Gjest Chloe87 Skrevet 26. mars 2014 #1 Skrevet 26. mars 2014 Så kom den smellen i trynet, endelig innså samboer at jeg faktisk mener det når jeg sier jeg ikke vil ha barn, men sannsynligheten er stor for at han dumper meg siden han ikke kan se for seg et liv uten barn. Jeg føler meg lite spesiell her jeg sitter kan man si, den var ikke forventa. Alle lovord om evig sammen osv betyr tydeligvis ingenting lenger.
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2014 #2 Skrevet 26. mars 2014 Hvis du har forstår at han egentlig ikke trodde på deg har du vel litt av ansvaret her, i og med at du ikke har fått ham til å innse det tidligere? Anonymous poster hash: 58722...e92 13
Timza Skrevet 26. mars 2014 #4 Skrevet 26. mars 2014 Ikke forventa? Jeg hadde heller ikke blitt sammen med ei jente som plent hadde nektet for muligheten til å få barn en eller annen gang i fremtiden. Sikkert morsomt å tenkte nå at du vil ha struttende pupper og fin mage så lenge som mulig, men sjansen er nok stor for at du vil angre når du er 65 og sitter uten jobb aleine dag inn og dag ut uten å vite at din "legacy" vil føres videre. 10
Gjest Chloe87 Skrevet 26. mars 2014 #5 Skrevet 26. mars 2014 Ikke forventa? Jeg hadde heller ikke blitt sammen med ei jente som plent hadde nektet for muligheten til å få barn en eller annen gang i fremtiden. Sikkert morsomt å tenkte nå at du vil ha struttende pupper og fin mage så lenge som mulig, men sjansen er nok stor for at du vil angre når du er 65 og sitter uten jobb aleine dag inn og dag ut uten å vite at din "legacy" vil føres videre. Før du dømmer meg så burde du kanskje vite mer? For det første liker jeg ikke barn og hvorfor skal jeg da få ett? Jeg setter heller ikke et barn til verden fordi jeg vil ha en "mini me" og en som liksom skal føre slekten videre. Det å sette et barn til verden fordi man vil ha noen til å være der når man er gammel er høyst egoistisk. Jeg har en arvelig psykisk sykdom som jeg går på medisiner for. Ta deg en bolle.
Gjest Chloe87 Skrevet 26. mars 2014 #6 Skrevet 26. mars 2014 Hvis du har forstår at han egentlig ikke trodde på deg har du vel litt av ansvaret her, i og med at du ikke har fått ham til å innse det tidligere? Anonymous poster hash: 58722...e92 Jo, jeg har vært veldig klar og tydelig, men tror han har benektet det fordi han likte å gå i troa om at jeg endrer mening.
Crobern Skrevet 26. mars 2014 #8 Skrevet 26. mars 2014 Om jeg husker rett fra noe du har skrevet før, så har han vel visst dette en stund også? Men du har ingen grunn til å ikke føle deg spesiell. Synes det står respekt av at du står på det du har sagt hele tiden. Selv om du ikke føler deg spesiell nok for han, så er du spesiell......If you know what I mean 3
Gjest Chloe87 Skrevet 26. mars 2014 #9 Skrevet 26. mars 2014 Om jeg husker rett fra noe du har skrevet før, så har han vel visst dette en stund også? Men du har ingen grunn til å ikke føle deg spesiell. Synes det står respekt av at du står på det du har sagt hele tiden. Selv om du ikke føler deg spesiell nok for han, så er du spesiell......If you know what I mean Ja, omtrent ett år også skjer dette. Blir det slutt så gir jeg opp kjærligheten. Det å finne noen som respekterer at man ikke vil ha barn er jammen ikke lett. Takk
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2014 #10 Skrevet 26. mars 2014 Om han vil ha unger, så vil han ha unger. Akkurat dette må han få bestemme selv og evig troskap lovde han deg bare fordi han trodde du ønskte barn med han. Anonymous poster hash: 88c36...c58 10
Timza Skrevet 26. mars 2014 #11 Skrevet 26. mars 2014 Før du dømmer meg så burde du kanskje vite mer? For det første liker jeg ikke barn og hvorfor skal jeg da få ett? Jeg setter heller ikke et barn til verden fordi jeg vil ha en "mini me" og en som liksom skal føre slekten videre. Det å sette et barn til verden fordi man vil ha noen til å være der når man er gammel er høyst egoistisk. Jeg har en arvelig psykisk sykdom som jeg går på medisiner for. Ta deg en bolle. Egoistisk? Hah! Hele verdenen og vår rase er bygget opp med dette som grunntanke. På tide å hoppe ut av det "new-life" tankesettet ditt. Din arvelige psykiske sykdom klarer du vell fint å leve med, så hvorfor skulle ikke ungen din klare det på samme måte? Uansett, det jeg svarte deg på var at du syntes at det ikke var forventa. Virkelig? Du har en annen tråd der du har skrevet at han aldri har trudd på deg? Burde ikke et lys ha blitt slått på gjennom den perioden der? Som sakt, du vil ha det hardt med å klare å finne en god match for deg som har det samme tankesettet at de hater barn og aldri ville kunne tenke seg det ut livet. Men lykke til! 2
Gjest Gjest Skrevet 26. mars 2014 #12 Skrevet 26. mars 2014 Så kom den smellen i trynet, endelig innså samboer at jeg faktisk mener det når jeg sier jeg ikke vil ha barn, men sannsynligheten er stor for at han dumper meg siden han ikke kan se for seg et liv uten barn. Jeg føler meg lite spesiell her jeg sitter kan man si, den var ikke forventa. Alle lovord om evig sammen osv betyr tydeligvis ingenting lenger. Vel, jeg forstår ham hvis ønsket om barn er større enn kjærligheten til deg. 5
Crobern Skrevet 26. mars 2014 #13 Skrevet 26. mars 2014 Skjønner at du føler sånn. Men du finner nok kjærligheten på nytt om dette skulle ta slutt. Men jeg må jo også si, selv om det kan høres slemt ut, at det står respekt av at han sier hva han vil også. Hvis han vil ha barn, så må jo han ta sine valg. Dette er nok vanskelig for dere begge to..... 3
Timza Skrevet 26. mars 2014 #14 Skrevet 26. mars 2014 Vel, jeg forstår ham hvis ønsket om barn er større enn kjærligheten til deg. For de fleste normale så er nok kjærligheten til ungene større enn noen andre. Men det burde vell bare være positivt? 2
Gjest Chloe87 Skrevet 26. mars 2014 #15 Skrevet 26. mars 2014 Egoistisk? Hah! Hele verdenen og vår rase er bygget opp med dette som grunntanke. På tide å hoppe ut av det "new-life" tankesettet ditt. Din arvelige psykiske sykdom klarer du vell fint å leve med, så hvorfor skulle ikke ungen din klare det på samme måte? Uansett, det jeg svarte deg på var at du syntes at det ikke var forventa. Virkelig? Du har en annen tråd der du har skrevet at han aldri har trudd på deg? Burde ikke et lys ha blitt slått på gjennom den perioden der? Som sakt, du vil ha det hardt med å klare å finne en god match for deg som har det samme tankesettet at de hater barn og aldri ville kunne tenke seg det ut livet. Men lykke til! Oh my...hva slags tulling er det jeg skriver med?! Jo, jeg klarer meg fint med medisiner ja, men det å risikere at et lite uskyldig barn skal gjennomgå det samme som meg tillater jeg ikke. Beklager hvis du mener jeg er "egoistisk" som tenker dette. Det finnes nok av mennesker som får barn her i verden så verden går nok ikke under av den grunn. Jeg har vært SVÆRT tydelig mot min samboer, men det er han som har nektet å innse fakta. Man forstår at en person mener alvor når hun snakker om sterilisering?! Angående det siste, mannfolk gir jeg opp hvis det blir slutt etter dette så det bryr jeg meg ikke stort om.
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2014 #16 Skrevet 26. mars 2014 Egoistisk? Hah! Hele verdenen og vår rase er bygget opp med dette som grunntanke. På tide å hoppe ut av det "new-life" tankesettet ditt. Din arvelige psykiske sykdom klarer du vell fint å leve med, så hvorfor skulle ikke ungen din klare det på samme måte? Uansett, det jeg svarte deg på var at du syntes at det ikke var forventa. Virkelig? Du har en annen tråd der du har skrevet at han aldri har trudd på deg? Burde ikke et lys ha blitt slått på gjennom den perioden der? Som sakt, du vil ha det hardt med å klare å finne en god match for deg som har det samme tankesettet at de hater barn og aldri ville kunne tenke seg det ut livet. Men lykke til! Men det er ikke umulig. Jeg har ikke barn, vil ikke barn, og jeg er gift med drømmemannen.Han har heller ikke barn fra før av, om noen tror det. Vi møttes for 18 år siden, og vi er ikke ufruktbare heller. Anonymous poster hash: 94e97...289 12
Gjest Chloe87 Skrevet 26. mars 2014 #17 Skrevet 26. mars 2014 Vel, jeg forstår ham hvis ønsket om barn er større enn kjærligheten til deg. Det er det jeg sa til han også, at kjærligheten til meg tydeligvis ikke er så stor.
Gjest Gjest Skrevet 26. mars 2014 #18 Skrevet 26. mars 2014 For de fleste normale så er nok kjærligheten til ungene større enn noen andre. Men det burde vell bare være positivt? Vel, men hva er det for slags svar??? 4
AnonymBruker Skrevet 26. mars 2014 #19 Skrevet 26. mars 2014 Jeg ville også slått opp på grunn av det. Så jeg forstår han. Han vil ha barn, og det må du jo bare akseptere. Anonymous poster hash: 3c5db...cd7 5
Gjest Gjest Skrevet 26. mars 2014 #20 Skrevet 26. mars 2014 Det er det jeg sa til han også, at kjærligheten til meg tydeligvis ikke er så stor. Vel, men den kan han også ta, at kjærligheten din til ham ikke er så stor. Og nu er du hvertfall bare egoistisk, for hadde du virkelig elsket ham og virkelig var klar på at du ikke hadde barn, så hadde du sluppet ham fri for lengst, i stedet så har du nok vært ullen til ham her og så har han nu plutselig blitt klar over at han har blitt holdt litt for narr. 7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå