et barns ærlige erfaring om 50/50 fordeling

[AnonymBruker]

finner berre der foreldre sjøl fortell om korleis 50/50 fordeling er, men er det nåken som har vokse opp med 50/50 sjøl og kan fortelle ærlig om korleis det va?

Anonymous poster hash: 9cd50...977

Anonymous poster hash: 9cd50...977

[Medusa13]

Det er først nå dette har blitt vanlig, så jeg tror du vil slite litt med å finne noen . Eneste jeg kan tenke meg er at hvis dette skal fungere bra, så må foreldrene ha en veldig god tone seg imellom, og for det andre bo nær hverandre. Er det spenninger i lufta så kan det fort bli en anspent situasjon også. Bor man for langt fra hverandre så er det problemer med skole, barnehage og venner. jeg tror ikke det er noe fasitsvar. Alt avhenger av situasjonen og barna selv

[Gjest Gaea]

Jeg har ikke gjort det, men vet jeg ikke hadde likt det. Hadde man likt å bo hos begge foreldre akkurat like mye, likt begge hjem akkurat like mye, så hadde det nok funket (så lenge de bor nærme hverandre).

Jeg likte best å bo hos min mor, det var det hjemmet som føltes mest ut som hjemme, så for min del var det fint å bo der fast og heller være hos min far annenhver helg.

[AnonymBruker]

Så godt som hele ungdomstiden min bodde jeg annenhver uke hos mamma og pappa. Det var fem minutter gangavstand mellom dem, og det var ikke noe problem å "besøke" den andre selv om det ikke var deres uke. I begynnelsen fungerte det veldig fint, men etter hvert ble jeg virkelig lei av å måtte pakke ned livet mitt hver eneste uke. Selv om jeg bodde to fantastiske steder, var det utrolig slitsomt å ikke ha ett hjem. Jeg fikk aldri helt roen i meg noen av stedene, da klær og sånne ting ofte ble liggende i en koffert/bag.

Anonymous poster hash: 36015...0a1

[Gjest Gjest]

Sagt det hele tiden 50/50 er ikke for barnas skyld.

[Gjest navnelapp]

Vi har ordna det slik at barna har dobbelt opp av alt (unntatt sykkel), så dei treng ikkje pakke med seg noko anna enn skulesekk og sminkesaker for jenta. Og vi bur nær kvarandre. I tillegg køyrer vi dei alltid når det er bytte, for å redusere stress og belastningar for dei. Det er nok ein føresetnad at foreldra snakkar godt saman, ikkje bur langt unna kvarandre og at ein lyttar til barna. Viss barna syns det er slitsomt bør dei få sleppe.

[AnonymBruker]

Vi har ordna det slik at barna har dobbelt opp av alt (unntatt sykkel), så dei treng ikkje pakke med seg noko anna enn skulesekk og sminkesaker for jenta. Og vi bur nær kvarandre. I tillegg køyrer vi dei alltid når det er bytte, for å redusere stress og belastningar for dei. Det er nok ein føresetnad at foreldra snakkar godt saman, ikkje bur langt unna kvarandre og at ein lyttar til barna. Viss barna syns det er slitsomt bør dei få sleppe.

Bare lurer, når du sier dobbelt opp av alt, mener du at de har helt like klær hos dere begge?

Anonymous poster hash: 453cb...38a

[Gjest navnelapp]

Bare lurer, når du sier dobbelt opp av alt, mener du at de har helt like klær hos dere begge?

Anonymous poster hash: 453cb...38a

Så og seie. Pensko på kvar plass, guten har ei pen jakke og bukse samt kvit skjorte begge plassar, treningstøy osv.. Dei ser jo ikkje identiske ut, men dei har nok begge plassar til at dei ikkje treng å hente ting. Bunaden heng hos den som skal ha dei i konfirmasjon eller på 17. mai neste gong. Det at dei ikkje pakkar med seg så masse gjer også at ting blir ikkje igjen hos den andre. Eg veit kva som er hos meg, pappaen veit kva som er hos han. Av og til stikk dei innom for å hente noko, men sidan vi bur nær kvarandre er det uproblematisk. Dei har også dobbelt opp med ladekablar osv., og ei datamaskin på kvar plass. Ipad blir med i sekken.

[AnonymBruker]

uff stakkars barn med 50/50 under skolegangen... Om det skulle bli slutt med meg og typen så ville jeg helst ha dattera mi boende hos meg fast. Men om typen ville ha 50% så hadde jeg heller latt han ha henne fast og hun kan besøke meg når hun vil.. Tror det er viktig for barn å ha et fast sted å bo.

Gjør alt for at ungen min skal ha det bra <3

Anonymous poster hash: 70276...61a

[AnonymBruker]

Leste en artikkel for et års tid om dette temaet - det var dybdeintervju med flere personer som hadde vokst opp med en pendlertilværelse, 50/50 hos mor og far. Personene var voksne, dvs. alle var passert 20 år. Nå er det dessverre så lenge siden, og jeg husker ikke engang i hvilken avis/magasin jeg leste artikkelen, men det var snakk om 5-6 personer som fortalte om sine historier, og kun én av dem hadde gode erfaringer og opplevelser knyttet til en slik fordeling. Alle de andre var svært kritiske, og ville aldri gått for en slik løsning for egne barn, uansett.

Anonymous poster hash: a364e...fcc

[Chien]

Det var helt fint! Hadde aldri noen problemer med det. Har ikke tatt noe skade av det. Skal sies at foreldrene mine alltid var gode venner og samarbeidet godt. Har ikke vært noen fiendtligheter mellom dem, noe som er særdeles viktig.

[Peter007]

Delt bosted med 50/50 deling er ikke som for 5-10 år siden. Mye har endret seg siden det. Det er mange som trives med dette. De får se foreldrene slik som de ønsker.

[Gjest white tiger]

Vi har 50/50 fordeling. Vet ikke om det er optimalt for barna, men de har i alle fall ikke begynt å si noe på det ennå (de er 3 og 6). Sånn det fungerer hos oss så slipper barna å leve i en koffert. De har to hjem med alt det de trenger. Her i huset har de leker, klær, sykler, ski, osv. De tar kun med seg selv og evt. det de ønsker å ta med når de bytter hjem. Det blir jo en viss flyt av klær og leker og diverse mellom meg og faren i og med at ungene kan komme i klær som han har kjøpt, og ha med leker som han har kjøpt når de kommer til meg og ha med seg klær/leker jeg har kjøpt når de drar herfra. Det er helt uproblematisk, det er jo deres ting. Trenger barna noe spesielt så er det ikke verre enn at jeg henter det hos faren.

Vi bor i samme kommune, og bor ca 2 km fra hverandre. Litt langt nå når de er såpass små, men ikke verre enn en kjapp sykkeltur når de blir litt større. Ser for meg at vi i fremtiden må vurdere fordelingen, for jeg er forberedt på at barna kanskje vil foretrekke en annen fordeling etter hvert.

[AnonymBruker]

Var en dokumentar om det på tv for ikke så lenge siden. Snakket med barn som bodde sånn. Var lite positivt som kom fram.

Anonymous poster hash: 7f9ef...564

[gotcha]

Jeg har vokst opp med 50/50 fordeling. To dager i uken hos mamma, to dager hos pappa, og annen hver helg hos hver av dem. På grunn av godt samarbeid mellom foreldrene mine fungerte dette veldig bra, og jeg opplevde å være godt knyttet både til min fars nye familie og til min mors nye familie. Foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var to, så jeg levde med denne ordningen til jeg ble 16, og bodde da hos begge litt friere slik det passet meg.

I ettertid har jeg lært at foreldrene mine har svelget mange kameler for å få dette til, kanskje særlig moren min, og dette er jeg evig takknemlig for. Jeg vil ikke gå inn på hva disse kamelene er, men jeg vil si at ved å sette meg (og mitt helsøsken) foran seg selv, fikk vi den beste barndommen vi kunne fått.

Vi bodde aldri i koffert, men hadde eget rom begge steder med klær og leker. Vi var en naturlig del av begge husholdninger.

Det viktigste for å få dette til, er god kommunikasjon og godt samarbeid mellom hjemmene og med barna.

[AnonymBruker]

Det var jævlig.

- Jente 20 år

Anonymous poster hash: f1339...c2f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en familie som hadde 50/50 en kort stund inntil barna ga uttrykke for at dette var for slitsomt. Foreldrene valgte da at barna bodde fast hos den som hadde overtatt huset, men at begge fortsatt hadde fullt ansvar for barna. Jeg tror det er den lykkeligste skilsmissen jeg har sett.

Anonymous poster hash: cef22...5ae

[Belle de Jour]

Hadde 50/50 fra jeg var 11. Jeg ga selv uttrykk for at jeg ønsket det, og er veldig glad for det i ettertid. I dag ser jeg verdien av å ha såpass mye kontakt med begge foreldre under oppveksten. Litt kjedelig å pakke koffert, men ikke noe jeg ikke kunne tilpasse meg. Det var hos moren min som føltes mest hjemme ettersom at det var barndomshjemmet, men trivdes hos faren min og, fikk bestemme hvordan rommet mitt skulle se ut bl.a. De bodde nærme hverandre, og det synes jeg er viktig, slik at man kan være nær venner begge steder.

[Hanna!]

Jeg vokste opp med 50/50. Jeg klagde aldri. Jeg skulle være flink jente og smilte ofte. Men i ettertid ønsker jeg at de hadde gjort det anderledes. Jeg følte at jeg ikke hadde noe som helst hjem. Å ha to senger, føltes som å ikke ha én som var min, å ha to hager, føltes som å alltid være på besøk. Var veldig slitsomt, selv om jeg ikke hadde ansvar for søsken eller matpakke og sånne ting. Men jeg følte liksom alltid at jeg var på besøk. Jeg har aldri sagt dette til foreldrene mine i voksen alder heller, har alltid følt ansvar for hvordan de føler (selv om bruddet gikk overraskende bra og det ikke var de store konfliktene).

Det varierer jo fra individ til individ. Men jeg tror ikke 50/50 er til det beste for de fleste barn, mange eksperter er også kritiske til dette. Men det er et veldig følsomt tema fordi det blir ofte til at foreldre føler skyldfølelse og barna føler skyldfølelse

[Fado]

Var en dokumentar om det på tv for ikke så lenge siden. Snakket med barn som bodde sånn. Var lite positivt som kom fram.

Anonymous poster hash: 7f9ef...564

Søk på Vårt lille land skilsmisse. Tv2 hadde en reportasje om det i fjor.