Samlivsbrudd igjen.. Såret og bitter, i sorg...

[AnonymBruker]

Langt innlegg og vil for mange virke helt sykt... Husk at verden ikke er svart/hvit og at følelser ikke alltid lar seg styre, hverftall ikke ekstremt sterke. Hvis jeg hadde lest denne historien hadde jeg tenkt for en naiv person, det der hadde jeg ALDRI godtatt.. Men så sitter jeg her selv, og oppsummerer de siste 10 årene av mitt liv.. Ble akkurat 25... Og fy søren hvor vondt det her gjør og hvor sykt sint, sur og irritert jeg blir på meg selv og BF, og dette menneske som henger ved som en klegg. Jeg MÅ ha mere respekt for meg selv, men jeg blir så trist over at dette mennesket ( sambo/barnefar ikke lenger skal være en stor del av livet mitt og forsøke å sette meg først lenger...

Aner ikke hva livet bringer, men håper det er noe godt de neste 10 årene, jeg skal hvertfall nyte de små barna mine som vokser opp <3

Denne historien begynner for 10 år siden da jeg ble sammen med BF da vi gikk på ungdomsskolen... Vi ble veldig raskt kjempe knyttet. Og Pga veldig ustabile forhold hjemme knyttet jeg meg fast ved han. Dessverre var vi jo svært unge, og var bla annet hverandres første. Han ble også veldig avhengig av meg og ganske overbeskyttende. Han var/er sexgal/sexavhengig. Itillegg til veldig ung, så han startet en slags cyberforhold til en yngre jente.

Vi hadde vel vært sammen 1 år ca, og jeg ga klar beskjed om at det var uaktuelt, så da sluttet han. 1 år senere ca bestemmer vi oss for å gjøre det slutt.. Han tar opp kontakten og blir sammen den jenta, men han savner mest meg og tenker på meg, og etter ca 6 mnd vil jeg tilbake til han. ( ikke fortell meg hvor stor idiot jeg er / var, kjærlighet er ikke lett å rå over) sammen blir vi hvertfall,, og holder ut i mange år, får en datter i 2009. Jeg tar han et par ganger i å kontakte henne, og hun han, men han slutter når jeg truer med å gå. Han er Ila årene utro med henne mot meg 3-4 ganger. Hun slutter visst aldri å vente på han..

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at jeg skjønner at du er frustrert. Selv om du elsker denne mannen kommer du aldri til å bli lykkelig sammen med han. For barna sin skuld hold deg rolig og ikke la bitterheten din gå ut over de. Uansett det går ikke an å forandre en mann og du kan ikke leve i håpet om at han noen sinne kommer til å forandre seg. Jeg er selv skilt, 33 år og har 3 barn. Uansett hvordan barnefar behandler meg lar jeg ikke dette gå ut over ungene. Vi har fått de sammen og det er de som er viktig å tenke på opp i det hele. Alt kommer for en dag og din eks vil en vakker dag møte seg selv i døra. Du må bare akseptere at han har en ny dame og prøve å se fremover. Jeg vet det er vanskelig, men du velger selv hva du velger å fokusere på. Ikke fokuser på det som var bra, for hvor ofte var det egentlig bra? Prøv å fokuser på de negative følelsene han har gitt deg.

En dag om gangen er nok, men jeg lover deg at tiden leger alle sår. Vi kan kun ta ansvar for våres egne valg/handlinger. Han har tatt et valg.

Begynn å fokuser på deg selv og på å være den beste mammaen som du kan. En dag møter du en mann som elsker deg og som aldri vil såre deg på den måten som eksen har gjort.

Hilsen skilt mamma som er lykkelig med ny kjæreste som passer mye bedre sammen med meg enn eksen snart 5 år etter.

Anonymous poster hash: d1a6e...393

[Testosteron]

Det virker som du har gitt ham nok sjanser ihvertfall. Jeg tror derfor det beste er å bare la ham seile sin egen sjø

[WinterDawn]

For en forferdelig situasjon. Men ikke la deg selv være dørmatten hans. Ja - det hadde sikkert vært hyggelig med en siste tur sammen før "det nye" livet deres starter. Men hadde det ikke heller vært hyggelig med en tur hvor alle har det godt? Har du en venninne / familiemedlem / andre du kan ta med i stedet?

Han tar ikke hensyn til deg, og du skal absolutt ikke tilrettelegge ditt liv for ham. Nå må du stå på krava og skaff deg selv litt selvrespekt! Du skal gjøre det som er det beste for barna - denne mannen kommer garantert løpende som en hund etter en stund når den nye dama ikke var "all that" allikevel.

Håper virkelig du klarer å bygge ditt eget liv. Tren, skaff deg en hobby, ta en makeover for å føle deg bedre, mediter, reis, gjør det du kan for å bli den beste versjonen av deg selv. Lykke kan du sørge for selv

Sender deg en stor klem, og et håp om at du aldri, aldri går tilbake til denne "mannen"!

[Gjest Tris]

Har ingen ord, men sender en klem!

[kari2]

Ønsker deg all mulig lykke til! Høres urimelig og dumt ut at hun skal flytte rett inn i deres hus, det blir jo et sjokk for barna.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det virker jo ikke som om at han tenker klart når han flytter inn med henne rett etter bruddet deres. Jeg tror han er blitt litt blind i forhold til henne. Jeg skjønner godt at du er bitter og såret, trådstarter.