Når den ene parten har barn i fra før av

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring fra et tidligere forhold, der jeg ble sammen med en jente som hadde barn fra før av. Det som skjedde da, var at alt ble på hennes premisser. Før jeg visste ordet av det, så skiftet jeg bleier, var barnevakt (om hun var på jobb) og hadde et ansvar overfor et barn.. som ikke er mitt.

Nå var det helt andre ting som var årsaken til at det forholdet gikk til helsike, men jeg husker likevel godt den frustrasjonen jeg kunne til tider få, på grunn av barnet (ikke barnet i seg selv).

Situasjon: Alle dine kamerater er tilfeldigvis hjemme på samme tid, og de vil ha deg med ut på fest. Du sitter hjemme med din kjære, og hun får ikke barnevakt. Da forventet hun at jeg skulle være hjemme med hun og barnet.

Det som skjer med meg da, det er at jeg føler meg "låst". Jeg føler meg låst på grunn av det barnet, som ikke er mitt. Og om jeg skulle mast meg til å kunne gått ut, så hadde det bare endt med at hun gav meg "små stikk" som gikk ut over min samvittighet = om jeg da gikk ut, så hadde jeg en drittkveld, fordi jeg følte jeg gjorde noe "galt".

Jeg har nemlig en litt egoistisk tankegang, som sier at jeg skal kunne gjøre det jeg vil, i alle fall til en viss grad - nettopp fordi det er ikke MITT barn, og jeg vil ikke at alt skal være på DERES premisser.

Det vil alltid være en tanke bak i hodet mitt om at dette er ikke mitt barn, uansett hvor glad jeg hadde blitt i barnet.

Er det normalt å forvente at mannen skal være hjemme med hun & barnet, "låse seg", kutte ut venner/sosialt liv til fordel for en annen manns barn ?

Kanskje best jeg ikke involverer meg med en jente som har barn fra før av, om det er slik & forstå at jeg skal legge meg flatt til fordel for henne og hennes barn.

Anonymous poster hash: 66d36...a20

[Gjest Vevila]

Hun hørtes noe spesiell ut. Det er da viktig å få komme seg ut selv om en har eller er sammen med noen med barn. Sender sambo (som også er barnefar) ofte ut på vift med kompiser, er jo ikke noe poeng i at begge skal sitte hjemme. Du har nok vært uheldig, og jeg skjønner godt du ikke orket det i lengden. Spesielt siden det ikke er ditt eget barn.

[Gjest Gjest]

Jeg har erfaring fra et tidligere forhold, der jeg ble sammen med en jente som hadde barn fra før av. Det som skjedde da, var at alt ble på hennes premisser. Før jeg visste ordet av det, så skiftet jeg bleier, var barnevakt (om hun var på jobb) og hadde et ansvar overfor et barn.. som ikke er mitt.

Nå var det helt andre ting som var årsaken til at det forholdet gikk til helsike, men jeg husker likevel godt den frustrasjonen jeg kunne til tider få, på grunn av barnet (ikke barnet i seg selv).

Situasjon: Alle dine kamerater er tilfeldigvis hjemme på samme tid, og de vil ha deg med ut på fest. Du sitter hjemme med din kjære, og hun får ikke barnevakt. Da forventet hun at jeg skulle være hjemme med hun og barnet.

Det som skjer med meg da, det er at jeg føler meg "låst". Jeg føler meg låst på grunn av det barnet, som ikke er mitt. Og om jeg skulle mast meg til å kunne gått ut, så hadde det bare endt med at hun gav meg "små stikk" som gikk ut over min samvittighet = om jeg da gikk ut, så hadde jeg en drittkveld, fordi jeg følte jeg gjorde noe "galt".

Jeg har nemlig en litt egoistisk tankegang, som sier at jeg skal kunne gjøre det jeg vil, i alle fall til en viss grad - nettopp fordi det er ikke MITT barn, og jeg vil ikke at alt skal være på DERES premisser.

Det vil alltid være en tanke bak i hodet mitt om at dette er ikke mitt barn, uansett hvor glad jeg hadde blitt i barnet.

Er det normalt å forvente at mannen skal være hjemme med hun & barnet, "låse seg", kutte ut venner/sosialt liv til fordel for en annen manns barn ?

Kanskje best jeg ikke involverer meg med en jente som har barn fra før av, om det er slik & forstå at jeg skal legge meg flatt til fordel for henne og hennes barn.

Anonymous poster hash: 66d36...a20

Hjelpes for et syteinnlegg.

[AnonymBruker]

TS her

Gjest: Takk for at du tok deg til til å kommentere noe som var så selvinnnlysende!

Hun hørtes noe spesiell ut. Det er da viktig å få komme seg ut selv om en har eller er sammen med noen med barn. Sender sambo (som også er barnefar) ofte ut på vift med kompiser, er jo ikke noe poeng i at begge skal sitte hjemme. Du har nok vært uheldig, og jeg skjønner godt du ikke orket det i lengden. Spesielt siden det ikke er ditt eget barn.

Dette var vel mer det jeg var ute etter til svar. For saken er at jeg har blitt involvert med en jente som har barn fra før av igjen, og hun har samme tankegang som det jeg syter over i #1.. Altså at jeg skal være hjemme med hun og barnet, at alt skal skje på deres premisser. Det fungerer i en viss periode, men så vet jeg at jeg vil tippe over til slutt, når jeg føler meg for "låst".

Så da finnes det enslige mødre, som har litt friere tøyler.

Jeg mener det er litt annerledes når det er andre sitt barn, vs. mitt eget. Men vet ikke om det er fordi jeg er veldig egoistisk eller ei!

Anonymous poster hash: 66d36...a20

[absinthia]

Du har nok vært uheldig. Jeg har aldri forventet at kjæresten skulle være så engasjert i mine barn at han avlyste egne planer, men nå skal det sies at han har vært veldig flink til å tilby seg å være barnevakt , levere i barnehagen eller å yte annen service ovenfor mine tre barn, før vi fikk et felles barn. Før vi flyttet sammen, kom han og gikk som han ville.

Han har gjerne selv takket nei til ting for å være hjemme med meg, men brukte den tiden han ville på kompiser. Det skal sies at han nok syntes at det var greit med en og annen hjemmekveld fordi han jobbet mye på konserter og lignende i helgene og at vi hadde to tenåringer i hus, som kunne være barnevakt til han som da var minstemann og at vi fikk oss en tur ut innimellom.

Endret 26. mars 2014 av absinthia

[Gjest Gjest]

TS her

Gjest: Takk for at du tok deg til til å kommentere noe som var så selvinnnlysende!

Anonymous poster hash: 66d36...a20

Vet du egentlig hva du svarer på nå?? Du sier deg enig i at du skrev sauter.

[Gjest Gjest]

Situasjon: Alle dine kamerater er tilfeldigvis hjemme på samme tid, og de vil ha deg med ut på fest. Du sitter hjemme med din kjære, og hun får ikke barnevakt. Da forventet hun at jeg skulle være hjemme med hun og barnet.

Det hadde jo bare vært å dratt ut med kameratene dine, du kan ikke skylde på dama di at du valgte å være hjemme med henne, selv om hun hadde foretrukket at du gjorde det. Du kunne gitt en beskjed om at "Nå drar jeg ut, og så kan du gå ut med dine venninner en annen kveld". At barnet ikke er ditt har sånn sett egentlig ikke en skit med saken å gjøre. Det er et barn der som du må forholde deg til og det virker som at du har leikt pappa for å smiske deg innpå damen, men når det ikke lenger var morsomt så kommer du med "er ikke mitt barn"-kortet.

[AnonymBruker]

Jeg har flere barn og har aldri forventet at en kjæreste skal være sammen med meg/oss når jeg har ungene. Jeg synst det er koselig om han stikker innom og setter pris på de kveldene han har lyst å være hos meg. Du har nok bare møtt på feil dame!

Anonymous poster hash: 56404...a73

[Gjest Gjest]

Vel, men det er jo snedig hvordan menn forventer at deres kjæreste skal sitte der ilag med dem og hjelpe dem med barna når det er pappahelg...

[Edvarda]

Spørsmålet er jo om du har tenkt å plutselig bli en far for et fremtidig felles barn?

Og skal du da fortsette å ikke ha noe med barnet som ikke er ditt, og dermed mindre verdt i dine øyne? Eller skal du plutselig endre relasjonen også til det første barnet?

Jeg tror TS bør holde seg til damer uten barn fra før, for barn bør slippe å ha en sånn "stefar".

[AnonymBruker]

Bare å innse det, det er slitsomt å være steforelder.

Anonymous poster hash: bdef6...e5f

[Biloba]

Spørsmålet er jo om du har tenkt å plutselig bli en far for et fremtidig felles barn?

Og skal du da fortsette å ikke ha noe med barnet som ikke er ditt, og dermed mindre verdt i dine øyne? Eller skal du plutselig endre relasjonen også til det første barnet?

Jeg tror TS bør holde seg til damer uten barn fra før, for barn bør slippe å ha en sånn "stefar".

Hvor sier gan at barnet et mindre verdt? Han har bare fortsatt lyst til å treffe venner, men eksdama var ego og ville heller at han skulle holde henne med selskap mens hun passet barnet sitt.

[AnonymBruker]

TS her:
TS her:

Var kanskje ikke så godt formulert startinnlegget mitt. Men jeg har altså ingen problemer med å ha den relasjonen som trengs til et barn, og være et godt frembilde / bruke tid på h*n. Hente i barnehage/skole, ta med på aktiviteter, kose seg med osv.

Selv om tanken er der at det ikke er mitt biologiske barn, så betyr ikke det at jeg er mindre glad i det, eller hadde behandlet det annerledes enn om det var mitt eget barn (for det hadde jeg ikke). Men når man blir kjent med en jente/kvinne som har barn i fra før av, som da IKKE er mitt, så mener jeg at jeg skal få litt "slakk". Det betyr ikke at jeg hadde gått ut med mine kamerater hver helg, men at om jeg først VIL ut en og annen sjelden gang, så er det en veldig kjedelig følelse av at jeg gjør noe "GALT", om jeg da ønsker å gå ut (og hun ikke får barnevakt). Og jeg hadde heller ikke involvert meg med en jente som har barn i fra før av, dersom jeg ikke ønsket å ha et forhold med henne / egne barn selv, etter hvert.

Det virker bare som om de jeg har møtt, forventer at jeg skal hoppe rett inn i en "pappa-rolle", og ta 100% ansvar for dette, fra tidlig av.

Jeg synes ikke det er rett.

Anonymous poster hash: 66d36...a20

[Edvarda]

Hvor sier gan at barnet et mindre verdt? Han har bare fortsatt lyst til å treffe venner, men eksdama var ego og ville heller at han skulle holde henne med selskap mens hun passet barnet sitt.

Der hvor han skriver om ansvar og bleieskift, kanskje?

[Biloba]

Der hvor han skriver om ansvar og bleieskift, kanskje?

Ansvaret er fortsatt morens. Hun bare vedkjenner seg det ikke fordi hun ser på ny kjæreste som en avlastningsperson.

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er jo om du har tenkt å plutselig bli en far for et fremtidig felles barn?

Og skal du da fortsette å ikke ha noe med barnet som ikke er ditt, og dermed mindre verdt i dine øyne? Eller skal du plutselig endre relasjonen også til det første barnet?

Jeg tror TS bør holde seg til damer uten barn fra før, for barn bør slippe å ha en sånn "stefar".

Godt poeng.