeg ikke følte at jeg var slem mot henne på noen måte. Tilbake fikk jeg ikke noe svar, meldingen er lest, men ikke noe svar. Da vant jeg denne ordkrigen, tror jeg da.

Dagene i ettertid har ikke vært så gode, hvertfall ikke denne siste uken. Hun går rundt til folk å forteller at hun ikke snakker med meg. På toppen av det hele så har moren hennes (!!) ringt til den ene kontaktlæreren vår og sagt at hun ikke vil at meg og denne venninna jobbe sammen, og at læreren må passe på at vi ikke ser på hverandre. Dette fikk jeg vite av en veldig god venn av meg.

Jeg har nå følt at denne læreren det er snakk om ikke liker meg lenger. Men allikavel, snakk om å blande inn andre her du. Ganske unødvendig spør du meg. I tillegg har denne venninna utrolig mye makt. Hun vender folk mot meg. Alle er på hennes "lag". De tre andre venninne som var med i idrettshallen har sagt unnskyld, men det har de sagt til henne kun for å få fred. Jeg mener at jeg ikke skal si unnskyld før jeg vet hva jeg skal si unnskyld for.

Jeg orker ikke mer av dette. Hva er det med jenter å lage drama ut av ingenting. Noen bør vokse opp, det er det hvertfall ingen tvil om.

Har noen ett forslag til hva jeg bør gjøre? Jeg gleder meg ikke lenger til å gå til skolen, jeg gruer meg. Jeg gruer meg til å møte hun ene kontaktlæreren, jeg gruer meg til å gjentatte ganger få følelsen av at ingen vil snakke med meg. Og til slutt vil jeg beklage for å kalt denne såkalte "venninna" mi for venninne, noe hun ikke er.

Anonymous poster hash: b26e9...2f4

[AnonymBruker]

Vanskelig å vite om det er hun eller du som lager drama her synes jeg. Det at hun føler seg holdt utenfor over tid er jo veldig dumt, og kan være tilfelle selv om det ikke har vært bevisst fra din eller andres side. Det hadde vært løst om du hadde sagt: "å nei, føler du det slik? Det har aldri vært meningen, beklager om jeg har bidratt til det."

Livet har ihvertfall lært meg at alt blir enklere hvis man selv strekker seg litt. Det koster veldig lite.

Det blir som dr Phil bruker å si: vil du ha rett eller vil du ha det bra?

Mulig hun er drama queen, men nå får dette større konsekvenser for deg enn nødvendig. Håper det løser seg. Klem :-)

Anonymous poster hash: b0f8a...5ce

[super-s]

Det virker som at venninna du sliter med ett eller annet, siden hun mistolket mange signaler. Det var kanskje ikke deres intensjon å stenge henne ut, men det kan være at hun allikevel følte det sånn. Uansett, veldig umodent gjort av henne (og moren) det som har skjedd i ettertid. Jeg ville satt meg ned og pratet ordentlig med henne. Selv om du ikke føler du har gjort noe galt, så kan du beklage for at hun har tolket ting sånn, og at det aldri var meningen å stenge henne ut. Sett dere ned og fortell alt dere føler for å prøve å ordne opp i det som har skjedd. Det er aldri moro å være uvenner med noen.

Hvis hun ikke ønsker å prate med deg, kan du be læreren eller noen andre ansatte ved skolen om å være megler. Jeg tror ikke det er lurt å angripe henne når dere prater, vær saklig, lytt til henne og fortell rolig hvordan du har opplevd alt.

Lykke til!

Gud, jeg er glad jeg er ferdig med ungdomsskolen!

[Gjest Gjest]

TS: Hold ut, om noen måneder er alt bedre!!!

[Gjest Mrs. Random Nick]

Med all respekt: Det virker som om at du ikke klarer å sette deg så godt inn i hennes situasjon. Du sier at hun har tusenvis av venner, men hun sier at hun like så godt kunne ha flyttet. Jeg tolker det slik at hun har mange bekjente, men ingen ordentlige venner.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg tror på det du sier at vennen din har sagt ift det moren hennes har fortalt deres lærer. Det høres fryktelig umodent ut av en mor. Jeg får på følelsen av at akkurat det er noe vennen din har funnet på (spesielt med at de ikke kan se på hverandre).

Det er bra at dere spurte henne om hun ville være med på cafe´, men jeg får på følelsen av at dere kanskje ikke var like hyggelige mot henne da dere møtte hverandre i begynnelsen den dagen?

Alle behøver ikke å være venn med alle, men du har nok mer å vinne på å prøve å tenke litt mer objektivt omkring hennes situasjon også vil jeg si.

[AnonymBruker]

TS her!

Til deg over her. Fikk nettopp bekreftet av læreren at moren hennes har snakket med hverandre om situasjonen...

Anonymous poster hash: b26e9...2f4

[Gjest Gjest]

Du, overse den her ungen som blander inne alle andre i konflikten. Det er en person du ikke trenger i livet ditt, huske på at det er bare noen uker igjen av skoleåret, så hold ut. Til høsten er det en ny skole og ny klasse og da blir det bedre. Tro meg. Klem.

[AnonymBruker]

Hei!

Skal prøve å gjøre en lang historie kort. For ett par uker siden var jeg og fire andre venninner, samt foreldrene våres, sammen i en idrettshall i nærheten. Etter ca. 2 timer, bestemte vi ungdommer oss for å gå ut i cafeen for å ta en liten pause. Alle ble spurt om å være med, men hun ene venninna sa nei til å bli med. Da vi andre kom tilbake igjen etter å ha vært i cafeen i ikke lenger enn 10 minutt, begynte hun venninna som ikke ble med å gråte (akkurat da var ikke foreldrene med oss). Vi andre fire jentene skjønte ingenting, men hun ene venninna som alltid skal være grei med alle gikk bort for å trøste henne. Ikke lenge etter gikk alle hjem hver for seg. Jeg forsto det som om at hun følte at vi utestengte henne, noe jeg ikke skjønner i og med at vi spurte henne om å være med. Det er da for faen ikke våres problem at hun sa at hun ikke ville være med.

Dagen etter foreslo jeg om jeg kunne snakke litt med henne (dette varte ikke lenger enn 5-10 minutt). Men dum som jeg var turte jeg ikke spørre henne om gårdsdagens hendelse før de siste to minuttene. Da sa hun noe om at hun følte at vi hadde utestengt henne helt siden vi ankom idrettshallen. Sinne eksploderte inni meg, og jeg forsto at det nok var kurset om jeg bare stakk av. Og det gjorde jeg, jeg måtte hjem å samle sammen alle tankene som hadde ramlet inn i hode på meg de siste 24 timene. Det endte med at jeg bestemte meg for å sende henne en melding hvor det bla sto at jeg syntes det var kjipt at hun hadde det sånn nå, men at hun hadde gjort det samme mot meg en del ganger tidligere men at jeg håpte at det ordnet seg for henne. Svaret jeg fikk tilbake av henne overrasket meg, hun skrev at jeg hadde utestengt henne i hele niende klasse (vi går nå i tiende). Jeg kan virkelig ikke skjønne at det går an å ly på den måten. Jeg tolket meldingen som at hun følte at jeg og to andre venninner (de to var også med idrettshallen btw) hadde utestengt henne hele niende klasse. Ingen av oss kan forstå hva hun mener. Hun har i tillegg tusen andre venner og det at jeg er god venn med noen som hun kanskje ikke er like god venn med er da for faen hennes problem og ikke mitt.

Det siste hun skrev til meg var at hun følte at hun ikke passet inn sammen med noen og hun kunne like godt ha flyttet for hennes del. Da svarte jeg med at hvis det er noe galt med absolutt alle andre rundt deg, da bør du kanskje gå litt i deg selv og se om det kan være det er ting du bør jobbe med selv. Hun har jo 1000 andre venner, hun er "venn" med ALLE på hele skolen. Og jeg avsluttet denne samtalen med at jeg ikke følte at jeg var slem mot henne på noen måte. Tilbake fikk jeg ikke noe svar, meldingen er lest, men ikke noe svar. Da vant jeg denne ordkrigen, tror jeg da.

Dagene i ettertid har ikke vært så gode, hvertfall ikke denne siste uken. Hun går rundt til folk å forteller at hun ikke snakker med meg. På toppen av det hele så har moren hennes (!!) ringt til den ene kontaktlæreren vår og sagt at hun ikke vil at meg og denne venninna jobbe sammen, og at læreren må passe på at vi ikke ser på hverandre. Dette fikk jeg vite av en veldig god venn av meg.

Jeg har nå følt at denne læreren det er snakk om ikke liker meg lenger. Men allikavel, snakk om å blande inn andre her du. Ganske unødvendig spør du meg. I tillegg har denne venninna utrolig mye makt. Hun vender folk mot meg. Alle er på hennes "lag". De tre andre venninne som var med i idrettshallen har sagt unnskyld, men det har de sagt til henne kun for å få fred. Jeg mener at jeg ikke skal si unnskyld før jeg vet hva jeg skal si unnskyld for.

Jeg orker ikke mer av dette. Hva er det med jenter å lage drama ut av ingenting. Noen bør vokse opp, det er det hvertfall ingen tvil om.

Har noen ett forslag til hva jeg bør gjøre? Jeg gleder meg ikke lenger til å gå til skolen, jeg gruer meg. Jeg gruer meg til å møte hun ene kontaktlæreren, jeg gruer meg til å gjentatte ganger få følelsen av at ingen vil snakke med meg. Og til slutt vil jeg beklage for å kalt denne såkalte "venninna" mi for venninne, noe hun ikke er.

Anonymous poster hash: b26e9...2f4

Ta en tur til skolens rådgiver og snakk ut om dette begge to.

Venninnen lyver naturligvis ikke, men tror at det er slik. Det høres ut som om hun er deprimert.

Anonymous poster hash: 47b0a...3ac

[AnonymBruker]

Ta en tur til skolens rådgiver og snakk ut om dette begge to.

Venninnen lyver naturligvis ikke, men tror at det er slik. Det høres ut som om hun er deprimert.

Anonymous poster hash: 47b0a...3ac

Skulle ikke være anonym.

Legg merke til din egen dramatisering i denne saken TS... Du reagerte ikke med forståelse for hennes følelser som det mest sannsynlig krevde mot for å dele. Du reagerte med sinne og anklager om løgn.

Kanskje hun opplever mer enn du vet, eller kanskje hun er deprimert og dermed tolker mye langt mer negativt enn hun ellers ville gjort.

Ellers synes jeg alle dere som faktisk er godt voksne her og "støtter opp" om å skape enda mer konflikt omkring dette, burde la det være.

Anonymous poster hash: 47b0a...3ac

[Betty Blue]

Skulle ikke være anonym.

Legg merke til din egen dramatisering i denne saken TS... Du reagerte ikke med forståelse for hennes følelser som det mest sannsynlig krevde mot for å dele. Du reagerte med sinne og anklager om løgn.

Kanskje hun opplever mer enn du vet, eller kanskje hun er deprimert og dermed tolker mye langt mer negativt enn hun ellers ville gjort.

Ellers synes jeg alle dere som faktisk er godt voksne her og "støtter opp" om å skape enda mer konflikt omkring dette, burde la det være.

Anonymous poster hash: 47b0a...3ac

Prøver igjen..

[AnonymBruker]

TS igjen her.

Det at hun kanskje er deprimert og har en negativ innstilling til alt, burde da strengt talt ikke gå utover andre. Heldigvis ikke mange måneder igjen til ny klasse!!

Anonymous poster hash: b26e9...2f4

[AnonymBruker]

TS igjen her.

Det at hun kanskje er deprimert og har en negativ innstilling til alt, burde da strengt talt ikke gå utover andre. Heldigvis ikke mange måneder igjen til ny klasse!!

Anonymous poster hash: b26e9...2f4

Dersom det er sånn du tenker om at en venninne sliter så har du rett i det du skrev i første innlegg: dere er nok ikke venninner likevel.

Det er ikke rart at vi lever i et kaldt samfunn når "venner" tenker: so what om hun sliter, hun trenger vel ikke plage andre med det... Hva skjedde med å bry seg om hverandre?

Anonymous poster hash: b0f8a...5ce

[AnonymBruker]

Dersom det er sånn du tenker om at en venninne sliter så har du rett i det du skrev i første innlegg: dere er nok ikke venninner likevel.

Det er ikke rart at vi lever i et kaldt samfunn når "venner" tenker: so what om hun sliter, hun trenger vel ikke plage andre med det... Hva skjedde med å bry seg om hverandre?

Anonymous poster hash: b0f8a...5ce

Men om denne "venninnen" sliter med depresjon eller noe slikt, er det allikevel en god grunn til at hun skal vende folk mot TS og si at hun ikke snakker med henne osv? Å bry seg om hverandre går vel strengt tatt begge veier?

TS, klem til deg, vet hvor frustrerende det er når sånt tar helt av.

Anonymous poster hash: e3812...ec0

[Gjest Gjest]

Ts er nok ikke uskyldig hun heller, men hun andre er hakket verre der hun blander inn folk som ikke har noe med saken overhodet, det er bare en ting å gjøre med slike kjerringer: Kutt dem ut totalt.

[Berit]

Det hadde vært løst om du hadde sagt: "å nei, føler du det slik? Det har aldri vært meningen, beklager om jeg har bidratt til det."

Anonymous poster hash: b0f8a...5ce

Er enig i at mye i hvertfall hadde kunnet løse seg ved at du svarte som dette.

Hvis hun er en drama queen, noe som jo er et tegn på at hun trenger oppmerksomhet (mulig hun har mangel på det på hjemmefronten eller noe annet), trenger hun sympati og bekreftelse. Hvorfor ikke bare gi henne det? Man behøver ikke å gå etter hennes "pipe" for det, men bare være real og rettferdig som dere jo var da dere ba henne med på cafeen. Siden hun også var der. Hun sa da at hun følte seg utestengt, noe dere bare sier greit at det var ikke hensikten da dere jo ba henne med.

[Gjest Mrs. Random Nick]

TS her!

Til deg over her. Fikk nettopp bekreftet av læreren at moren hennes har snakket med hverandre om situasjonen...

Anonymous poster hash: b26e9...2f4

Interessant. Jeg skulle gjerne likt å være flue på veggen da de hadde den samtalen.