Når man ikke egentlig finnes...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg heter Guro og er 12 år. Jeg liker å lese, spille dataspill og se film og akkurat nå er jeg kjempeforelska for første gang.

Men jeg finnes ikke, sånn egentlig.

I passet mitt står det at jeg er i 30-åra og et helt annet navn enn Guro. Det er passet til kroppen min. Den kroppen jeg deler med flere andre. Vi har diagnosen Dissossiativ Identitetsforstyrrelse, bedre kjent som Multippel Personlighetsforstyrrelse, og vi er mange som deler kropp, hjerne og livet generelt. Vi er den samme, men jeg er også meg.

Jeg var meg da jeg gikk på barneskolen og sto alene i en krok hvert eneste friminutt og aldri vekslet et eneste ord med de andre barna. Å se på, dag ut og dag inn uten noensinne å få delta, var min «jobb». Å lengte etter de andre barna, etter vennskap, noen å leke med, noen som så meg.

Så plutselig trengtes jeg ikke mer, eller noen andre var bedre egna enn meg til å begynne på ungdomsskolen. Jeg vet ikke, egentlig, men jeg «forsvant». Men jeg var fortsatt meg da jeg, fremdeles 12 år gammel, plutselig en dag «våknet» igjen og befant meg i 1013, i et liv jeg ikke kjente igjen og aldri har vært med på å velge.

Jeg er meg nå også, etter at jeg har lært hva en PC er, at pengene heter visakort nå, at TV'ene er blitt flate og at popcorn ikke lages i en kjele, men i en merkelig maskin med stråling i som skremte vettet av meg første gangen jeg skulle bruke den. Jeg er blitt kjent med forloveden vår, med leiligheta vår og med kroppen vår som har fått kjempepupper og veier det dobbelte av hva den gjorde før, og alt er bare rart og fremmed.

Men selv om ingenting er likt som før, er jeg den samme. Jeg lengter etter venner på min alder, noen å leke med, å kunne bruke klær som føles som meg og å kunne velge min egen «fremtid». Hva vil jeg bli når jeg blir stor? Vil jeg gifte meg? Med hvem? Hvor vil jeg bo? Vil jeg ha barn?

Men alt er valgt for meg. Fremtiden min, som ikke burde starte før om flere år, er allerede tredd ned over hodet på meg og har vært der i snart 20 år allerede, uten at jeg engang visste om det. Det føles rart. Det er trist, vondt og veldig skremmende. Jeg vil velge selv. Kanskje hadde jeg valgt det samme, men da hadde det vært mitt valg.

Jeg savner å kunne få meg en kjæreste og jeg er samtidig sjeleglad for å slippe å lete etter noen. Jeg ser at de andre har gjort et godt valg for oss alle, men jeg vil velge kjæreste selv. Bare fordi jeg burde kunne det.

Hun er den snilleste jeg har møtt. Og den peneste og jeg er innmari forelska. Vi og jeg skal gifte oss med henne og jeg burde juble, men jeg gjør ikke det, for hun er voksen og jeg er det ikke. Jeg kommer til å bære ringen hennes, men ikke være kjæresten hennes. Hun blir mest som en tante for meg. Eller en mor eller søster. Jeg blir alene, enslig, singel resten av livet... Bare gift i tillegg. Det er forvirrende og frustrerende, men det betyr også at jeg alltid vil ha noen hos meg.

Hei igjen. Jeg heter Guro og er 12 år. Jeg liker å lese, spille dataspill og se film og akkurat nå er jeg kjempeforelska for første gang.

Men jeg finnes ikke, sånn egentlig. Likevel er jeg her og lengter etter noen å snakke med.

Vil du snakke med meg?

Anonymous poster hash: c2378...0f4

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Hmmm... Spesielt...

Anonymous poster hash: f3a41...942

[AnonymBruker]

Jeg er forvirra. Hvem er du?

Anonymous poster hash: 01265...a21

[AnonymBruker]

Jeg er forvirra. Hvem er du?Anonymous poster hash: 01265...a21

Hun er en 12-åring fanget i en voksen sin kropp.

Anonymous poster hash: f3a41...942

[Lilac]

Dette var utrolig interessant å lese. Ja, jeg vil snakke med deg.

[AnonymBruker]

Hun er en 12-åring fanget i en voksen sin kropp.

Anonymous poster hash: f3a41...942

Leste på nytt nå, tror jeg henger med.

Anonymous poster hash: 01265...a21

[AnonymBruker]

Dette var utrolig interessant å lese. Ja, jeg vil snakke med deg.

Tusen takk.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Søt historie. Kanskje du skulle skrevet en novelle og sendt inn til et ukeblad eller lignende?

Anonymous poster hash: 9ae72...7b4

[Lilac]

Søt historie. Kanskje du skulle skrevet en novelle og sendt inn til et ukeblad eller lignende?

Anonymous poster hash: 9ae72...7b4

Det hadde vært fantastisk.

[AnonymBruker]

Søt historie. Kanskje du skulle skrevet en novelle og sendt inn til et ukeblad eller lignende?

Anonymous poster hash: 9ae72...7b4

Kanskje det. Tror du noen vil ha det?

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[Petra75]

Jeg har ikke så mye å si, men følger gjerne med på det du skriver

[AnonymBruker]

Kanskje det. Tror du noen vil ha det?

Anonymous poster hash: c2378...0f4

var en flott tekst så syns du burde prøve å få det i et blad

Anonymous poster hash: 9f97f...f54

[Crobern]

Utrolig interessant lesning. Etter å ha lest dette så er jeg forvirret, nysjerrig og fasinert.

[AnonymBruker]

I passet mitt står det at jeg er i 30-åra og et helt annet navn enn Guro. Det er passet til kroppen min. Den kroppen jeg deler med flere andre. Vi har diagnosen Dissossiativ Identitetsforstyrrelse, bedre kjent som Multippel Personlighetsforstyrrelse, og vi er mange som deler kropp, hjerne og livet generelt. Vi er den samme, men jeg er også meg.

La meg klarne dette opp for deg, Guro. Du er kun deg. En kropp er ingenting annet enn en personlighet sitt kjøretøy.

Dere er ikke den samme, hver og en personlighet er kun seg selv. Det er den første personligheten som kroppen tilhører. De andre er bare blind passasjerer som helst ikke bør være der. Det du sier at du egentlig ikke finnes stemmer ikke. Dere finnes alle sammen og det er det som nøyaktig er problemet. Alle personlighetene uten om den originale burde egentlig aldri ha eksistert.

Anonymous poster hash: fd584...3cf

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mye å si, men følger gjerne med på det du skriver

Tusen takk. Det er litt rart at noen legger merke til meg...

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

var en flott tekst så syns du burde prøve å få det i et blad

Anonymous poster hash: 9f97f...f54

Syns du?

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Utrolig interessant lesning. Etter å ha lest dette så er jeg forvirret, nysjerrig og fasinert.

Også jeg som trodde ingen kom til å svare... Tusen takk.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Aldri sett en "12-åring" med så gode skriveferdigheter før.

Anonymous poster hash: 4e204...966

[AnonymBruker]

La meg klarne dette opp for deg, Guro. Du er kun deg. En kropp er ingenting annet enn en personlighet sitt kjøretøy.

Dere er ikke den samme, hver og en personlighet er kun seg selv. Det er den første personligheten som kroppen tilhører. De andre er bare blind passasjerer som helst ikke bør være der. Det du sier at du egentlig ikke finnes stemmer ikke. Dere finnes alle sammen og det er det som nøyaktig er problemet. Alle personlighetene uten om den originale burde egentlig aldri ha eksistert.

Anonymous poster hash: fd584...3cf

Vi burde kanskje ikke det, men nå er vi nå av ulike grunner her. Og klart det er et problem å være mange som deler samme kropp. Det er haugevis av problemer med det, men jeg er ikke enig i at det er vi som deler kroppen som er problemet, men det og de som har gjort det nødvendig for oss å bli flere.

Anonymous poster hash: c2378...0f4

[AnonymBruker]

Aldri sett en "12-åring" med så gode skriveferdigheter før.

Anonymous poster hash: 4e204...966

Det velger jeg å ta som et kompliment, selv om det opplagt er ment som en fornærmelse.

Anonymous poster hash: c2378...0f4