Han har barn...

[AnonymBruker]

Og hun er nydelig og vi to har fått god kontakt. Jeg elsker barn men nå gar jeg passert 40 og syns det er litt skummelt å få barn selv så sent.

Jeg vet at han er en pakkeløsning som jeg har akseptert men jeg syns det er så sårt at exen hans eier en så stor del av han som jeg aldri kan overta eller oppleve.

Har andre opplevd det sånn og går sårheten over med tida ?

Jeg opplever meg ikke som sjalu direkte, mer trist

Anonymous poster hash: 1a8d0...9aa

[AnonymBruker]

Har du barn selv da? Hvor gammel er hans barn?

Ser ikke helt problemet.....?

Anonymous poster hash: e1ba2...2d3

[Chia]

Jeg personlig kunne aldri blitt bonus mor.

Måtte tilpasse mitt liv etter noen andres barn, måtte dele på oppmerksomheten, måtte forholde meg til ekser osv....

neitakk

[AnonymBruker]

jeg kan ikke være noens stemor, jeg var det i mange år og det var mange kameler å svelge, og jeg måtte lære meg at ofte ble jeg stående på sidelinja og det ville være en plass jeg ofte havnet. Jeg hadde verdens beste stebarn som, jeg håper i liten eller ingen grad, merket gnissningene mellom oss 3 voksne i livet hans. Jeg, min eksmann, og hans eks.

Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen, det bare passer ikke for meg, de årene ga meg mye, men det viste meg også at en et slikt liv vil jeg ikke ha. En mor har rett til en stor plass i sitt barns liv, og eksen hans tok mye plass. Det var ikke noe å si eller gjøre, hun hadde krav og rett på det, ikke minst hadde barnet det også. Hvem er jeg til å rote til en slik relasjon...

Jeg innså at det var jeg som ikke passet inn, aldri mer det på meg.

Anonymous poster hash: d0537...830

[Sylvari]

Hvorfor trist? Fordi du ikke får egne barn?

[Edvarda]

Jeg har hatt det sånn, og aldri mer. Jeg skal ikke la livet mitt styres av en annen kvinne igjen, og selv om sikkert mange menn takler å være skilt og ha barn tar jeg ikke sjansen på det en gang til.

Dessuten er det grusomt å miste barnet/barna totalt, dersom det blir slutt. Aldri igjen.

[AnonymBruker]

For meg ville det vært uaktuelt med en mann med hvertfall små barn. Alle utfordringene som folk nevner er ting jeg ikke ønsker i mitt liv. Jeg er nok litt for ego;) Jeg vil ikke at det skal være en exkone i vårt liv, alle barna skal være våre og vi bestemmer likt over dem osv

Anonymous poster hash: 4e79f...61a

[Gjest Gjest]

Jeg personlig kunne aldri blitt bonus mor.

Måtte tilpasse mitt liv etter noen andres barn, måtte dele på oppmerksomheten, måtte forholde meg til ekser osv....

neitakk

Enig.

[AnonymBruker]

Det virker som at du egentlig trives med barnet. Da har dere et godt utgangspunkt :-). Jeg setter genuint pris på mannens datter, og det varmer veldig når jeg serxat hun er trygg på meg og viser at hun bryr seg om at jeg er der. Jeg er også veldig glad for de sidene av mannen min som bare utvikles fordi han er pappa.

Det var skjørere i starten, fordi han var så ekstremt lojal mot datteren, samtidig som jeg bare var den nye dama, og unnværlig. Nå har vi etablert den tryggheten forholdet trenger, og når jeg vet at jeg også er inne i familiekjernen så er det ikke så sårt lenger, jeg føler heller på at jeg får bli inkludert i noe fint:-) Hvis du har slått fra deg å føde egne barn er det også en sjanse du har til å bli med i et vanlig familieliv.

Ekskona er veldig grei i fht bytte av samvær, og kommunikasjonen dem.imellom handler om barnet og er ikke overdrevent hyppig. De slet med sitt forhold og gikk fra hverandre, mens vårt forhold har bare blitt sterkere og sterkere.

Han er min nå.

Det kan gå veldig fint å være sammen med en far. Mange av skrekkhistoriene handler om menn som er dårlige partnere uansett om de har barn eller ikke.

Anonymous poster hash: 670e4...eff

[AnonymBruker]

Jeg kan få barn men jeg syns jo at 40 er litt vel gammelt.

Takk for gode svar

Anonymous poster hash: 1a8d0...9aa