Pause i forholdet - eller er det egentlig slutt?

[AnonymBruker]

Hei,

Samboeren min og jeg har vært sammen i 3 år. Den siste tiden har han blitt usikker på følelsene sine - og dette har nok vart lenger jeg enn har innsett. Jeg får ingen spesifikk grunn annet enn at han har mistet gnisten og har lyst å være alene en stund, at han har "mistet seg selv".. Sier samtidig at han nok mest sannsynlig kommer til å angre på det om en stund, men at slik det er nå klarer han ikke være i forholdet.

Han gjorde det slutt for en liten uke siden, jeg er selvfølgelig helt knust. Sover ikke, spiser ikke, veksler mellom sjokk, fornektelse og ekstrem sorg.. Jeg elsker denne mannen og synes vi har hatt et bra forhold.

Vi møttes igjen etter noen dager og hadde en lang prat. Jeg stilte med åpne kort om mine følelser, han prøvde å forklare hvorfor han ville dette (uten at jeg ble så mye smartere). Han foreslo selv at vi gjør bruddet til en slags pause - hvor han får tenkt seg om i et par uker uten at jeg er der.. Sier jeg kan ta kontakt og at vi kan snakke sammen hvis jeg vil i denne perioden. Han bedyrer at det ikke er en annen dame i bildet eller at han vil ha pause for å treffe andre - og jeg velger å tro ham på dette. Har ingen mistanke om noe annet.

Det skal legges til at vi begge i 30-årene, altså godt voksne..

Noen som har erfaringer og råd å komme med? Er dette bare en enklere og mildere måte å gjøre det slutt på, altså at han feiget ut? Vet at han er livredd for å såre meg (enda mer). Bør jeg ta kontakt i denne perioden eller holde meg helt unna? Jeg er redd han skal glemme meg når vi er fra hverandre og la de negative tankene ta overhånd. På den andre siden vil jeg ikke mase og ønsker at han skal savne meg. Er alt håp ute?

Anonymous poster hash: c96a7...798

[AnonymBruker]

Og PS! Vi avklarte at det ikke er lov å treffe andre i denne pauseperioden..

Anonymous poster hash: c96a7...798

[AnonymBruker]

Jeg tror du må belage det på at det er slutt. Voksne mennesker tar ikke pause på denne måten. Dessuten gjorde han det jo faktisk slutt med deg, før dere snakket sammen. Pause blir da den (for han) mer humane måten å gjøre bruddet lettere for deg på.

Innrett deg på at det er slutt. Begynn å trene, oppsøk venner, gjør hva du kan for å få noe positivt ut av opplevelsen. Skal du ha noe som helst slags håp om at han skal ønske å komme tilbake, må det være fordi du er blitt et bedre menneske/trives bedre med deg selv - og dermed blir interessant igjen.

Anonymous poster hash: dd6d4...889

[AnonymBruker]

Jeg tror du må belage det på at det er slutt. Voksne mennesker tar ikke pause på denne måten. Dessuten gjorde han det jo faktisk slutt med deg, før dere snakket sammen. Pause blir da den (for han) mer humane måten å gjøre bruddet lettere for deg på.

Innrett deg på at det er slutt. Begynn å trene, oppsøk venner, gjør hva du kan for å få noe positivt ut av opplevelsen. Skal du ha noe som helst slags håp om at han skal ønske å komme tilbake, må det være fordi du er blitt et bedre menneske/trives bedre med deg selv - og dermed blir interessant igjen.

Anonymous poster hash: dd6d4...889

Takk for svar.

Bør jeg ta kontakt med han i denne perioden eller la ham være i fred? Har fundert på om jeg skal kontakte ham og si at jeg ikke klarer dette / ventetiden - hvis det uansett er slutt. Da er det vel bedre å starte i dag, heller enn om to uker.. Uff, er så usikker på hva som er riktig å gjøre :/

TS

Anonymous poster hash: c96a7...798

[Nanami]

Takk for svar.

Bør jeg ta kontakt med han i denne perioden eller la ham være i fred? Har fundert på om jeg skal kontakte ham og si at jeg ikke klarer dette / ventetiden - hvis det uansett er slutt. Da er det vel bedre å starte i dag, heller enn om to uker.. Uff, er så usikker på hva som er riktig å gjøre :/

TS

Anonymous poster hash: c96a7...798

Pause betyr nesten alltid at det er slutt desverre. Har selv brukt den unnskyldningen selv noen ganger.

Jeg ville ikke tatt kontakt i perioden, og heller vist hvor fint jeg kunne hatt det uten ham. Til slutt vil han enten ta kontakt selv, ellers så er det slutt. Bare pass på at du ikke blir sittende hjemme og gruble alene. Tren, vær med venninner, gå på shopping, driv med en hobby etc.

[AnonymBruker]

Pause betyr nesten alltid at det er slutt desverre. Har selv brukt den unnskyldningen selv noen ganger.

Jeg ville ikke tatt kontakt i perioden, og heller vist hvor fint jeg kunne hatt det uten ham. Til slutt vil han enten ta kontakt selv, ellers så er det slutt. Bare pass på at du ikke blir sittende hjemme og gruble alene. Tren, vær med venninner, gå på shopping, driv med en hobby etc.

Takk for svar!

Deres synes ikke jeg skal kontakte ham og si at jeg heller vil gjør det slutt NÅ i stedet for om to uker. Ellers blir jeg jo gående og vente (og håpe) uansett..

TS

Anonymous poster hash: c96a7...798

[Nanami]

Takk for svar!

Deres synes ikke jeg skal kontakte ham og si at jeg heller vil gjør det slutt NÅ i stedet for om to uker. Ellers blir jeg jo gående og vente (og håpe) uansett..

TS

Anonymous poster hash: c96a7...798

Hvis du uansett vil gå rundt og håpe ville jeg heller slått opp selv nå. Hvis ikke har du noen tøffe uker foran deg.

[Havbris]

Jeg tror også desverre at pause bare er en måte å gjøre et brudd mer "humant" på. Jeg synes ikke du skal ta kontakt med han - han har bedt om å få tenke seg om et par uker uten at du er tilstede. Gi han denne muligheten, og så får du heller ta det som kommer.

[AnonymBruker]

Blås i hva hans intensjoner egentlig er. Fokuser på deg selv og ditt beste. Kom deg videre og møt verden med åpne armer. Ta vare på deg selv og din lykke, og kutt følelsen av at han er en del av deg og din identitet.

Anonymous poster hash: 6d937...06d

[Gjest Kvinneline]

Jeg ville tatt kontakt med han for og gjort det slutt. Da har du i alle fall tatt det steget selv og kanskje det er han da som føler å ha mistet noe. Dessuten er det mest smertefulle i et brudd det å ikke være 100% sikker på at det er et brudd. Ikke la han holde deg på "pinebenken" ved og bytte navn på 'slutt til pause'.

Kan hende at han under deres forrige samtale fikk dårlig samvittighet og ønsket ikke å ta fra deg håpet. Om du gjør det slutt og han egentlig ønsker forholdet tilbake etterhvert tar han nok kontakt.

Så jeg ville rådet det til å bryte det nå, og prøvd og ha den tankegangen om at det er over.

Det er kjempevanskelig, men det vil bli lettere med tiden. Det beste du kan gjøre er å finne på ting hele tiden i de første ukene. Dra med venner, kollegaer, familie og gjør mye morro

[Frisørdama]

Som regel virker det som "pause" betyr slutt, eller iallefall begynnelsen på slutten.. Beklager

[daemonia]

Han gjorde slutt først, og så når du viste hvor såret og lei deg du var så foreslo han pause.
Ut fra hva jeg har sett selv gjennom årene så er det å ha en pause bare en måte å glatte over bruddet på. En mager trøst for den som blir dumpet. Dessverre så har jeg også sett at mange også har trodd på det her, og blitt helt knust når de har blitt avvist lengre tid etter eller de har sett exen sammen med en ny.

Du må nok bare belage deg på at det er slutt. Pause er den feige veien ut.

[Nordis]

Han kaller det "pause" for å rive av plasteret sakte, i stedet for fort (som jo er det beste).

Jeg ville holdt meg unna han i denne "pausen". Som flere andre her sier, dra ut og gjør andre ting enn å sitte hjemme og gruble. La han gjerne indirekte få med seg at du er ute og har det gøy (ikke fortell han det, men la han skjønne det via andre, eller støt tilfeldig på han når du er på vei ut på noe gøy).

Hvis du skal ha håp om å få han tilbake, så må du vise han en ny side av deg selv. Så rett deg opp, pynt deg litt og dra ut på livet.

Lykke til. Skjønner hvor tungt dette er og føler med deg.

[AnonymBruker]

Hei,

Samboeren min og jeg har vært sammen i 3 år. Den siste tiden har han blitt usikker på følelsene sine - og dette har nok vart lenger jeg enn har innsett. Jeg får ingen spesifikk grunn annet enn at han har mistet gnisten og har lyst å være alene en stund, at han har "mistet seg selv".. Sier samtidig at han nok mest sannsynlig kommer til å angre på det om en stund, men at slik det er nå klarer han ikke være i forholdet.

Han gjorde det slutt for en liten uke siden, jeg er selvfølgelig helt knust. Sover ikke, spiser ikke, veksler mellom sjokk, fornektelse og ekstrem sorg.. Jeg elsker denne mannen og synes vi har hatt et bra forhold.

Vi møttes igjen etter noen dager og hadde en lang prat. Jeg stilte med åpne kort om mine følelser, han prøvde å forklare hvorfor han ville dette (uten at jeg ble så mye smartere). Han foreslo selv at vi gjør bruddet til en slags pause - hvor han får tenkt seg om i et par uker uten at jeg er der.. Sier jeg kan ta kontakt og at vi kan snakke sammen hvis jeg vil i denne perioden. Han bedyrer at det ikke er en annen dame i bildet eller at han vil ha pause for å treffe andre - og jeg velger å tro ham på dette. Har ingen mistanke om noe annet.

Det skal legges til at vi begge i 30-årene, altså godt voksne..

Noen som har erfaringer og råd å komme med? Er dette bare en enklere og mildere måte å gjøre det slutt på, altså at han feiget ut? Vet at han er livredd for å såre meg (enda mer). Bør jeg ta kontakt i denne perioden eller holde meg helt unna? Jeg er redd han skal glemme meg når vi er fra hverandre og la de negative tankene ta overhånd. På den andre siden vil jeg ikke mase og ønsker at han skal savne meg. Er alt håp ute?

Anonymous poster hash: c96a7...798

Ikke kontakt han. La han kontakte deg først uansett hvor hardt det er

Anonymous poster hash: c6f63...937

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for gode råd. Jeg vet vel egentlig sannheten innerst inne, og jeg vet jo (tviler i hvert fall på) at noe vil endres på et par uker. Likevel var det snev av usikkerhet hos ham som jeg klamrer meg til.

Men jeg har bestemt meg for å innstille meg på at det er et brudd og forsøke å leve og planlegge deretter. Dessverre har vi en leilighet som må ryddes ut av og gjøres opp - og dette forlenger jo prosessen ytterligere. Er VELDIG i tvil om jeg selv skal kontakte ham og si at jeg ikke klarer dette og vil gå videre.. Men da er jo i hvert fall alt håp ute?

Anonymous poster hash: c96a7...798

[Havbris]

Prøv å få tak i magefølelsen din - den pleier som regel å være intuitiv nok til å gi deg retning.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for gode råd. Jeg vet vel egentlig sannheten innerst inne, og jeg vet jo (tviler i hvert fall på) at noe vil endres på et par uker. Likevel var det snev av usikkerhet hos ham som jeg klamrer meg til.

Men jeg har bestemt meg for å innstille meg på at det er et brudd og forsøke å leve og planlegge deretter. Dessverre har vi en leilighet som må ryddes ut av og gjøres opp - og dette forlenger jo prosessen ytterligere. Er VELDIG i tvil om jeg selv skal kontakte ham og si at jeg ikke klarer dette og vil gå videre.. Men da er jo i hvert fall alt håp ute?

Anonymous poster hash: c96a7...798

HÅP er aldri ute. Det blir bare et nytt håp om andre ting enn hva du trodde for noen uker siden. Det er ikke noe farlig, bare litt ukomfortabelt.

Anonymous poster hash: 6d937...06d

[Bettina82]

Jeg ville tatt kontakt med ham med en gang og gjøre det slutt. For meg hadde det aldri vært aktuelt om jeg og kjæresten skulle hatt pause.

Sett igang og planlegg ditt nye liv du Det er tungt nå, men det kommer snart lettere dager!!

*klem*

[AnonymBruker]

Magefølelsen min sier at han er den rette for meg og at jeg gjør hva som helst for å redde forholdet. Jeg er så uendelig glad i ham og livredd for å miste han...

Samtidig har jeg en følelse av at jeg allerede har mistet han - han er distansert emosjonelt, fjern i blikket og jeg ser han har det vondt - fordi han ikke ønsker å såre meg.

Med denne bakgrunnen er det ikke så lett å slippe ham fri - fordi jeg vil ha han - men spørsmålet er om jeg må sette meg selv fri ved å la ham gå i stedet for å pine meg selv i to uker til. Er det ikke noe som helst håp om at han kan endre mening på disse to ukene?

Anonymous poster hash: c96a7...798

[Gjest Gjest]

Pause?????