Hvordan skal det noen gang bli bedre?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg, jeg føler meg ikke bra nok. Jeg vil ikke føle noen ting, jeg vil ta bort all smerte. Jeg er lei av at folk dømmer, sånn er det å være ungdom i Bærum. Det kan faen ikke være bra..

Jeg vil ha gode venner, som er der for meg 100% og som kan klare å sette meg foran dem selv. Jeg vil ha et gjensidig forhold med mine nærmeste. Jeg vil bli elsket. JEG VET IKKE HVA JEG VIL, jeg klarer ikke tenke klart.. jeg vil bare at de jeg er glad i, skal være glad i meg også! Det er det eneste jeg ber om, at kjærligheten er gjensidig i like stor grad.

Jeg tror jeg trenger hjelp av noen profesjonelle...

Gi meg feedback.. noen som føler det sånn? at de ikke vet hva de føler..

Er dette noe det er vanlig å føle i alder av 16 år? skal jeg ha det sånn her? burde jeg ha få hjelp?

Anonymous poster hash: e1c81...a3e

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet ditt til familien?

Vennskap kan bli bedre med årene, når folk blir mer modne.

Ikke la Bærum bli en del av deg

Anonymous poster hash: 6f1ee...ef1

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet ditt til familien?

Vennskap kan bli bedre med årene, når folk blir mer modne.

Ikke la Bærum bli en del av deg

Anonymous poster hash: 6f1ee...ef1

Familie situasjonen er rar, vet ikke hvordan jeg skal beskrive den. Min mamma forstår ingenting, men pappa er verdens beste. Han er virkelig helten i livet mitt, og jeg elsker han. Men jeg vet at han har slitt masse med selvbilde og angst. Jeg tørr ikke legge mer "problemer" over på han.

Anonymous poster hash: e1c81...a3e

[AnonymBruker]

Som forelder vet jeg at barnas tanker, gleder og problemer er det ALLTID plass til! Samme hvor fullt det måtte være i hodet med egne problemer! Så snakk med faren din.

Utenom dette tror jeg det er veldig vanlig å føle det sånn, både som 16-åring og 60-åring. Vi har alle et medfødt behov for å føle oss elsket. Den følelsen uteblir naturligvis dersom man føler at "alt" rundt oss er overfladisk.

Det er heller ikke lenge til du vil ha mulighet til å flytte ut, kanskje ikke lengre enn til en annen del av byen. På den måten vil du være i stand til å oppbygge det et nytt nettverk, med andre mennesker. Særlig i jobb- og skolesammenheng Etter videregående velger man jo utdanning etter interesse, og du vil på den måten enklere treffe flere "likesinnede". Dette kommer til å gå supert!

Anonymous poster hash: 99a67...8fa

[AnonymBruker]

Det blir som regel bedre! Det er mange som må være i en situasjon der de føler seg mistilpass og har et begrenset utvalg mennesker som kan bli venner helt til de kommer ut av vgs og kan velge selv. Har sett mange eksempler på gamle klassekamerater som har flyttet, funnet sin plass i livet og virkelig blomstret.

Det ordner seg! :-)

Anonymous poster hash: a3375...29f

[AnonymBruker]

Du høres ut som en typisk 16-åring fra Bærum. Ting vil bli bedre, og husk Bærum er egentlig ikke noe annet enn flokkdyr i parajumpers, uggs og acne skjerf.

Du er forsatt ung og det er mye du skal lære.

Anonymous poster hash: 51374...ea2

[Medusa13]

ja det er helt vanlig, selv om jeg også tror at det kan være ekstra mye press i Bærum både blant barn, ungdom og voksne. Ikke bare Bærum forresten, men også mange andre steder på Oslos beste vestkant. Du skal vel over på videregående til høsten. Bor du slik til at det er mulig å komme seg lett til skole en annen plass? Eller er det noe du kan starte med av hobbyer, sport og lignende hvor du kan gå utenfor det miljøet du er i nå?