Jeg er hjerterå -sier han

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde en samtale med kjæresten min i går - om at de narkomane skal få sprøyterom.. jeg sa at de ikke var hjelp for dem og at da "godtok" samfunnet narkomani i Norge. Han sa at det var fint med sprøyterom fordi det ville hjelpe dem i den situasjonen de var i. Jeg mente at de trengte annen type hjelp... Han så da på meg og sa.. "Du er jammen hjerterå" - sabla hvor det svei gitt... Han kunne like gjerne ha slått meg... Hadde han sagt "det var hjerterått sagt" da ville det vært greiere..

Jeg ble fornærmet og han så det.. Jeg sa at hans ord gjorde vondt og hvorfor, men han sa bare "hvis det slik du reagere, kan jeg ikke prate med deg mer" -s- Vi har pratet ut om det, og han mente ikke at JEG var hjerterå, selv om det var det han SA.. Men at jeg ikke tenkte på de narkomane.. men det gjør jeg, mener bare at det ikke er den rette måte å hjelpe dem på...

Hva mener dere?

[Gjest care]

Det er de nærmeste som sårer deg mest, det er nå min oppfattning. MEN ikke fordi de er onde, men fordi deres mening om deg betyr MYE. Jeg tror slike diskusjoner er helt vanlig blandt kjærester, men man bør holde en diskusjon saklig uten av man angriper hverandre som personer. Du kan jo snakke med han om dette og forklare at man bør kunne diskutere uten at man benevner hverandres egenskaper på en negativ måte. Det er forøvrig et dårlig argument.

[Gjest Lompa]

Nei, det er vel EGENTLIG å gjøre dem en bjørnetjeneste, men vi blir heller aldri kvitt narkomani helt uansett. Akkurat som prostitusjon, det blir man heller aldri kvitt. Så da må vi heller prøve å hjelpe dem og gjøre situasjonen bedre både for de narkomane og for samfunnet ellers. Derfor tror jeg sprøyterom og enkelte faste oppholdssteder kan være tingen. Steder hvor de kan sove,søke ly, få stelt seg og evt tilsyn av en lege som kommer dit jevnlig...Vi kan ikke bare flytte dem rundt, slik enkelte mener. De forsvinner ikke for det, de forsvinner bare ut av synsfeltet vårt akkurat der og da. Hvis de ble behandlet med et minumum av menneskeverd, ville det kanskje bidra til å styrke en svekket eller tapt selvrespekt og stolthet, og KANSKJE, bare KANSKJE være et skritt i riktig retning for å hjelpe dem på bena igjen.

[Gjest Anonymous]

Det er de nærmeste som sårer deg mest, det er nå min oppfattning. MEN ikke fordi de er onde, men fordi deres mening om deg betyr MYE. Jeg tror slike diskusjoner er helt vanlig blandt kjærester, men man bør holde en diskusjon saklig uten av man angriper hverandre som personer. Du kan jo snakke med han om dette og forklare at man bør kunne diskutere uten at man benevner hverandres egenskaper på en negativ måte. Det er forøvrig et dårlig argument.  

Ja, de nærmeste sårer mye, det er rart, for en annen person kunne ha sagt det samme, uten at det har hatt den samme betydningen..

Vi har pratet ut om det, men problemet er at han sa at han ikke kunne prate med meg mer, fordi jeg reagerte slik jeg gjorde.. Jeg sa til han at jeg måtte furte litt, så gikk det over, og at ingen skade var skjedd -s-

men hvis jeg må skjule mine meninger for han, fordi han ikke takler svarene, så blir det ganske utrivelig for meg -tror jeg... Jeg mener at man må diskutere for å løse opp i misforståelser.. Men han ser ikke at det han sa såret meg.. Fordo han gikk inn på mEG SOM PERSON og ikke på det jeg sa.. jeg kan no si mye rart, og tar gjerne kritikk for det, men når han forteller meg at jeg er hjerterå som person, da takler ikke jeg det -s-

Men vi fikk ryddet opp idet, selv om han ikke forstår meg :-?

[Gjest Anonymous]

Nei, det er vel EGENTLIG å gjøre dem en bjørnetjeneste, men vi blir heller aldri kvitt narkomani helt uansett. Akkurat som prostitusjon, det blir man heller aldri kvitt. Så da må vi heller prøve å hjelpe dem og gjøre situasjonen bedre både for de narkomane og for samfunnet ellers. Derfor tror jeg sprøyterom og enkelte faste oppholdssteder kan være tingen. Steder hvor de kan sove,søke ly, få stelt seg og evt tilsyn av en lege som kommer dit jevnlig...Vi kan ikke bare flytte dem rundt, slik enkelte mener. De forsvinner ikke for det, de forsvinner bare ut av synsfeltet vårt akkurat der og da. Hvis de ble behandlet med et minumum av menneskeverd, ville det kanskje bidra til å styrke en svekket eller tapt selvrespekt og stolthet, og KANSKJE, bare KANSKJE være et skritt i riktig retning for å hjelpe dem på bena igjen.

MEN også hjelpe dem på de premissene de har.. De som bruker narkotika er ulike seg imellom.. De må få hjelp som passer de enkelte.. ikke som gruppe, men som enekeltindivid..

PS: du motsier deg selv litt.. - men det er greit, jeg tror jeg skjønner tankegangen..

Å være avhengig av narkotika er ikke godtatt i Norge, hvis man godtar at det er en lidelse ( akkurat som de som misbruker alkohol ) , så ville det vært lettere... De som er avhengig av narkotika må få respekt som det mennesket de er..

Men det er lett for meg å si slikt, jeg har aldri hatt noe med miljøet å gjøre, verket den i Oslo på gata eller de rikes i deres store hus og som ikke ses... Det er de fattige som ses da..

Så da er egentlig dette et fattigdomsproblem, ikke narkotika eller???

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde en samtale med kjæresten min i går - om at de narkomane skal få sprøyterom.. jeg sa at de ikke var hjelp for dem og at da "godtok" samfunnet narkomani i Norge. Han sa at det var fint med sprøyterom fordi det ville hjelpe dem i den situasjonen de var i. Jeg mente at de trengte annen type hjelp... Han så da på meg og sa.. "Du er jammen hjerterå" - sabla hvor det svei gitt... Han kunne like gjerne ha slått meg... Hadde han sagt "det var hjerterått sagt" da ville det vært greiere..

Jeg ble fornærmet og han så det.. Jeg sa at hans ord gjorde vondt og hvorfor, men han sa bare "hvis det slik du reagere, kan jeg ikke prate med deg mer" -s- Vi har pratet ut om det, og han mente ikke at JEG var hjerterå, selv om det var det han SA.. Men at jeg ikke tenkte på de narkomane.. men det gjør jeg, mener bare at det ikke er den rette måte å hjelpe dem på...

Hva mener dere?

:o Bløthjertet? PMS? Klart det blir vanskleig for han hvis du ikke kan ta en diskusjon om et samfunnstema. Jeg kunne ikke hatt det sånn.

[Gjest Pjusk]

Klarer du alltid å si "Det synes jeg var dumt sagt" isteden for "Nå synes jeg du er dum"?

Eller "Det du sa var sårende" istedenfor "Nå sårer du meg" ?

At han sa" Nå er du hjerterå" isteden for "Det var hjerterått sagt" i en diskusjon, synes jeg kan skje den beste......

Jeg synes ikke du skal legge så stor vekt på det. Skjønner at du ønsker at han skulle utrykke seg på en annen måte, men han har jo forklart seg i etterkant. Det må være vanskelig å være så hårsår.

[Gjest 2ne]

Dama må være bløthjertet eller PMS for å reagere på å bli kalt hjerterå...? Jaja, da hadde vel du passet bedre sammen med typen hennes. Det dummeste som finnes er krangler som sporer av og blir en krangel om noe helt annet enn det opprinnelige. At han ikke kan si ting til henne bare fordi hun reagerer på ting - da er det vel HAN som er hårsår, ikke hun...? Passe barnslig å ikke tåle tilbakemelding på måten å snakke til folk på. Synes ordet hjerterått var en smule drøyt her, forutsatt at fremstillingen av det som skjedde var riktig. Men uansett - om de er uenige eller enige, det går an å snakke ordentlig til folk.

Neida, klart man kan bli opprørt og si ting man ikke mener. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har brukt kallenavn på folk eller sagt ting som går direkte på en person - jeg synes det er helt under beltestedet. En type jeg hadde kalte meg en gang hore da han var skikkelig forbanna - la oss si det sånn, han gjorde ikke det igjen... Og NEI, jeg var ikke PMS da det skjedde...

[Gjest TomKrus]

En type jeg hadde kalte meg en gang hore da han var skikkelig forbanna - la oss si det sånn' date=' han gjorde ikke det igjen... Og NEI, jeg var ikke PMS da det skjedde...[/quote']

Å bli kalt hore er da noe helt annet enn å bli kalt hjerterå. Kan fint se for meg at jeg (en ytterst sjelden gang) i en følelsesladet debatt kan kalle noen hjerterå (framfor å si at det var jaggu hjerterått sagt). Bli gjerne forbanna for at noen kaller deg det, men å begynne å sutre, nei, da er du litt vel følsom.

[Gjest Sensitiv jente]

Jeg ville også ha reagert og tatt det innover meg dersom kjæresten hadde kalt meg hjerterå i en diskusjon. Fordi det er en usaklig kommentar. Første bud i diskusjon er å ikke angripe personlig, men å holde seg til saken. Derfor ville jeg ha reagert på at han kunne finne på å være så usaklig! Det har ingenting med saken å gjøre hvorvidt personen er hjerterå eller ei.

Jeg synes det er usaklig å påstå at "folk som bryr seg om slike kommentarer har PMS eller er bare følsomme" (som om det er noe negativt).

Det å være følsom er en bra ting synes jeg. Fordi det er et tegn på at man er reflektert og tenker gjennom hvorfor folk sier hva de gjør, og hva de eventuelt mener med det. Reflekterte mennesker som stiller spørsmål om "hvorfor sa du det?" får ofte hoderistende kommentarer tilbake fra folk som ikke gidder å bry seg om hvorfor de slang ut et eller annet.

Man SKAL kunne stille spørsmål og kreve svar på HVORFOR. Noe annet er bare dumt.

[Gjest *Fiona*]

Hmmmmm. Å lage et drama i tre akter for dette vill evære å ta litt i, det er jeg enig i. Men at han ikke klarer å snakke med deg fordi du reagerer på ting, det er verre. Det skjer jo misforståelser, kansje måten du sa det på var hjerterå, iallfall oppfattet han det sli, og det må han få si, men at han skal si han ikke kan snakke med deg mer blir litt barnslig, vel... Han får vel tåle såpass han også, toleransen skal vel gå begge veier...

[la Flaca]

Jeg syns du er veldig nærtagende.

[Gjest gjesten som startet dette]

Jeg mener fortsatt at det han sa var sårende..

Nei, kanskje jeg bare skulle ledd av det og glemt hele greia, men det er ikke lett.. Ikke fordi han sa det, vi har jo prata ut om dette etterpå.. men han forstår IKKE at det han sa såret..

Han mente at jeg ikke hadde medfølelse for de svakeste i samfunnet... fordi jeg ikke gikk god for et sprøyterom.. han mente at han hadde rett og at jeg ønsket annen hjelp til dem, var hjerterått..

det samme gjelder temaet husdyr... Jeg mener at husdyr fortsatt er dyr og ikke er mennesker.. MEN jeg forstår inderlig godt at andre føler intenst for husdyr og elsker dem like mye som jeg elsker mine barn og familie.. det er helt greit... Jeg mener at et dyr må ha en funksjon...i samfunnet... katt, hund og fugl er ofte selskap og en funksjon. Noen brukes til vakthold, holde skadedyr unna etc.. dyr har en funksjon i samfunnet...

Jeg sa til kjæresten min at jeg ikke gråt over et dyr når det døde eller ble borte og det var også hjerterått.. jeg mener at man må ta vare på det levende man har påtatt seg ansvar for... Man skal ikke la de lide eller gjøre noe for å skade et dyr, det er hjerterått mener jeg.. De er levende vesener.. som oss.. men jeg har aldri hatt et dyr som jeg har knytt så sterke bånd til... og det forstår han ikke :-?

[la Flaca]

Jeg sa til kjæresten min at jeg ikke gråt over et dyr når det døde eller ble borte og det var også hjerterått.

Sorry. Men, dersom man ikke feller en tåre når kjæledyret går bort er man litt spesiell. Hjerterå om du vil. Måtte bare kommentere det...

[Gjest TomKrus]

Jeg sa til kjæresten min at jeg ikke gråt over et dyr når det døde eller ble borte og det var også hjerterått.. jeg mener at man må ta vare på det levende man har påtatt seg ansvar for... Man skal ikke la de lide eller gjøre noe for å skade et dyr, det er hjerterått mener jeg.. De er levende vesener.. som oss.. men jeg har aldri hatt et dyr som jeg har knytt så sterke bånd til... og det forstår han ikke  :-?

Empati er et stikkord her, tror jeg, eller mangel av det. Muligens er det et problem for dere begge.

[Gjest Pjusk]

Sorry. Men, dersom man ikke feller en tåre når kjæledyret går bort er man litt spesiell. Hjerterå om du vil. Måtte bare kommentere det...

Det var ingen som sa noe om et kjæledyr?? Og dette blir jo helt subjektivt... Nå er hun plutselig hjerterå, synes du - men da hun snakket om narkomane kalte du henne ikke det, sannsynligvis fordi du a) ikke hadde en mening om det eller B) var enig med henne.

Forresten: Vi tok hjem en fugleunge i går som vi prøvde å stelle etter beste evne (etter råd fra Fuglevakten), men den var død da vi sto opp i dag morges. Og nei - den felte jeg ikke en eneste tåre for og sørget ikke bittelitte grann engang. Er jeg da hjerterå også? Vi skal holde høytidlig begravelse i ettermiddag, men det er kun for barnas skyld.

Hvis kjæledyret mitt hadde dødd hadde jeg sørget i forskjellig grad avhengig av hvilket kjæledyr, men hadde sannsynligvis ikke noen voldsom sorgreaksjon.

Til gjest som startet tema:

Jeg tror bare du skal avfinne deg med at dere er uenige, ikke nødvendigvis at en er mer følelsesløs eller hjerterå enn en annen. Noen sier du er overfølsom. Faktisk virker han mer følsom enn deg, da du virker ganske realistisk (jmfr. narkotika og dyr/død). Ikke overdriv betydningen av det han sa til deg.

[la Flaca]

selvsensur

[la Flaca]

det samme gjelder temaet husdyr... Jeg mener at husdyr fortsatt er dyr og ikke er mennesker.. MEN jeg forstår inderlig godt at andre føler intenst for husdyr og elsker dem like mye som jeg elsker mine barn og familie.. det er helt greit... Jeg mener at et dyr må ha en funksjon...i samfunnet... katt, hund og fugl er ofte selskap og en funksjon. Noen brukes til vakthold, holde skadedyr unna etc.. dyr har en funksjon i samfunnet...

Jeg sa til kjæresten min at jeg ikke gråt over et dyr når det døde eller ble borte og det var også hjerterått.. jeg mener at man må ta vare på det levende man har påtatt seg ansvar for... Man skal ikke la de lide eller gjøre noe for å skade et dyr, det er hjerterått mener jeg.. De er levende vesener.. som oss.. men jeg har aldri hatt et dyr som jeg har knytt så sterke bånd til... og det forstår han ikke  :-?

Pjusk: Er det helt feil av meg å tolke dette avsnittet som at hun ikke gråter over kjæledyr altså? Sånn jeg forstår det sier hun at dyr som katt, hund og fugl har sin funksjon, men at hun ikke ville gråte over dem. Hun gråter ikke over dyr når de dør. (og hun nevner at hun aldri har knyttet seg til et dyr i den grad.)

Og jeg kommenterte ikke min personlige mening om sprøyterom fordi trådstarter ikke var ute etter det. Hun ville ha reaksjoner på kjærestens kommentar, og det fikk hun. Derfor beklaget jeg også at jeg kommenterte hennes holdning til dyr som dør...

Meningen min er forøvrig at man skal ha lov til å kalle et menneske hjerterå i en diskusjon uten at det blir et helvete, og det skal være lov å være uenig om saker og ting!

[Gjest *Fiona*]

Ja - og det må gjelde typen hennes også, ikke sant?

[Gjest Anonymous]

Det var ingen som sa noe om et kjæledyr?? Og dette blir jo helt subjektivt... Nå er hun plutselig hjerterå, synes du - men da hun snakket om narkomane kalte du henne ikke det, sannsynligvis fordi du a) ikke hadde en mening om det eller B) var enig med henne.

Forresten: Vi tok hjem en fugleunge i går som vi prøvde å stelle etter beste evne (etter råd fra Fuglevakten), men den var død da vi sto opp i dag morges. Og nei - den felte jeg ikke en eneste tåre for og sørget ikke bittelitte grann engang. Er jeg da hjerterå også? Vi skal holde høytidlig begravelse i ettermiddag, men det er kun for barnas skyld.

Hvis kjæledyret mitt hadde dødd hadde jeg sørget i forskjellig grad avhengig av hvilket kjæledyr, men hadde sannsynligvis ikke noen voldsom sorgreaksjon.

Til gjest som startet tema:

Jeg tror bare du skal avfinne deg med at dere er uenige, ikke nødvendigvis at en er mer følelsesløs eller hjerterå enn en annen. Noen sier du er overfølsom. Faktisk virker han mer følsom enn deg, da du virker ganske realistisk (jmfr. narkotika og dyr/død). Ikke overdriv betydningen av det han sa til deg.

Du Pjusk, jeg tror du skal lese innlegget til trådstarter´n en gang til... :-?