barnet mitt på 5 år blir "plaget" i den nye barnehagen

[AnonymBruker]

Hei.

Vi har flyttet til en ny by og gutten vår på 5 år har startet i ny barnehage. Dette har selvsagt vært en utfordring for oss alle, men det har gått fint.

Han har funnet seg en kamerat på samme avdeling, som kommer på besøk hit av og til. De går også på en felles aktivitet 1 ettermidddag i uken. Dette har gjort flyttingen litt lettere for oss, siden de leker fint sammen.

Vi har også en nabogutt som er like gammel, og som også går i samme barnehage. De leker "greit" sammen, men nabogutten har en tendens til å bli litt voldsom, både i språk og i lek. Han kommer med trussler og er hardhendt og ekkel mot vår gutt. Likevel vil gutten vår absolutt leke med han. Han truer med slåing, spårking og ødelegging av leker. Han kaller også min sønn for merkelig, rar osv...

Min sønn er stille og sjenert av seg og sier sjeldent i fra når det skjer noe med han.

I dag var kompisen hans borte fra barnehagen, så han prøvde å leke med nabogutten og hans kompis. De hadde vært stygge i munn mot han, sagt at de ikke likte han og dyttet han rett i en stein utenfor barnehagen.

De voksene hadde sett dette og stoppet ungene, men da hadde min gutt slått seg ganske kraftig og han halter litt nå. Han er som sagt stille og forsiktig av seg, så han hadde ikke gjort motstand når guttene hadde vært slemme.

Hvordan skal jeg som mor takle dette best mulig? Min sønn vil absolutt leke med nabogutten, selv om det alltid ender sånn her? Liker ikke å se at han "tar i mot all driten" (jeg vet at smågutter er litt sånn) men det skjærer meg i hjertet.

Jeg kan jo ikke nekte han å leke med nabogutten, eller? Hva ville dere gjort i en sånn situasjon?

Anonymous poster hash: f1f32...3d8

[AnonymBruker]

Huff, så trasig! :-( men her bør du være smart og investere litt. Spesielt hvis nabogutten er jevngammel, og kommer til å begynne på skolen sammen med gutten din. Hvis han fortsetter å plage gutten din på skolen, og får med seg flere på dette, kan det være vanskelig å snu!

Prøv å inviter nabogutten over og la dem leke, eller drive på med noe praktisk sammen, under oppsyn. Bli kjent med ham. Jo bedre kjent dere blir, jo bedre vil han behandle sønnen din, tipper jeg.

Anonymous poster hash: 0e4f2...0cf

[Gjest Riskjeks]

Jeg ville aldri latt barnet mitt leke med et barn som plaget ham/henne!

Synes det høres rart ut at sønnen din absolutt vil leke med en som er så slem mot ham. Har gutten din andre problemer? Det høres jo nærmest selvdestruktivt ut.

[AnonymBruker]

Ts her.

Sønnen min er en oppgående og morsom gutt, som hadde mange venner i den forrige barnehagen. Han var godt likt av både guttene og jentene der. Han er sporty, har godt ordforråd og liker det samme som andre gutter på hans alder gjør.

Selvdestruktiv? Nei, det vil jeg ikke kalle han, men han er som sagt en rolig gutt og kanskje litt ekstra sjenert siden han er ny her.

Vi har invitert nabogutten hit flere ganger, men det ender alltid opp på samme måte. Har nevnt det for faren hans, og han viste ingenting om dette. Han skulle ta seg en prat med ungen sin, men ingen forandringer er skjedd.

Tror nok at min gutt syns at denne nabogutten er tøff, for han sier at han vil være venn med han, og at han ikke er slem heeeele tiden.

Anonymous poster hash: bf828...899

[AnonymBruker]

Du bør skjerme sønnen din fra denne nabogutten for en periode. Det må da være andre han kan leke med? Det er jo du som bestemmer hvem han skal være sammen med, og denne nabogutten er ikke bra for han akkurat nå.

Anonymous poster hash: 274de...9b6

[tingeling]

Side dette er en nano gut kan du kanskje invitere ham hjem til dere sammen med foreldrene hans? Da kan de se hvordan gutten deres er og du kan få et forhold til foreldrene.

[AnonymBruker]

Side dette er en nano gut kan du kanskje invitere ham hjem til dere sammen med foreldrene hans? Da kan de se hvordan gutten deres er og du kan få et forhold til foreldrene.

Dette.

Anonymous poster hash: 6246c...e43

[NovaFlare]

Jeg hadde gått bort og tatt det opp med foreldrene og sagt akkurat hva det er gutten deres har gjort.

[ViljaH]

Selv om foreldrene vet om det, kan ikke de svinge med tryllestaven for å endre sønnen på 5.

Jeg synes du skal ta det opp med ped.leder i bhg, så de kan ta skikkelig tak i det. Følg opp selv mye, si fra hver gang gutten forteller noe eller det skjer noe, ha en åpen dialog. Vi hadde samme problemet, men her ville vår sønn etterhvert ikke leke med nabogutten fordi han var for dominerende og voldsom. Nabogutten hadde vår sønn som favoritt og bestevenn.

Barnehagen gjorde mange tiltak. De sirkulerte barna så ikke de to skulle leke hele tiden. Delvis for å minske slitasjen (det blir verre når de er mye sammen), delvis for å bygge på flere vennskapsbånd. Det er viktig for alle å ha mer enn 1 venn. Vår sønn hadde mange venner, men nabogutten slet litt med dette og trengte det, mange av de andre barna nektet å leke med ham fordi han slår og dominerer. Samtidig har de i bhg og vi hjemme jobbet med å styrke barna der de trenger å utvikle seg. Vår gutt har blitt styrket i å stå opp for seg selv og si fra. Vi har tøffet ham opp litt hjemme, fått ham til å ordne opp i vanskelige situasjoner selv. Lært ham at hvis noen slår, er det lov å slå tilbake. Øvet på situasjoner så han har erfaring. De har også jobbet med nabogutten, uten at jeg kjenner detaljene. Gutten er blitt mye mindre dominerende og de har tatt et krafttak mot slåing/sparking, sammen med foreldrene. Idag har nabogutten flere venner å spille på, så når de nå leker sammen er det positivt for begge.

[NovaFlare]

ViljaH: "Selv om foreldrene vet om det, kan ikke de svinge med tryllestaven for å endre sønnen på 5."

Nei, men de kan jo IHVERTFALL ikke gjøre noe hvis de ikke engang vet at han oppfører seg slik. Jeg kan ikke huske å ha lest at foreldrene er informert om dette. Jeg hadde følt meg mer real om jeg lot foreldrene få sjans til å prøve å ordne opp selv først.

Endret 27. mars 2014 av NovaFlare

[ViljaH]

ViljaH: "Selv om foreldrene vet om det, kan ikke de svinge med tryllestaven for å endre sønnen på 5."

Nei, men de kan jo IHVERTFALL ikke gjøre noe hvis de ikke engang vet at han oppfører seg slik. Jeg kan ikke huske å ha lest at foreldrene er informert om dette. Jeg hadde følt meg mer real om jeg lot foreldrene få sjans til å prøve å ordne opp selv først.

Hun har jo sagt det til pappaen.

Jeg synes ikke det er illojalt å involvere bhg, de skal jo passe på at begge barna har det bra, ikke bare TS sin sønn.

[NovaFlare]

Det er ikke illojalt, men jeg synes det er å være kjapp i avtrekkeren, hvis foreldrene ikke engang har blitt informert. Men nå ser jeg jo at faren har blitt det, så da stiller jo saken seg helt annerledes.

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes ikke TS bør la sønnen leke med nabogutten på fritida, og hun bør ta det opp med barnehagen. Mobbing osv begynner dessverre tidlig, ta tak i det med en gang!

[Gjest Heartbeat]

Jeg ville aldri latt barnet mitt leke med et barn som plaget ham/henne!

Synes det høres rart ut at sønnen din absolutt vil leke med en som er så slem mot ham. Har gutten din andre problemer? Det høres jo nærmest selvdestruktivt ut.

Det er helt normalt at unger vil leke , selv om han senere i leken blir ekskludert og utstøtt. Dette er for å få aksept i gjengen og bli likt.

TS : Har du forsøkt å gå ut og snakke med ungene når dette skjer, og ha en fin dialog med ungene kan hjelpe Og det er fint og diskutere og komme til løsninger sammen med ungene så de føler de kan bidra litt. Blir det ikke bedre kan du som sagt lengre opp invitere både han og foreldrene hos deg

[AnonymBruker]

Her er tråden fra i fjor. Nå går nabogutten og min gutt i samme klasse. Og vi har fortsatt samme problem som da.

Hilsen ts ( 6 åring som har forandret oppførsel)

Anonymous poster hash: bf828...899

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i dette når det gjelder min sønn.

Han var alltid stille, forsiktig og den som var kjent i barnehagen for å være snill med alle.

Han forstod ikke hvorfor noen var "slemme" og gjorde ting som å slå/klore/bite han osv.

Dette påvirket personligheten hans veldig. Og ettersom han var så gjennomført snill mot

alle tok han aldri igjen. Til og med de i barnehagen sa at hvis han ikke skal fortsette å bli

plaget er han nødt til å begynne å ta igjen litt. Det er ikke alltid voksne kan beskytte å passe på.

Og dette gjorde han endelig til slutt. Han fikk nok av måten han ble behandlet på, og ga en gutt

som hadde plaget han skikkelig ille i lang tid, veldig masse juling. Noe som selvfølgelig ikke på

noe måte er ok. Men det fungerte. Etter det ble han aldri plaget. De fant nemlig ut at han var

sterkere enn dem. Og nå har han masse venner på skolen, nettopp fordi han er så snill og

rettferdig mot alle. Alle vil være venn med han, og han beskytter de som blir plaget og passer

på dem slik at ingen er "slemme" da han er heldig nok til å være sterkere enn de andre.

Men de episodene endret han som person. Mye av empatien og snillheten han hadde før er

redusert, slik at han er kjappere til å ta igjen, dessverre.

Anonymous poster hash: c6258...a99

[Gjest Coolaid]

Den voldsomme nabogutten forteller gjennom sine handlinger at han trenger voksenstøtte, han har noen behov som ikke er dekket. Det er primært en oppgave for barnehage og foreldre.

Du som voksen kan også tenke litt på dette, være litt tilstede i nærheten dersom du har mulighet til det. Mener dersom at det er usunt eller farlig for din egen sønn bør du trekke barnet ditt ut av relasjonen han har til den andre gutten, eller å bare tillate at de er sammen dersom du eller andre voksne er tilstede.

Det begrenser seg veldig hva du kan bidra med annet enn å være en trygg grensesettende voksen.

At du lærer et barn å slå tilbake er betenkelig. Det er andre måte å lære et barn å hevde seg selv på enn å bruke vold. Styrke kommer innenfra. Ikke fra en knytteneve.

Endret 17. januar 2015 av Coolaid

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har ikke nevnt noe med å ta igjen/slå tilbake .

Anonymous poster hash: bf828...899

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg har ikke nevnt noe med å ta igjen/slå tilbake .

Anonymous poster hash: bf828...899

I vår bhg samler de voksne barn(a) som plager andre til en alvorssamtale. Alle trenger ikke like alle - men de kan la h.n være i FRED! Det er budskapet! Ikke alltid det går over med en gang men når ungene er såpass som 5-6 år bør de være mottagelig for slike samtaler. Glad for at vår bhg tar tak i slikt med en gang.

Anonymous poster hash: 0286e...fc2

[AnonymBruker]

Har selv opplevd det samme med datteren min.

Jeg stilte opp og viste de hvor skapet skulle stå. Sånt er icke grexit.

Det hjelper å ta en telefon i slike tilfeller.

Anonymous poster hash: 49859...7e1