33 år og dumpet..

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg trenger sårt råd og hjelp.

Har vært sammen med en mann i 3 år - samboere. Vi har hatt et godt og ærlig forhold med mange glade dager sammen.. Han har det siste året villet unngå å ta valg om fremtiden sammen - utsatt og utsatt og virket tvilende og veldig vinglete ift progresjon i forholdet. Jeg har selvsagt reagert på dette, og det har ført til flere slitsomme krangler de siste seks mnd. Innimellom har han vært positiv og gitt uttrykk for at han har lyst til de samme tingene som meg.. Inntil nylig.

De siste par ukene har han levd helt i sin egen verden og jeg har skjønt at det har vært pga tvil. Sa han ikke ville gjøre det slutt, men at det var bare var en vanskelig periode. Sa at han elsket meg.

Jeg har prøvd å holde motet oppe og vi har siste uken hatt noen kjempefine dager sammen - mye latter og kos, god sex, han har laget mat til meg - vi har reist på turer sammen - ja, det virket i det hele tatt som ting hadde snudd. Før bomben kom i går kveld. Han vil ikke mer.

Nå holder jeg på å dø. Jeg vet ikke hvordan jeg skal overleve dette bruddet. Han var alt for meg.... Vi passer godt sammen, samme interesser, god sex, gode hverdager, vi har hatt lyst å gjøre de samme tingene --- men nå er alt i ruiner. Vennene og familien min er i sjokk.. ingen så det komme fordi vi passet så godt sammen. Han etterlot så mye tvil etter seg - det virket ikke som han var overbevist om at brudd var løsningen, men at han ikke så noen annen utvei.. Sier han mistet den gode magefølelsen for oss. Jeg tok med meg noen klær, toalettsaker og forsvant ut døren til familien.. Ikke snakket med ham siden.

Hva skal jeg gjøre? Jeg vet det er en klisje - men jeg elsker denne mannen så høyt... Klarer ikke spise, ikke sove....

Hjelp..

Anonymous poster hash: 4a008...e69

[kari2]

Off, så vondt. Ønsker deg alt godt!

[Pinto2013]

Ville bare si at jeg føler med deg. Har ikke så mange gode råd å komme med, annet enn å kanskje gi han litt tid, også heller avtale å møtes for å snakke ut om hvordan dere føler det. Det kan jo være greit å høre hvordan han tenker og, og hva som "gikk galt". I mellomtiden bør du ta imot støtte fra familien din, og la dem ta vare på deg.

[Mrs Smith]

:.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[Ixus]

Takk.

Jeg vil bare at han skal ringe og be meg komme hjem.. Men jeg tør ikke helt håpe på det Hvordan skal livet gå videre når man i tillegg er så gammel som meg?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt dette fokuset du har på alderen din, ts.

Anonymous poster hash: 12e8d...f82

[AnonymBruker]

Takk.

Jeg vil bare at han skal ringe og be meg komme hjem.. Men jeg tør ikke helt håpe på det Hvordan skal livet gå videre når man i tillegg er så gammel som meg?

Nesten det samme skjedde meg. Jeg kan LOVE deg at livet går videre HVIS du vil gå videre. Det er vondt i starten, men etterpå føler du deg sterke enn noensinne. It doesn't kill you, just makes you stronger!

Anonymous poster hash: 659a9...9a7

[AnonymBruker]

En kan bli dumpet godt gift med 3 barn i 40 årene også, men det er vondt ja. Ikke kjekt når en virkelig vil være med denne partneren. Mitt råd er å gi han tid, kanskje han trenger tenkepause? Eller har han truffet noen andre, vet du noe om det? Nei, ta tiden til hjelp. Gråt og snakk med gode venner. Kan skjønne dette er veldig trist for deg

Anonymous poster hash: 950da...30e

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har lyst å gi ham en tenkepause og la ham innse hva han har mistet. Men hva er egentlig sjansen for at han kommer tilbake? Jeg antar den er forsvinnende liten.. Han har tenkt på det lenge og "endelig" tatt steget.. Men samtidig virket han så usikker på om han gjorde det rette.

Burde jeg dra tilbake til vårt felles hjem og prate med ham? Eller la det ligge noen dager?

Anonymous poster hash: 4a008...e69

[Tidus]

Det finnes ingen kur for kjærlighetssorg, annet enn tid. På det verste har jeg hatt kjærlighetssorg i 2-3 måneder i strekk. Skikkelig også. Det har aldri skjedd at jeg har havnet tilbake sammen med en ex, selv om jeg har hatt sex med 1 eller 2 av dem i ettertid..

Det eneste du kan gjøre, er å fokusere på andre ting. Trene mer. Gå ut mer med venner. Besøk familie, og gjør det beste du kan i jobben din. Etter hvert, så innser du som alle andre som blir dumpa, at singeltilværelsen ikke er så ille heller. Så begynner du å få øynene opp for andre menn (eller kvinner for den sak skyld, dersom jaja..)

Ikke forhold deg til din nå ex. Det beste er å gå videre. Hvis det noen gang skal bli dere igjen, så må han se at du klarer deg utmerket uten. Slik at han kanskje begynner å tenke: "For en fantastisk stor tabbe jeg har gjort". Men da kan det jo være for sent for ham. Kanskje du allerede har møtt en som er enda bedre! Mas og desperasjon er det mest avtennende som finnes, for begge kjønn. Ikke kontakt ham i det hele tatt er mitt viktigste råd (med mindre du MÅ ha noe tilbake fra ham etc.)

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Jeg har vært gjennom brudd før og vet jo innerst inne at håpet er ute.. Jeg har blitt sammen med en eks tidligere og det endte med nytt katastrofebrudd to år senere..

Likevel føles det annerledes nå fordi forholdet i seg selv føltes så utrolig riktig. Kan det virkelig bare ha vært meg som følte det slik - og ikke ham? Jeg har vanskelig for å forstå det...

Jeg vet jeg ikke skal ta kontakt med ham, men jeg må faktisk flytte ut av vårt felles hjem og vi må gjøre opp økonomisk... :-( Nå har jeg ingen sted å bo.. i tillegg jobber vi på samme sted og må til en viss grad omgås der.. Uff :-( Vil bare at det skal ordne seg.

Anonymous poster hash: 4a008...e69

[Marie90]

Det er da absolutt ikke for sent å mote en ny. Greit nok at det er hardere enn da du var 27, men det betyr ikke at ting ikke kan bli bra igjen.

Det kunne vaert langt verre - ting kunne blitt dratt ut i flere år fremover og du kunne til slutt - når det uunngåelige bruddet kom - stå uten muligheter til å få barn med noen andre (og også faerre kandidater til et ekteskap).

Etter tre år vet man absolutt hva man vil. Man vet det som regel etter to år også. Han var vinglete allerede for en tid tilbake, han har nok ahtt dårlig samvittighet og ville gi det et forsok. Hva som er hovedårsaken vet vel ingen - sannsynligvis mener han vel bare ikke at du er den rette å tilbringe livet sammen med, selv om dere har det bra sammen. Det er jo den storste forpliktelsen man noensinne tar.

Det viktigste jeg vil råde deg til her er å IKKE ta kontakt og å IKKE ha forhåpninger. å ta kontakt er det siste du bor gjore. å kutte ham ut og ikke ta noen initiativ har flere positive sider:

- Det viser at du er en kvinne av verdi. Det viser at du ikke er desperat og at du er en kvinne som kan leve uten ham - for det kan du. Selv om det ikke nodevendigvis resulterer i at han vil ha deg igjen, så unngår du det motsatte - å demonstrere at han er utenfor din liga.

- Det viser ham hva han går glipp av ved kontrast. Ved å tvinge ham til å oppleve livet uten deg vil de evt. folelsene han har for deg understrekes ved kontrast. Forst har han deg, så ikke. Jo sterkere kontrasten er, jo mer foler han at han har mistet deg.

- Han vil revurdere sine muligheter på markedet. Det er mulig han slo opp og tenkte at han kan få noen bedre, eller muligens yngre. Ved å henge rundt ham tilgjengelig og be om å motes vil du understreke at du bare "er der". Du lar deg selv vaere et sikkerhetsnett, hvilket bekrefter for ham at han kan få noen bedre.

- Det vil gi deg selvtillit. Du kan ikke kontrollere hans handlinger, men du kan kontrollere dine.

HVIS han skulle ta kontakt - ikke vaer vag og villig. Si til ham at han vet hvor du står og hva du vil. Ikke gi ham en sjanse til å "prove litt til" (dvs. date deg til han går lei igjen). Det har gått tre år - hvis han vil tilbringe livet sitt med deg, ville han vite det nå.

Lykke til!

[Ixus]

TS her.

Tusen, tusen takk for flere gode råd og svar.

Jeg skal gjøre mitt beste for å ikke ta kontakt, utover at jeg faktisk må inn dit, pakke sammen møbler og rusk og rask og flytte. Det eneste er at jeg kunne tenke meg at vi pratet sammen før vi møtes tilfeldig på jobb.. Tror dere det kan være lurt? Jeg føler meg jo 100 % forvirret over årsaken til bruddet (han har egentlig ikke gitt meg noen årsak, bortsett fra dårlig magefølelse), må jeg godta å aldri få et svar?

Ang alder føler meg rett og slett utdatert på datingmarkedet. Alle venninnene mine er godt gift og med flere barn. Jeg føler meg så alene

Han var min aller beste venn, jeg kunne prate med ham om absolutt og han har vært en fantastisk støtte... Forstår ingenting eller hvordan livet skal kunne gå videre

[Marie90]

TS her.

Tusen, tusen takk for flere gode råd og svar.

Jeg skal gjøre mitt beste for å ikke ta kontakt, utover at jeg faktisk må inn dit, pakke sammen møbler og rusk og rask og flytte. Det eneste er at jeg kunne tenke meg at vi pratet sammen før vi møtes tilfeldig på jobb.. Tror dere det kan være lurt? Jeg føler meg jo 100 % forvirret over årsaken til bruddet (han har egentlig ikke gitt meg noen årsak, bortsett fra dårlig magefølelse), må jeg godta å aldri få et svar?

Jeg ville ventet med det. Når bruddet er såpass ferskt så vil han antakelig anta at du ber om et svar slik at du kan endre det/forbedre det, mens i realiteten er bruddet definitivt. Da får man som regel svar som "det er ikke deg, du er fantastisk, bare ikke rett for meg" eller "timingen er dårlig" eller "jeg trenger å vaere singel". Hvis han er en grei fyr vil han antakelig skåne dine folelser og det kommer ikke noe saerlig konstruktivt ut av det.

Lenger ned linja kan du kanskje ha en konstruktiv samtale med ham, men når frustrasjonen har lagt seg vil du antakelig bry deg mindre.

[Ixus]

Saken er at jeg sitter med følelsen av at jeg presset han til å gjøre dette. I utgangspunktet hadde vi en bra dag, så fikk jeg et akutt anfall av usikkerhet - dvs. jeg følte at ting ikke var bra / han var tankefull, og tok opp tema. Han sa han ikke ville gjøre det slutt, men at han heller ville angre på bruddet enn å være usikker (?). Jeg klamrer meg til halmstrået... men vil ikke være patetisk heller :/

[Betasuppe]

Jeg skjønner ikke helt dette fokuset du har på alderen din, ts.

Anonymous poster hash: 12e8d...f82

Det hadde nok kommet en "hvor gammel er du / dere???" uansett

[AnonymBruker]

Saken er at jeg sitter med følelsen av at jeg presset han til å gjøre dette. I utgangspunktet hadde vi en bra dag, så fikk jeg et akutt anfall av usikkerhet - dvs. jeg følte at ting ikke var bra / han var tankefull, og tok opp tema. Han sa han ikke ville gjøre det slutt, men at han heller ville angre på bruddet enn å være usikker (?). Jeg klamrer meg til halmstrået... men vil ikke være patetisk heller :/

synes nå du virker ganske patetisk jeg da. Min bestemor fant seg kjæreste sent i 60 årene så det er aldri for sent, for noe vrøvl!

Anonymous poster hash: 1d5d9...eab

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min kjære da jeg var 29 og snart fylte 30. Så at du er 33 år har ingenting å si. Du er ikke for gammel til å finne deg en ny, kjære deg.

Men det er veldig trist å lese innlegget ditt. men tiden leger alle sår sies det. Det er tungt med det samme, men etterhver vil det går bedre.

Men må være trassig dere jobber på samme plass og du må måte på han der nå når du har kjærlighetsorg.

Men du kan jo evt få en sykmelding også pga samlivsbrudd for å komme deg til hektene igenn og få det litt på avstand til du skal møte han på jobb.

Vet flere som har blitt sykmeldte pga samlivsbrudd (og da ikke jobbet ilag)

Jeg har ikke hatt det behovet, men har du, så da deg en tur til legen og snakk med han. Trur det kan bli vansklig for deg å måtte omgås han på jobb den første tiden. Når ting er som værst.

Anonymous poster hash: 2c661...b5b

[AnonymBruker]

date/flørte med en annen..og sørg for at eksen din tilfeldigvis får vite om det.

Forstår det er forferdelig trist, men ikke vis desperasjon eller vær masete.

Kanskje du skal vurdere en litt utringet topp, og sexy jeans når du henter tingene dine også..Uten å gjøre for mye av det selvfølgelig..

Og 33 år…Ingen alder det! Om du tenker på barn, er det jo helt normalt å få det når en er passert 40 også! Dessuten vil barna da evt holde deg yngre lenger ;-)

Anonymous poster hash: a7ba5...77b

[AnonymBruker]

Kjipt dette, men det er best å være realistisk. Hvor gammel er han? Har du et sted å flytte til med dine ting?

Anonymous poster hash: 5cc8d...b92