Hvordan få henne til å skjønne at det er viktig at hun tjener penger?

[Gjest New_Girl]

Min søster har en samboer som er litt fortvilet for tiden. Han er den eneste av de som tjener penger, hun har studielån.

Hun er da student og har planer om å ta doktorgrad, men ting har ikke gått helt som hun hadde planlagt. Hun tar nå et nytt semester for å spe på den utdannelsen hun allerede har(mastergrad).

Samboeren er ferdig med studiene og fått seg en god jobb og er i grunn klar for å fortsette livet. De bor nå i en liten sokkelleilighet for de har ikke råd til så mye annet med bare en inntekt. Og han har lyst på barn snart.

Søsteren min er 25 år og har aldri hatt en jobb, og jeg tenker at jo eldre hun blir jo vanskeligere blir det. Samboeren har prøvd å tatt det opp med henne flere ganger, at det kan være lurt å søke jobber ved siden av i tilfelle doktorgraden ikke blir noe av. Men da blir hun bare sint og diskusjonen går i stå. Hun er forøvrig sta som et esel og vil gjøre ting på sin egen måte.

Nå ønsker samboer hjelp fra meg og min mor med å få henne til å skjønne at hun må bidra til det økonomiske hun også. Men min mor er alt for etterforskes og livredd for å skape konflikter og jeg bor over 50 mil unna, så det er vanskelig å ha slike samtaler med henne.

Noen råd? Eller forlanger vi for mye av henne? Burde hun bare få gjøre seg ferdig med studiene i sitt eget tempo og bekymre oss for jobb senere? Skal sies at hun er en fantastisk student med bare gode karaktere og har en selvdisiplin når det gjelder studier og lesing som er verdt å beundre.

[AnonymBruker]

Hun er voksen og kan ta ansvar for livet sitt selv.

Anonymous poster hash: 424af...0b7

[Gjest chisandra]

Vel, de er ikke første par i verden som har blitt ferdig med utdanning på litt ulike tidspunkter, og derfor må vente med barn og boligkjøp, og at den ene en periode må forsørge den andre.

Skjønner ikke hvorfor du og din mor skulle blande dere inn i dette?

[Wolfmoon]

For å være helt ærlig synes jeg det er dårlig gjort av hennes samboer å få deg og din mor til å forsøke å presse henne til noe. Økonomien dem imellom må de ta ansvar for selv, jeg ser ikke helt hvorfor dere skal innblandes i det.

[AnonymBruker]

Nå begynner folk å gå tom for temaer her, altså... Broren min på 40 år skjønner ikke at han må tørke støv bak, tv-en, hva kan jeg og tanta min gjøre?

Anonymous poster hash: 33313...ec6

[Gjest New_Girl]

Vel, de er ikke første par i verden som har blitt ferdig med utdanning på litt ulike tidspunkter, og derfor må vente med barn og boligkjøp, og at den ene en periode må forsørge den andre.

Skjønner ikke hvorfor du og din mor skulle blande dere inn i dette?

Fordi hennes samboer ikke klarer å snakke med henne uten at hun blir sint og trekker seg tilbake.

Hun har allerede en mastergrad. Frem til hun eventuelt får begynt på en doktorgrad så hadde det mest fornuftige vært at hun fikk seg en jobb, ikke at hun begynte på et nytt studie. Jeg tror at arbeidsgivere vil være skeptisk til en som aldri har hatt jobb før, ikke engang en sommerjobb.

[Gjest Genic]

Fordi hennes samboer ikke klarer å snakke med henne uten at hun blir sint og trekker seg tilbake.

Hun har allerede en mastergrad. Frem til hun eventuelt får begynt på en doktorgrad så hadde det mest fornuftige vært at hun fikk seg en jobb, ikke at hun begynte på et nytt studie. Jeg tror at arbeidsgivere vil være skeptisk til en som aldri har hatt jobb før, ikke engang en sommerjobb.

Hvorfor er det ditt problem? Er du invitert inn i denne problematikken?

[Gjest New_Girl]

For å være helt ærlig synes jeg det er dårlig gjort av hennes samboer å få deg og din mor til å forsøke å presse henne til noe. Økonomien dem imellom må de ta ansvar for selv, jeg ser ikke helt hvorfor dere skal innblandes i det.

Jeg er egentlig enig, men jeg tror at det blir kroken på døra for de snart om ikke ting endrer seg. Og det hadde vært veldig synd. Det er selvfølgelig ikke mitt ansvar å sørge for at de to har det godt, men hvis det er noe jeg kan gjøre, så gjør jeg det gjerne.

[Gjest New_Girl]

Hvorfor er det ditt problem? Er du invitert inn i denne problematikken?

Ja, av hennes samboer.

[Gjest chisandra]

Fordi hennes samboer ikke klarer å snakke med henne uten at hun blir sint og trekker seg tilbake.

Hun har allerede en mastergrad. Frem til hun eventuelt får begynt på en doktorgrad så hadde det mest fornuftige vært at hun fikk seg en jobb, ikke at hun begynte på et nytt studie. Jeg tror at arbeidsgivere vil være skeptisk til en som aldri har hatt jobb før, ikke engang en sommerjobb.

Uansett, da er det faktisk de to (voksne menneskene) som har et kommunikasjonsproblem.

[strawberry]

For å være helt ærlig synes jeg det er dårlig gjort av hennes samboer å få deg og din mor til å forsøke å presse henne til noe. Økonomien dem imellom må de ta ansvar for selv, jeg ser ikke helt hvorfor dere skal innblandes i det.

Enig. Han må tørre å si ifra til henne selv, ikke få andre til å gjøre jobben når de er et par.

[cocoon]

Jeg er egentlig enig, men jeg tror at det blir kroken på døra for de snart om ikke ting endrer seg. Og det hadde vært veldig synd. Det er selvfølgelig ikke mitt ansvar å sørge for at de to har det godt, men hvis det er noe jeg kan gjøre, så gjør jeg det gjerne.

Det hadde jo vært veldig trist ja. :/ Kan du forklare henne at du tror det er så alvorlig for forholdet deres?

Ellers hadde jo kanskje en deltidsjobb vært et bra alternativ?

[Gjest New_Girl]

Uansett, da er det faktisk de to (voksne menneskene) som har et kommunikasjonsproblem.

Ja, det er jeg enig i. Men nå føler jeg st jeg sitter midt oppi det likevel. Vanskelig å bare la det være, når man vet hva konsekvensene kan bli.

[Gjest New_Girl]

Det hadde jo vært veldig trist ja. :/ Kan du forklare henne at du tror det er så alvorlig for forholdet deres?

Ellers hadde jo kanskje en deltidsjobb vært et bra alternativ?

Har foreslått deltidsjobb, men hun mener at hun ikke har tid til å jobbe ved siden av studiene. Hun sitter jo med nesa i bøkene omtrent hele dagen, så hvis hun skal fortsette å studere på den måten hun gjør nå så skjønner jeg jo at hun "ikke har tid".

[AnonymBruker]

Som dr. gradsstudent hadde hun jo uansett jobbet, sannsynligvis. Virker som om de fleste gjør dette :-)

Anonymous poster hash: 4a25f...a65

[AnonymBruker]

Som dr. gradsstudent hadde hun jo uansett jobbet, sannsynligvis. Virker som om de fleste gjør dette :-)

Anonymous poster hash: 4a25f...a65

dvs. at hun hadde hatt en 25 % stilling som "lærer" ved siden av. Spørs på opplegget til dr. graden,da - men de fleste pleier ihvertfall å ha en slags jobb ved siden av, som er relevant for dr.graden og som "inkluderes" i graden.

Anonymous poster hash: 4a25f...a65

[AnonymBruker]

Søstra mi tok doktorgrad og hadde en samboer (de er gift nå) uten at han forlanget noe, og når hun var ferdig utdannet hadde hun ikke jobbet bortsett fra en sommerjobb for flere år siden. Hun trengte da ikke søke på jobb fordi hun ble ettertraktet og div høyskoler og universiteter ville ha henne som ansatt, så hun kunne velge og vrake. Sånn som jeg har skjønt det så er det veldig få med doktorgrad som ikke får seg jobb etterpå. Og søstra mi tjener VELDIG bra.

I blant har den ene dårlig råd og neste gang kan det bli den andre. La oss si at hun jobber og samboeren må si opp jobben pga helsa el mister jobben pga nedbemanning, skal hun da hive han ut om han ikke får seg jobb med det første? Så lenge de klarer seg nå så ser jeg ingen grunn til at hun skal gi opp drømmen sin. En dr.grad er hardt arbeid og får hun seg et stipendiat så går det bra. Husk at søstra di bidrar noe med å ta opp studielån.

Anonymous poster hash: 5fa64...8bd

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan hun overlever økonomisk hvis hun aldri har jobbet. Store bidrag fra foreldre? Forsørges av samboer?

Anonymous poster hash: 80509...206

[Gjest New_Girl]

dvs. at hun hadde hatt en 25 % stilling som "lærer" ved siden av. Spørs på opplegget til dr. graden,da - men de fleste pleier ihvertfall å ha en slags jobb ved siden av, som er relevant for dr.graden og som "inkluderes" i graden.

Anonymous poster hash: 4a25f...a65

Ja, altså hadde hun bare fått begynt på doktorgraden så hadde det jo løst seg. Det er jo det som er målet hennes. Men hun har allerede fått avslag på søknad en gang. Problemet er at hun ikke skjønner at det kan være lurt å ha noe i bakhånd i tilfelle det ikke skulle løse seg slik hun ønsker. Når semesteret er over nå, og dersom hun skulle få avslag igjen, så sitter hun igjen med absolutt ingenting.

[AnonymBruker]

Enig med forrige her: det skal nok litt til for at en med dr. grad ikke skal få seg jobb, altså

Anonymous poster hash: 4a25f...a65