Hvordan finner jeg motivasjonen? Psykisk sykdom og dårlig selvbilde... LANGT.

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 19 år som har prøvd å gå ned i vekt siden jeg var 14 år gammel. Jeg er ikke direkte feit, men jeg er overvektig og jeg er ikke fornøyd med kroppen min what so ever. Jeg har slitt med selvbildet mitt i alle de år, og mye er på grunn av kroppen min. Den er langt ifra stram, og jeg har dessverre litt for mye fett her og der. Jeg har en ok figur, jeg grenser til timeglassfigur og er veldig fornøyd med det - jeg er 78 cm rundt midjen, mens jeg er ca. 102 cm over brystpartiet og hoftene/rumpa. Som sagt, jeg har slitt mye med meg selv og jeg har også en psykisk lidelse som påvirker motivasjonen min i stor grad. Jeg er alvorlig deprimert, og har vært på en haug forskjellige medisiner de siste 3 årene. Det ser ut til at jeg har funnet den perfekte "cocktailen" nå, og heldigvis har ingen av medisinene jeg i skrivende stund går på, vektøkning/mer appetitt som bivirkning - derimot det motsatte, men så er jeg svært lite mottakelig for bivirkninger også....

Jeg er 170 cm høy og veier et eller annet mellom 73 kg og 75 kg. Vekten min er utrolig ustabil - fredag forrige uke veide jeg 71 kg, men da hadde jeg også spist lite de tre siste dagene. I helgen spiste jeg mye dritt, men "renset" kroppen på mandag og tirsdag - gikk på vekten tirsdagskveld, veide 75 kg igjen. Og jeg syns det er merkelig at vekten kan hoppe så kraftig som 4 kg i løpet av noen få dager. Dette gjør at jeg blir svært usikker, og ikke greier å finne ut om det jeg gjør er rett eller galt. Jeg har også målt meg med målebånd, og siden starten av året har jeg gått ned et par cm rundt midjen. Tror jeg var noe å 85 cm, iallefall i fjor ved jul. Det ser også ut som jeg har gått ned en buksestørrelse.

Likevel dabber motivasjonen av, gang etter gang. Jeg greide meg så fantastisk flott i hele januar, jeg trente minst 3-4 ganger i uken og jeg spiste bra. Jeg sliter litt med kosten, noen dager har jeg null matlyst, noen dager er jeg over gjennomsnittet sulten og jeg har i tillegg dårlig økonomi, så det er begrenset hva jeg kan lage meg som jeg faktisk blir mett av og som er sunt. Den dårlige økonomien kommer også muligens av at jeg ofte sprekker - drar på butikken og kjøper gjerne en potetgullpose, et par sjokoladeplater og diverse som da kan koste opptil 300-500 kr. Kjøper gjerne take away mat i samme slengen. Det ender med at jeg spiser halvparten, og "saboterer" og kaster resten. Dagen etterpå lever jeg "sunt", men dagen etter der igjen sprekker jeg. Jeg får i meg nok mat i løpet av de dagene jeg lever sunt, jeg sulter meg overhodet ikke. Jeg syns heller ikke maten jeg spiser da er kjedelig, så hvorfor i helvete sprekker jeg hele tiden? Jo - fordi jeg vil KOSE meg. Jeg elsker sjokolade for eksempel, og noen ganger er jeg en sucker for potetgull. Men det er spesielt sjokolade som er syndebukken, og jeg er også veldig glad i take away mat, og det jeg spiser da er langt ifra sunt.

Jeg spiser derimot ikke det de fleste vil kategorisere som SUNT. Det som er sunt for meg, er mat som metter og som IKKE er så usunt at det "ødelegger alt". Jeg har som sagt litt problemer med mat, og for meg er det en sunn dag når jeg spiser iallefall litt frukt og litt grønnsaker, samt lager meg middag hjemme og spiser den sakte i stedet for å kaste det i meg slik at jeg blir kvalm. Sliter veldig med at jeg spiser maten fort, jeg kan for eksempel spise en halv Grandiosa på 5 minutter. Kanskje mindre... Grunnen er fordi jeg liker smaken, og greier ikke "å få nok" - så jeg hiver innpå. Dette gjelder forøvrig all mat, Grandiosaen var bare et eksempel - det er ikke noe jeg spiser på daglig basis, faktisk! Kostholdet er noe jeg stadig vekk jobber med, og som jeg ikke trenger noe særlig hjelp til da jeg vet hva som er rett og galt, det tar bare tid å komme dit. Det jeg kan spise i løpet av en "sunn" dag er; to-tre knekkebrød med avokado, peanøttsmør (PB2, kjøpt på iHerb), Kavli skivet ost, hvitost, brunost. Litt frukt, som oftest et eple, en banan, litt jordbær, bringebær, muligens blåbær - noen ganger mango, appelsiner, mandariner, druer, granateple. Kommer helt an på hva jeg vil ha den dagen, men er veldig glad i frukt generelt! Til middag blir det som oftest pasta da jeg ELSKER pasta, enten med kylling/kalkun pølse eller kyllingkjøttdeig + dolmio saus, tomatpurè, eventuelt kylling stekt med rød paprika og kokt ris, tomatsuppe, potetstappe med igjen kylling/kalkun pølse. Ellers som mellommåltid kan det gå i speltlomper med for eksempel Philadelphia Light og røkt laks (når jeg har god råd og kan kjøpe meg røkt laks, det er nam det!). Jeg drikker også alltid en proteinshake etter trening (100% Whey Gold Standard). Drikker ganske mye vann og litt Cola Zero til maten.

En usunn dag består gjerne av en baguette med fyll kjøpt i kantinen på skolen, eneste jeg spiser i løpet av en 8 timers lang skole dag + en Gorby's eller bare potetgull og sjokolade til middag, samt potetgull og take away mat på kvelden. Slik har det vært i dag (sett bort ifra at jeg faktisk ikke skal spise take away i kveld da jeg ikke har råd, blæ), og det var slik i går og dagen før der igjen.

Jeg ANER ikke hvordan jeg skal finne tilbake til motivasjonen. De ulike motivasjonene jeg har hatt tidligere er:

- Jeg kan gå med de klærne jeg vil og trenger ikke bekymre meg for at jeg ser feit ut i den og den buksa, den og den toppen osv.

- Jeg kan endelig tatovere meg på ribbebeina og vise det stolt frem uten å bekymre meg for fettet på magen og ryggen.

- Jeg kan endelig greie å bære tunge ting selv og være både fysisk og mentalt sterkt.

- Jeg får drit bra kropp, og sexlivet vil bli betraktelig bedre (er forlovet) - og kan endelig føle meg hundre prosent komfortabel naken.

- Jeg kan endelig gå på fest og føle meg bra i en kjole fremfor å føle meg så ukomfortabel og stygg at jeg pøser på med alt for sterk drikke og blir alt for full.

Og jeg har hatt mange ulike motivasjoner, men kommer ikke på dem akkurat nå. Det hjelper ikke for meg å se bilde av andre fitness kropper, da jeg rett og slett bare blir lei meg fordi jeg føler jeg ikke kan oppnå en så fantastisk kropp. Og det store cluet er at jeg TRENER IKKE PÅ TRENINGSSTUDIO. Og jeg kommer overhodet ikke til å gjøre det i nærmeste fremtid. Jeg sliter med kraftig prestasjonsangst, og å trene på treningsstudio er ikke bare utenfor komfortsonen min - det er langt uten for det også. Jeg trener hjemme, og har treningsmatte + manualvekter å trene med. Til sammen 25kg eller 30kg med vektskiver. Har også kjøpt kettlebells som er på vei i posten. De dagene jeg trener, trener jeg rundt en halvtime, litt mer. Jeg trener som oftest styrke, men noen ganger kardio. Bruker treningsvideoene til Fitnessblender og jeg yter virkelig mye gjennom øktene. Når jeg er ferdig svetter jeg som en gris, musklene verker og jeg føler virkelig jeg har gjort en bra jobb! Ender ofte med at jeg er støl dagen etterpå, og jeg har sett god fremgang - har for eksempel begynt å gjøre rumpe og lår øvelser MED vekter, altså alt fra 2kg til 5kg, da kroppsvekt ble for lett til slutt.

Målet mitt er ikke bare å få en sunn kropp, men å SE BRA UT OG FØLE MEG BRA. Jeg vil kunne se på kroppen min og tenke at jeg ser bra ut. Det jeg sikter mot er stramme, gjerne litt muskuløse lår, stor rumpe (I like big butts and I cannot lie(; den er ganske liten fra før av, men som sagt, jeg har sett litt fremgang), litt mer markert mage - ikke synlige magemuskler direkte, men markert mage, og sterk rygg samt slanke og sterke armer.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg i gang, og jeg er redd for at jeg aldri kan få den kroppen jeg vil når jeg bare trener hjemme, selv om jeg trener ganske godt og gjør en god "jobb" når jeg først begynner. Jeg vet det tar tid, men jeg vil ikke at det skal ta oppimot 2 år for å få den kroppen jeg ønsker! Veien er ikke SÅ lang, av vektnedgang ønsker jeg å bare gå ned 10 kg. Det har jeg gjort før, så er jo ikke noe problem EGENTLIG - men da gikk jeg ned på den usunne måten, la på meg igjen på den usunne måten.

Noen som har egne erfaringer og tips? Hvordan letter jeg på rumpa og kommer meg i gang?

Anonymous poster hash: 6e5fa...9c5

[Gjest Runforit]

Høres ut som om du starter med alt på en gang. Endre kostholdet totalt, trene masse kombinert med dårlig kosthold som gir deg et blodsukker fra helvete som gjør at du aldri blir skikkelig mett.

Start med en ting. For noen funker det best å starte å trene, for andre så starter det med kostholdet.

For min del så startet det med trening. Jeg begynte med powerwalking som jeg etterhvert økte med små joggeintervaller. Da jeg plutselig en dag klarte å jogge 3 km uten å dø så begynte jeg også automatiske bli mer bevisst på hva jeg puttet i meg.

Jeg spiste mye ris, brød og pasta og gjerne kjøpepizza og burger med fries i helgene gjerne med et halvt kilo smågodt til dessert. Maten gjorde at jeg ofte var oppblåst, slapp og sliten(måtte ofte sover på ettermiddagen).

Jeg kjøpte inn sunne og gode råvarer. Er mye billigere enn ferdigmat og fastfood. Kylling, svinekjøttdeig, karbonadedeig, laks, egg, nøtter, avokado, frukt, grønnsaker etc. Begynte å surfe på nettet etter morsomme oppskrifter som var rask og lett og satt meg inn i næringsinnhold for å finne ut hva kroppen faktisk hadde godt av så jeg kunne få mer overskudd, energi og prestere bedre med joggingen.

For meg funker lavkarbo da jeg ble så oppblåst og uopplagt av mye karbohydrater og sukker. Med mer proteiner og fett i kostholdet og mindre karbohydrater der karbohydratene hovedsakelig kom fra trege karbohydrater så merket jeg at magen ble roligere og flat igjen, jeg hadde plutselig mer overksudd og energi og jeg sover aldri mer på dagen og det holder med 6-7 timer søvn i hverdagene.

Med bedre kosthold der jeg generelt følte meg mer opplagt så økte også intensiteten på treningen og jeg begynte å jogge fast flere ganger i uka. Jeg har alltid slitt med vinterdepresjon og det forsvant helt med nytt kosthold og trening. Nå løper jeg året rundt 4 mil i uka og har ikke antydning til mindre energi på vinteren som før.

Trening og et godt kosthold har mye å si for psyken så du vil nok merke store forandringer i depresjonen din med endringer der.

I helgene spiser jeg aldri smågodt eller chips. Ikke fordi jeg nekter meg selv det, men fordi jeg faktisk aldri har lyst på det. Med mindre sukker i kostholdet så forsvinner suget(utrolig nok og jeg var sjokoholiker). Nå er helgekos hjemmelaget pizza, tacos, burger, men med gode ingredienser som ikke slår meg ut. Til "snop" spiser jeg gjerne fruktsalat, hjemmebakst uten sukker(eller noen ganger med litt honning) eller mørk sjokoalde(da orker en ikke mer enn noen få biter)

Så start i det små. Ikke sett for store mål og ta babysteps. Og ingenting er ødelagt for resten av livet med en sprekk her og der. Da starter en bare på nytt

[AnonymBruker]

Æsj, begynte å skrive et lang svar, også slettet jeg det.. Ok, begynner på nytt :-) Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, men har nå kommet meg ut av dette og har et mye mer positivt syn på ting og gått ned 10 kg. Jeg slet med depresjon, var overvektig (ikke veldig mye, litt), var ikke fornøyd, og befant meg i en ond sirkel.

Skal gjøre dette litt oversiktlig:

1.) Du må jobbe med selvtillit og selvbildet ditt. Du er veldig hard mot deg selv, og vekten din tilsier at du ikker er sykelig overvektig, og du har en helt fin vekt. Jeg er like høy som deg og veier det samme (170 cm 71 kg, etter vekttap). Problemet ditt er derfor i hovedsak ikke vekten din. Det er psyken din og hodet ditt som lurer deg litt. Jeg har forståelse for at du vil ned noen kilo til dersom du føler at du ikke ligger på din trivselsvekt, men du må jobbe med måten du tenker på, både for å kunne gå ned i vekt på en ordentlig måte, og fordi du skal ha det bra med deg selv (og dette uavhengig av vekten din også). En øvelse som funket for meg, og som høres veldig simpel ut (jeg hadde ingen tro på at det funket) er å hver dag enten skrive ned eller tenke/si høyt til deg selv EN bra ting med deg, som du er takknemmelig for. Det trenger ikke være noe stort og kan være ting som f.eks. "jeg har fine smilehull", "jeg kler hatter det er det ikke alle som gjør", "jeg har fine ankler", "jeg har en flott midje" "jeg er ikke syk" "kroppen min fungerer som den skal" . Hodet og tankene er en finurlig ting; det du tenker blir det du føler, positive tanker (selvom de kanskje i starten ikke er ekte, og du må tvinge deg til å finne noe positivt) = positive følelser, det vil si positive tilbakemelinger på egen kropp = bedre kroppsbilde.

2.) Og da kommer jeg litt over til neste punkt. Positivt kroppsbilde vil også senke stressnivået ditt rundt spising. Jeg trodde selv at jeg måtte rakke ned på min egen kropp for å skremme meg selv slik at jeg gikk ned i vekt, men det var først når jeg begynte å tenke "jeg har noen flotte former, hvorfor ikke gjøre de enda litt finere med å gå ned noen kilo" at jeg klarte å gå ned i vekt, fordi jeg ikke stresset med det. Og når man har en tendens til å spise med følelsene (du beskriver at du spiser fort, spiser usunt selvom du vet det ikke er bra for deg og det målet du vil nå, dette gjorde jeg også, så er dette å spise med følelsene) er ikke stress en følelse som får deg til å spise mindre, stress øker lysten på mat, da det har en beroligende "nå slapper jeg av og koser meg"- effekt. Og du har heller ingen grunn til å stresse, du har masse tid til å gå ned i vekt.

3.) Og da over til tredje punkt; ta et skritt av gangen. Det er ikke noe poeng å gjøre alt på en dag. Begynn med å sette deg et ukesmål i starten som du vet du klarer. F.eks. "spise 5 om dagen."eller "drikke nok vann hver dag" eller "Spis en sunn frokost" eller "ikke spis etter klokken 19:00", du bestemmer. Sett deg et nytt mål hver uke, og behold de gamle uke målene. La det være gøy, som en utfordring. Når du klarer ukesmålene vil du oppleve mestringsfølelse, som igjen gir deg god selvtiltt. Når du begynner å avansere kan målene bli litt vanskeligere og mer utfordrende. F.eks: "trene 20 minutter på stuegulvet hjemme" og deretter "gå en tur rask gange i parken" og deretter "løpe en tur i parken" og kanskje til og med deretter "gå på en yogatime" (som er superbra mot depresjon og angst etc.) . Vektnedgang er 80 % kosthold, men trening øker produksjonen av endorfiner som hjelper mot depresjon, senker stressnivået, og følelsen av å gjennomføre en treningsøkt gir deg mestringsfølelse og bedre selvtillit. Men som sagt ta et skritt av gangen. Jeg ga også meg selv 3 måneder hvor vekten ikke skulle være fokus, jeg skulle utelukkende fokusere på å en sunn livsstil å bruke disse månedene på å prøve meg frem og finne ut hvordan jeg kunne leve sunnere på min måte.

4.) Og da var det punkt fire. I stedet for å stresse med maten og klandre deg selv når du ikke klarer det, synes jeg du skal flytte fokus over på å interessere deg for sunn mat. Les om vektnedgang, mosjon, sunn mat, oppskrifter, øvelser etc. Nerd det litt rett og slett. Jeg lærer stadig nye ting på nettet, og fra å ha null interesse for sunn mat, sitter jeg nå å leser artikler, ser på bilder, finner nye oppskrifter, prøver nye treningsmetoder etc, det har rett og slett blitt en hobby (på en måte), og jeg synes det er gøy! Juicekurer, alternativ trening (yoga, tennis, squash, lagidrett), hud og kroppspleie, badstu, dampbad, mat laget fra bunnen, nye spennende grønnsaker og frukt, nye mat kombinasjoner, finn de tingene du liker å gjøre og som gjør deg glad. Jeg pleier noen helger og ha en hel dag satt av hvor jeg har laget en timeplan hvor jeg gjør alle de tingene som er bra for meg både psykisk og fysisk (selvom jeg når jeg står opp kanskje bare har lyst til å sove vekk dagen). Står opp, spiser god frokost med havregrøt og banan, drar i svømmehallen og svømmer så lenge jeg gidder og synes det er deilig, tar lang dusj og badstu etterpå, lager meg en grønn juice/smoothie når jeg kommer hjem, setter på en film mens jeg tar fotbad og steller føttene, handler inn på butikken og bruker lang tid på å velge varer og finne de tingene som jeg liker, er sunne og inspirerer meg, lager en god middag fra bunnen, kanskje noen styrkeøvelser på gulvet, tar på meg nyvasket pysj og legger meg i sengen med en god bok og en kopp grønn te. Kanskje du skal starte med en slik dag, det gir et lite boost til å komme i gang for så å ha en uke hvor du har fokus på et enkelt mål, for så å ha en slik helg igjen etterpå. Vær snill med deg selv og kos deg, men prøv å kose deg med andre ting enn mat:-)

Jeg ønsker det virkelig all lykke til! Bestem deg for at dette skal du klare, du er sterkere enn du selv tror!

PS. vekten viser ikke alt, 4 kg går ikke ann å gå opp i fett på så kort tid, så her er nok mye vannvekt, dersom man spiser usunt er det mye salt som binder vann og dermed kan det se ut som man har lagt på seg mer enn man har, men dersom du har noen "rene" dager med frukt og grønt, mye vann, og fiber vil du se at vekten plutselig smetter ned igjen:-) Så ikke bruk kun vekt for å måle vektnedgang;-)

Anonymous poster hash: 9a4a0...950

[AnonymBruker]

Vil også bare legge til et "motto" som har hjulpet meg "uansett hva som skjer, bare forsett. Om du alltid forsetter med det gode selvom du sprekker vil du nå målet ditt". En sprekk her og der utgjør ikke så mye i et vekttap så lenge man forsetter med det man var i gang med etterpå.

Hadde en megasprekk i uke 2 av min vekttapsplan hvor jeg spiste 2 frossenpizza og 1 liter is, + smågodt. Var skikkelig sur på meg selv, men dagen etter startet jeg med 1 liter vann, en kopp grønn te og en salat, også var "sprekken" glemt og jeg var igang igjen. Neste gang jeg veide meg etter dette hadde jeg alikevel gått ned i vekt, så det å sprekke en gang eller to er bare noe man må regne med, det er hvordan du responderer på en slik sprekk som er det viktigste.

Anonymous poster hash: 9a4a0...950

[Froz1]

Vil også bare legge til et "motto" som har hjulpet meg "uansett hva som skjer, bare forsett. Om du alltid forsetter med det gode selvom du sprekker vil du nå målet ditt". En sprekk her og der utgjør ikke så mye i et vekttap så lenge man forsetter med det man var i gang med etterpå.

Hadde en megasprekk i uke 2 av min vekttapsplan hvor jeg spiste 2 frossenpizza og 1 liter is, + smågodt. Var skikkelig sur på meg selv, men dagen etter startet jeg med 1 liter vann, en kopp grønn te og en salat, også var "sprekken" glemt og jeg var igang igjen. Neste gang jeg veide meg etter dette hadde jeg alikevel gått ned i vekt, så det å sprekke en gang eller to er bare noe man må regne med, det er hvordan du responderer på en slik sprekk som er det viktigste.

Anonymous poster hash: 9a4a0...950

*like* takk for motivasjonen. Hilsen en som går gjennom det samme som ts.

Ts - gjerne sjekk ut treningsdagboken min. Har selv angst, men har klart å komme i gang