Hvordan la det gå, og bli trygg igjen?

[AnonymBruker]

Okei, i et desperat forsøk på å fikse opp i ting, trenger jeg råd og gode tips på veien.

Vel, mange rundt meg mener nok jeg er litt naiv og dumsnill, som fortsatt holder motet oppe med min kjære. Sannheten er at jeg ikke er klar til å bare gi opp enda. Jeg gir meg ikke. Han har behandlet meg så som så til tider, og mye av grunnen til det har vært kommunikasjonsproblemer i forholdet.

Jeg er av typen som tar opp ting når jeg føler noe er galt. Tidligere har jeg funnet meg i mye, men har blitt veldig flink til å si ifra når jeg ikke finner meg i ting.

Han er typen som kan unngå å prate om problematiske ting i forholdet, noe som nå har gjort at vi sitter i en vanskelig situasjon.

Jeg fant ut av en del ting for kort tid siden, angående meg og forholdet vårt. Viktige ting! Ting som kjentes ut som knivstikk i magen, slag i trynet med en stol and so on. Ting sikkert ikke hvem som helst bare lar gå. Ting som mange hadde sett på som respektløst og ikke ville funnet seg i. Det var ikke utroskap eller noe slikt, men ting om meg osv. Ja, rett og slett hva han faktisk hadde tenkt i det siste. Vil ikke gå inn på for mye detaljer, fordi jeg ikke vil bli gjenkjent.

Men. Jeg lot det ikke gå, jeg konfronterte han. Og det ble drama fra hans side. Han er bare redd for å prate om vitkige ting, med tanke på hvordan det blir oppfattet. Som sagt, har han vanskelig for å kommunisere, noe jeg vet, så jeg prøver å ta ting fint og være forståelsesfull når han først åpner seg, selv om det er en smule sent med tanke på at skaden er gjort, siden jeg fikk vite ting på helt feil måte.

Jeg vil virkelig at ting skal fungere, og jeg vil ikke gi opp kjæresten min fordi han synes det er skummelt å åpne seg. Jeg vil virkelig hjelpe han, og føle at han kan stole på meg og fortelle meg hva det skulle være, fordi jeg respekterer han.

Greia er at vi har fikset opp i dette jeg fant ut av, det han aldri turte å snakke om. Han skjønte at han hadde driti seg selv på leggen, og la seg flat. Vi pratet om de tingene, og det er ting som må fikses med tid, rett og slett.

Jeg vil ikke skremme han, ved å være sur eller bitter. Jeg vil at han skal tørre å være ærlig. Men jeg merker at det sliter litt på meg selv akkurat nå. Selv om stemninga er generelt bra, føler jeg at det er vanskelig å glemme det. Jeg føler meg ikke så trygg lengre, og nesten litt paranoid fordi jeg er redd for at alt er overfladisk. Jeg trenger tryggheten, jeg trenger å føle meg verdsatt og jeg vil så absolutt ikke føle meg dum og naiv.. Noe jeg gjør akkurat nå. Alt sammen gjør meg så usikker på meg selv.

Jeg trenger noen råd fra kloke hoder der ute. Vi jobber med kommunikasjonen, og ting ser ut til å gå fint på den fronten. Jeg vet ikke helt hva som skal til for at jeg skal føle tryggheten og klare å glemme det jeg har tilgitt han for. Vi skal ha en ny prat om dette denne uka, og jeg lurer på om noen vet hva jeg kan gjøre for å faktisk føle meg BRA igjen. Jeg må ha hjelp fra han til å fordøye alt sammen som har skjedd, men hva kan jeg si? Hvordan kan han hjelpe meg? Og hvordan kan jeg egentlig hjelpe meg selv?

Ble lagt, og sikkert rotete. Er mange tanker i hodet mitt som bare ble klæsja ut her.

Anonymous poster hash: c4551...229

[Medusa13]

Å tilgi er lett. Å glemme er verre. Det spørs vel om det overhodet er mulig å glemme. Det spørs vel om det er helt riktig å glemme heller. Jeg er iallefall ikke i stand til å glemme om noen virkelig har tråkka meg på tærne. Men det lagrer en del bitterhet