Et litt rart problem...

[Yeyeah]

Hei folkens der ute!

Jeg har et litt rart problem, som gnager litt. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det en gang.. og føler meg egentlig litt teit som tar det opp her. Men jeg tenkte,- what the h..., why not:) Ok, skal prøve å forklare så godt jeg kan...

Hmm, hvor skal jeg starte. Jo, jeg har noen få, men gode venner. Har hatt delenge, vi er på en måte en liten jentegjeng, selv om vi ikke ses såå ofte. Så er det spesielt en venninne der, som er veldig god. Har stilt opp for meg når jeg har hatt det tøft osv, vet hun bryr seg. Hun og jeg, og noen andre har hatt mange sydenturer osv og har mange gode minner sammen.

MEN en utrolig irriterende "vane" eller hva jeg kan kalle det, som hun venninnen har.. Hver gang jeg sier noe uten å tenke meg om, som kanskje ikke er så utrolig gjennomtenkt og nødvendigvis så "smart", så skal hun liksom dunke meg i ryggen, sånn "huff, stakkars deg da", eller sånn "oh honey", hvis noen har hørt det utrykket. Brukes ofte om jenter som er litt stusselige (på en måte) og litt sånn søte og stakkarslige, "gjør ikke noe dumt jeeg, sier bare masse dumt", eller sånn; "jeg er ikke så smart jeg"... ja, i den duren der, dere skjønner sikkert tegninga!

Uansett, jeg HATER å bli sett på sånn. Jeg er ingen dum og stakkarslig person som ønsker å bli behandlet sånn. VET nå at mange sier at; "hæ, er det et problem?!" osv. og "skjerp deg!" og sikkert andre ting. Men lurer også på om noen har følt det litt på samme måte i ulike situasjoner før? I såfall, hvordan reagerte dere? Selvsagt kan det hende det er godt ment, men det er faktisk ufattelig irriterende!! På en måte jeg ikke helt klarer å forklare så bra.

Et eksempel på en person jeg møtte en gang, da jeg bodde i utlandet. Hun var også norsk. Jeg sa til henne: "jeg tror han liker deg", fordi det var en felles bekjent av oss som jeg visste at hadde et godt øye til henne. Og dunket henne kameratslig på ryggen. Hun reagerte med å dunke meg tilbake, og viste tydelig at den oppførselen ikke var grei. Forskjellen var at jeg kjente henne ikke såå godt enda, og det var på fest. Ble derfor ingen klein greie.

Men jeg FÅR meg ikke til å verken konfrontere om at jeg synes det er slitsomt eller dunke sånn tilbake for å sette standarden. Skjer alltid på f.eks jentekvelder med andre, og det blir bare så uutholdelig kleint og jeg vil ikke forårsake dårlig og rar stemning. Hun skal bestandig få meg til å føle meg så skamfull og dum. Så sier sikkert noen at jeg skal jobbe med selvfølelse osv. Vel, den er helt ok den. Hadde det fint i hele kveld, prater passe mye, deltar i samtaler, ler, slapper av, koser meg. Helt til den plagsomme dunkingen kommer! Kanskje det er kameratslig ment, men føler det kun setter meg i et dårlig lys. Og siden jeg alltid har vært en person som må finne meg i absolutt alt av dårlig behandling fra venner (ikke at dette er så alvorlig altså), så har jeg tatt litt avstand av og til. Henge for mye med venner kan være slitsomt og oppskryt.

Er det unormalt at jeg føler det slik? Har noen andre følt det på samme måte? Hvordan reagerte dere? Hvis man ikke plages av det, eller ikke er en sånn person noen gjør sånn med, så er det jo ikke noe problem. Skulle bare ønske jeg ikke var en sånn person og jeg orker ikke å ikke kunne si noe som helst som er litt morsomt, rart eller ikke gjennomtenkt før den hersens dunkingen kommer.

Hun er selv en person som ikke har mye selvironi, er blodseriøs og tar seg selv veldig høytidelig. Jeg kunne liksom ikke fått meg til å gjort noe sånt med henne på en måte. Derfor enda mer irriterende. Hun er også veldig kynisk, så er vel en slags dum "maktkamp" og jeg skal jekkes ned til "lille venn". JA! Det kan sammenlignes med å bli kalt "lille venn". Altså hersketeknikk. Er så drittlei det!! Sykt provoserende!!! Noen tips?

Hilsen irritert

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva du mener..

Anonymous poster hash: 1de9e...7e1

[Gjest Elseby13]

Jeg skjønner akkurat hva du mener fordi jeg har opplevd akkurat det samme. Ikke fra en venninne men fra en kvinne i familien. Jeg kjenner følelsen det gir deg: man føler seg på en måte lite verdt eller nesten som et barn som ikke skjønner mye. Mitt råd er å sette deg ned og snakke rolig med henne. Si at denne oppførselen sårer deg og at det ødelegger vennskapet. Forhåpentligvis vil hun skjerpe seg. Hvis ikke, syns jeg du bør droppe henne. Dette vennskapet vil bare knuse deg over tid.

[AnonymBruker]

Dessverre, har hun ingen respekt for deg. Hun vet hva hun gjør. Hun har ett behov for å holde deg nede. Ingen god venninne.

Du kan jo be henne slutte med den nedlatende holdningen. Mange bruker slik oppførsel på å føle seg selv bedre.

Anonymous poster hash: a11fe...f06

[Gjest Kvinneline]

Hei TS!

Dette høres noe kjent ut, og er ikke en god følelse.

Minner meg på en måte om hersketeknikker hvis du har hørt om det. Noen mennesker gjør slike ting bevist eller ubevist for og skaffe seg makt. Mennesker føler seg ofte "større" når vi får "herske" over noen. Politikere bruker ofte slike teknikker for å heve seg, men som sagt så kan dette være ubevist fra venninnen din fordi hun selv har lav selvfølelse.

Og støtte opp andre får de fleste til å føle seg bedre selv om du forstår hva jeg mener. Når hun gir deg en klapp på skulderen eller bruker utsagn som "lille venn" o.l, kan det hende hun føler seg hevet fordi hun selv føler at hun passet pp deg, eller støttet deg.

Uansett er det ikke en god måte og støtte en venn på. Dette er sånn oppførsel mange voksne gir barn, og ofte får barn dårligere selvtillit av og bli satt i en "du er hjelpesløs-bås".

Skjønner det er vanskelig å ta opp dette med venninnen din, men det er problematisk og få henne til og endre atferden uten at hun er klar over at hun gjør noe som plager deg.

I værste fall har du kunne prøvd og gitt henne samme medisin tilbake, men da synker du like lavt.

Prøv og ta en rolig samtale med henne når det bare er dere to. Hun er jo venninnen din, så hun mener sikkert ikke å såre deg:) Lykke til!

[AnonymBruker]

Det jeg ville gjort er rett og slett å holdt meg litt unna henne. På det du forteller høres det ikke ut som at hun respekterer deg, så det vennskapet ville jeg ikke tatt mye hensyn til.

Hver gang hun gjør dette på deg framover så går du et annet sted. Ikke gi henne noe oppmerksomhet for det hun nettopp gjorde, bare gå å fortsett samtalen et annet sted. Dvs ikke se på henne, ikke snakk til henne, ikke smil osv...

Etter en stund kommer hun til å forstå at du går din vei hver gang hun gjør dette. Det er vanskelig å ha makt over noen som ikke er tilstede.

Anonymous poster hash: 5c729...1d8

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mange venninner igjennom åra som har brukt herseteknikker og hevet seg over meg og alltid 'dratt meg ned'. Og jeg har droppet dem alle. Og det er helt fantastisk!

Men selvfølgelig, prøv å fiks problemene først. Det kan jo være at det faktisk ordner seg, om ikke vil jeg virkelig anbefale deg til å komme deg videre. Av venninnene jeg har droppet var det noen av de jeg savner mye den dag i dag, men som jeg innerst inne vet jeg ikke har godt av. Så det blir nok helt klart et savn.

Anonymous poster hash: 78d84...c78

[Yeyeah]

Det jeg ville gjort er rett og slett å holdt meg litt unna henne. På det du forteller høres det ikke ut som at hun respekterer deg, så det vennskapet ville jeg ikke tatt mye hensyn til.

Hver gang hun gjør dette på deg framover så går du et annet sted. Ikke gi henne noe oppmerksomhet for det hun nettopp gjorde, bare gå å fortsett samtalen et annet sted. Dvs ikke se på henne, ikke snakk til henne, ikke smil osv...

Etter en stund kommer hun til å forstå at du går din vei hver gang hun gjør dette. Det er vanskelig å ha makt over noen som ikke er tilstede.

Anonymous poster hash: 5c729...1d8

Hei! Takk for svar. Ja, jeg kunne jo gjort det. Men problemet er at det ofte skjer når vi feks sitter sammen mange jenter samtidig. Sånn som i går, da satt vi alle rundt et bord og spiste. Å, kjenner jeg blir SÅ irritert! Jeg føler at jeg på en måte lenge har hatt det stempelet i gjengen. Kanskje også litt min egen feil, jeg er veldig åpen og har sikkert klaget og sagt rett ut hva problemene har vært tidligere osv. Men det har jeg blitt veldig forsiktig med nå, og prøver å være litt mer nøytral i større sammenhenger når det er flere til stede. Det funker bedre for meg og jeg har det hyggeligere selv.

Problemet er at hun er veldig støttende og god å snakke med og kommer med gode råd ellers. Lurer nesten på om det er meg det er noe galt med og jeg som må endre oppførselen min, for å slippe sånne utsagn. Fe.sk lillesøsteren (som kan være veldig irriterende, snusfornuftig og veslevoksen), lillesøsteren til kjæresten min har også prøvd seg på "lille venn". Jeg sa fra, at ikke kall meg det, jeg hater hvis folk gjør det. Hun ble overrasket og sa, "å, hvorfor det?" Men sluttet med det. Og hun er bare 15 år! Kjenner jeg blir SÅ irritert!!! Jeg får liksom ikke gjort noe annet enn å være meg selv heller. Og jeg bruker overhodet ikke ehrsketeknikker selv. Kjenner godt til hersketeknikker, det er en av tingene jeg klikker mest av her i verden, innvendig.

Får vel prøve å snakke med henne på tomannshånd kanskje.. Men jeg har gjort det før. Og hun skal alltid være irriterende og diskutere og vite best absolutt hele tiden. Selv m jeg tar opp ting. Hun er selv sammen med en myye eldre fyr med penger, som jeg heller ikke har noe til overs for. Golddigger med andre ord. Står ikke akkurat respekt av det heller, selv om hun jo er glad i han. Så har hun et veldig behov for å heve seg over meg. Men flere av venninnene mine har det. Jeg har mange ganger tatt avstand, men blir ensom hvis jeg skal kutte ut alle vennene også. Hun er en av de få som faktisk ringer og bryr seg om jeg har det tøft. De fleste andre er opptatt med sitt. Derfor vanskelig.. Er ikke sånn at vi er sammen hver dag, så kan godt ta avstand.. Men kutte helt ut blir også vanskelig. Vi er på en måte i samme gjeng, selv om vennene mine ofte er sånn mot meg. Føler meg som den dårligste i gjengen, og det virker som om de bevisst prøver å få meg til å føle meg som det også.

Men hun er også en av de jeg kan fortelle hvordan det "egentlig" er til, selv om jeg overhodet ikke alltid er så åpen, det varierer. Hmm.. vanskelig dette her.

Jaja.. takk for råd

[Yeyeah]

Jeg har hatt mange venninner igjennom åra som har brukt herseteknikker og hevet seg over meg og alltid 'dratt meg ned'. Og jeg har droppet dem alle. Og det er helt fantastisk!

Men selvfølgelig, prøv å fiks problemene først. Det kan jo være at det faktisk ordner seg, om ikke vil jeg virkelig anbefale deg til å komme deg videre. Av venninnene jeg har droppet var det noen av de jeg savner mye den dag i dag, men som jeg innerst inne vet jeg ikke har godt av. Så det blir nok helt klart et savn.

Anonymous poster hash: 78d84...c78

Ja, forstår deg godt. Er mange jeg har vurdert å droppe mange ganger. På en måte har jeg det litt, eller hvertfall at jeg ikke er like nærme alle lenger. Men som jeg har nevnt tidligere er vi alle litt i samme "gjeng" om av og til har jentekvelder og finner på ting. Jeg føler meg enda mer uttafor om jeg skal droppe absolutt alle. Eller ikke alle, men føler ikke det funker så bra å droppe noen i gjengen. Jeg vil jo uansett se de i sammenhenger, jentekvelder osv likevel.

Men ja, jeg er driitlei av å ikke bli vist respekt. Men noen venner som jeg var nærmere før, som jeg følte ikke vist respekt, de er mer på avstand nå. Og de viser mer respekt nå. Men har også opplevd venner som virkelig ikke har vist respekt eller gjort noe annet skikkelig dårlig, og de har jeg droppet helt.

Synes bare det er vanskelig å finne noen som man virkelig har det gøy og bra med og som forstår og er lik nok seg selv til at man har mye til felles osv. Har fått noen nye venner opp igjennom også, men det blir ikke heelt samme greie. Men føler samtidig at det på mange måter er "sunnere" forhold likevel. Selv om det ikke er like gøy, så er de kanskje bedre og får meg til å føle meg bedre. Men gode venner vokser ikke på trær. Derfor jeg er skeptisk til å kutte ut noen også.

Spesielt siden hun er støttende ellers. Lurer på om jeg skal vente til neste gang det skjer, og si noe sånt som: "Der dunket du meg på ryggen igjen ja. Du gjør ofte det, noen grunn til det?" Eller "synes ikke du viser meg så mye respekt". Jeg har også en annen god venninne som også er av typen som egentlig alltid er der for meg. MEN som også kan ha disse hersketeknikkene, og det er verst å være sammen med de to sammen på en måte. Da har de tidligere sagt" tror det er bra for deg at du har hatt venner som oss å støtte deg til" osv. Det er lenge siden nå. Men merker at begeret snart er fullt og at hvis det skjer igjen nå etter alle disse årene, kommer jeg seriøst til å klikke!

Jeg har tatt opp "lille venn" problematikken før. Det har hun så og si sluttet med. OG tatt seg i det "nei, ikke lille venn da kanskje, men..." SYKT provoserende! Glad at andre forstår. Er sikkert ganske vanlig kanskje. Synes mennesker er SÅ teite. Men så kan jeg ikke gå rundt og irritere meg over alle helelr, for da blir jeg ensom. Neimen ikke lett! :/ Takk for tips!

Har du funnet andre og bedre venner? Jeg håper det.

[Yeyeah]

Hei TS!

Dette høres noe kjent ut, og er ikke en god følelse.

Minner meg på en måte om hersketeknikker hvis du har hørt om det. Noen mennesker gjør slike ting bevist eller ubevist for og skaffe seg makt. Mennesker føler seg ofte "større" når vi får "herske" over noen. Politikere bruker ofte slike teknikker for å heve seg, men som sagt så kan dette være ubevist fra venninnen din fordi hun selv har lav selvfølelse.

Og støtte opp andre får de fleste til å føle seg bedre selv om du forstår hva jeg mener. Når hun gir deg en klapp på skulderen eller bruker utsagn som "lille venn" o.l, kan det hende hun føler seg hevet fordi hun selv føler at hun passet pp deg, eller støttet deg.

Uansett er det ikke en god måte og støtte en venn på. Dette er sånn oppførsel mange voksne gir barn, og ofte får barn dårligere selvtillit av og bli satt i en "du er hjelpesløs-bås".

Skjønner det er vanskelig å ta opp dette med venninnen din, men det er problematisk og få henne til og endre atferden uten at hun er klar over at hun gjør noe som plager deg.

I værste fall har du kunne prøvd og gitt henne samme medisin tilbake, men da synker du like lavt.

Prøv og ta en rolig samtale med henne når det bare er dere to. Hun er jo venninnen din, så hun mener sikkert ikke å såre deg:) Lykke til!

Helt enig. Er derfor jeg blir gal av å se for mye på politiske debatter også. Fordi jeg tåler ikke alle hersketeknikkene de kommer med. Jeg holder alltid med de som sier det så godt som det er, og som ikke kommer med hersketeknikker tilbake. F.eks Jens stoltenberg er en flott mann, som jeg ikke har hørt at kommer med så mye hersketeknikker, så han liker jeg så utrolig godt og heier på. Men nok om det:)

Ja, jeg må nok prate rolig med henne. Kanskje best på tomannshånd ja. Jeg hater sånne ting. Det ødelegger stemningen, men det må til kanskje. Er vanskelig siden hun er støttende ellers, og alle trenger noen som faktisk gidder å ringe og høre hvordan det går. Har ikke så mange som er sånn lenger. Er litt trist, men samtidig er det vel en del av det å vokse fra hverandre av og til.

Hun bryr seg om meg og har grått tidligere hvis jeg har hatt det vondt osv, derfor det er vanskelig. Men kanskje målet mitt og kravet mitt framover skal være at hun slutter med den dunkingen, fordi det er for provoserende og ikke akseptabelt. Det har liksom grodd seg inn som en vane så lenge, og det utrolig frustrerende. Vanskelig å sette seg i respekt uten å drite seg ut selv, skape dårlig stemning, elelr gjøre ting bare enda verre synes jeg...

Videre kan hun også finne på å invitere de aller fleste vennene mine på fester og sammenkomster unntatt meg og samboeren f.eks. Tror det er fordi jeg ikke går så overens med hennes 100 år eldre kjæreste. (ok, litt overdrivelse, men la meg si det slik, at hun kunne ha vært faren hennes). Og jeg har aldri dømt de, men er bare at kjemien mellom meg og hennes kjære ikke er på topp. Han er også ekstremt maktsyk, så de er nok litt like de to. Han er rik og opptatt av å ha makt. Ingen veldig god person, selv om han ikke er ond heller altså. Han er ikke slem. God og varm på bunnen, likevel,- han har en oppførsel bestående av EN DEL hersketeknikker for å si det sånn. Men nok om det...

Kan gå perioder jeg har tatt avstand pga dårlig oppførsel og lite respekt. Men ja, tror kanskje jeg må ta det opp. Kanskje neste gang, hun ba meg på lunsj, med denne andre venninnen som også elsker å heve seg over meg av og til. Uff... Venner er oppskryt. Virkelig... Det er jammen ikke lett.

Er lykkelig for at jeg har en veldig god kjæreste som er nydelig mot meg. Likevel, så trenger man liksom venner også.. men blir så frustrert av det av og til

[Yeyeah]

Jeg skjønner akkurat hva du mener fordi jeg har opplevd akkurat det samme. Ikke fra en venninne men fra en kvinne i familien. Jeg kjenner følelsen det gir deg: man føler seg på en måte lite verdt eller nesten som et barn som ikke skjønner mye. Mitt råd er å sette deg ned og snakke rolig med henne. Si at denne oppførselen sårer deg og at det ødelegger vennskapet. Forhåpentligvis vil hun skjerpe seg. Hvis ikke, syns jeg du bør droppe henne. Dette vennskapet vil bare knuse deg over tid.

Ja, man føler seg lite verdt og som et barn. Er akkurat det. Det skal sies at jeg har en mor som sikkert har gjort sitt beste, men som også er litt en grunn til at jeg av og til har litt dårlig selvtillit. Eller kanskje heller selvfølelse, hvordan man føler seg. Fordi hun ofte har snakket nedlatende, oppgitt, ja,- kanskje litt manipulerende. Tror ikke mennesker som er sånn alltid er klar over det selv og hvordan de virker på andre, ofte er personligheten deres bare sånn. Min mor har vært fantastisk ellers, men jeg kan ikke annet enn å tro at det bunner litt i det. Og at det dermed er lett for andre å behandle meg sånn også, fordi jeg er "å stakkars deg" "å lille venn" væææ! klikker!!!!!!! Ikke for å skryte, men jeg tror jeg er en ganske god person selv. Ofte lett å behandle de sånn også tenker jeg. Og jeg prøver jo å ikke oppføre meg sånn tilbake. Tenker at det sikkert er ting med meg som irriterer henne også. Likevel. Provoserende.

Men jo, jeg får nok prøve å ta det opp.. Men funker ikke alltid det heller. Er ikke lett...

[AnonymBruker]

Jeg skjønner akkurat hva du mener TS. Tanten min er sånn, hun får meg alltid til å føle meg så liiiten og stakkarslig. Jeg virkelig hater det, men vet ikke heller hva jeg skal si. Ingen god råd herfra.

Anonymous poster hash: 96a00...cb3

[Gjest Elseby13]

Jeg legger ofte merke til at kvinner er "bitchy" eller flinke til å gi skarpt tilsvar, ofte får mer respekt av andre kvinner. "Snille" jenter blir gjerne behandlet som "å stakkars lille dumme deg". Men man kan jo ikke bare forandre den man er..

[Yeyeah]

Jeg legger ofte merke til at kvinner er "bitchy" eller flinke til å gi skarpt tilsvar, ofte får mer respekt av andre kvinner. "Snille" jenter blir gjerne behandlet som "å stakkars lille dumme deg". Men man kan jo ikke bare forandre den man er..

Ja, det er ofte sånn. Jeg blir så provosert og irritert av det. HATER bitchy folk, og det faktum at det finnes mange flere dårlige mennesker i verden enn gode. Og av og til føles det som om det finnes mer ondskap enn godhet. gråter og er frustrert