Å få barn sent - lavere energinivå som hår på bekostning av barnet?

[AnonymBruker]

Ofte argumenteres det for å få barn tidlig pga man da har høyere energinivå selv, og dermed orker mer etc.

Synes dere at det virker til å stemme?

For min del må jeg ærlig innrømme at jeg er sprekere nå når jeg er i tidlig trettiårene , enn det jeg var i tidlig tyve. Kroppen var jo yngre da, men jeg var mindre opptatt av å holde meg i form.. Jeg er mer aktiv nå med fjellturer, skigåing ol enn jeg var da..

Men.. Jeg vet ikke.. Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 6606c...ae1

[Tanuki]

Det er vel veldig individuelt tenker jeg, vanskelig a generalisere. Mulig at yngre mammaer er i bedre fysisk form enn eldre mammaer, men saa tenker jeg at de som er litt eldre sikkert har mere livserfaring som kan komme godt med. Tror ikke det er en fasit dessverre:)

[AnonymBruker]

Tidlig i tredveårene er jo ikke spesielt "sent" i dag.
Kjenner noen som fikk barn etter førti, og de sa de merket at de ikke var 20 lenger når de måtte løpe etter en liten 2-åring som var høyt og lavt til stadighet

Anonymous poster hash: affe5...4e1

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn sent i 30-årene, og var nok sprekere fysisk sett før. Men når jeg veier det opp mot livserfaring, selvsikkerhet på alle områder, det å ha funnet "roen" i livet, og ikke minst det å ha oppnådd god økonomi og romslighet på andre måter, tror jeg ikke barnet kommer ufordelaktig ut av dette.

Jeg er ikke mindre fysisk sktiv med barnet mitt enn jeg ville vært for ti år siden, men jeg er kanskje litt slitnere når kvelden kommer. Hvis jeg må gjette.

Anonymous poster hash: 5e6e4...46c

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30årene og er nok daffere nå enn da jeg var i begynnelsen av 20årene.

Men tror det er individuelt, for min del så spiser nok 100% jobb en del energi (studietilværelsen uten barn var litt mer fleksibel), jeg har også mine nærmeste hjemme hos meg i samme hus, dvs jeg er ikke like ivrig på å fylle kveldene og helgene mine. Og jeg var en av de som trente masse i studietiden pluss syklet overalt, nå krever trening litt mer planlegging og jeg er ikke så flink til å komme meg ut.

Anonymous poster hash: 4c48b...cbe

[AnonymBruker]

Jeg er i tidlig førtiårene, og merker vel at jeg f.eks. kan få litt vondt i ryggen når jeg må bøye meg ned og holde i stangen på en minisparkesykkel hele veien fram og tilbake til barnehagen, men det går jo ikke på bekostning av barnet, det er jo min rygg? Hadde jeg sagt nei til å ta med sparkesykkel på grunn av det, så kanskje. Jeg merket også at å hoppe i snøen fra taket på hytta var plutselig veldig skummelt, det hadde jeg ikke gjort på 25 år. Men å løpe etter en toåring må man jo bare, så hvis man som foreldre blir sliten av det, går det jo ikke ut over barnet, bare en selv?

Da jeg var i tyveårene brukte jeg min energi på festing, dating og lesing, nå går det jo i barnepass, tror det er en fordel for barna at jeg ikke trenger å ta eksamner, finne meg jobb, er fyllesyk, dyrke venner og at vi nå prioriterer ting som søndagstur, skigåing, skøyter, sykling, klatring. Vi spiller fotball og hopper tau like mye som yngre foreldre, så jeg tror ikke forskjellen er så stor mht det fysiske. Vi har nok en større ro i livet vårt nå en før, og det tror jeg bare er en fordel for barna (da tenker jeg på ting som flytting, økonomi, jobb, omgangskrets).

Anonymous poster hash: 811d8...16a

[AnonymBruker]

Ofte argumenteres det for å få barn tidlig pga man da har høyere energinivå selv, og dermed orker mer etc.

Synes dere at det virker til å stemme?

For min del må jeg ærlig innrømme at jeg er sprekere nå når jeg er i tidlig trettiårene , enn det jeg var i tidlig tyve. Kroppen var jo yngre da, men jeg var mindre opptatt av å holde meg i form.. Jeg er mer aktiv nå med fjellturer, skigåing ol enn jeg var da..

Men.. Jeg vet ikke.. Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 6606c...ae1

Dette er jo individuelt - du sier at du er mer opptatt av å holde deg i form nå, og det er jo noe man bestemmer selv, ikke en biologisk faktor.

Hvis du var like opptatt av å holde deg i form da, så ville formen vært bedre da du var yngre.

Men når man snakker om "å bli mor eldre" så tenker jeg 35+. Tidlig tredveår er jo ikke spesielt sent.

Anonymous poster hash: 5beb8...e73

[AnonymBruker]

Jeg har ikke merket stort forskjell på 20 og 30 årene egentlig, men var forferdelig aktiv som tenåring og så daffet det mer av etter 20.

Anonymous poster hash: ca7e7...603

[AnonymBruker]

Jeg fikk mine to første da jeg var 22 og 25 år gammel. Hadde mye energi med 2 stk også, og var mye ute. Omtrent hele tiden. Jobbet og kom hjem og hadde energi til barna mine.

Fikk nr 3 da jeg var 32. Og jeg kjenner jeg er sliten etter arbeidsuka, og kjenner det er tungt å finne på noe ting. Gjør jo så klart det innimellom, men for en forskjell det var å få barn tidlig og få barn sent. Da var de 2 største såpass store, så jeg hadde egentlig bare den minste å konsentrere meg om. Var mye ute å trillet i permisjonstiden, men da jeg begynte på jobb var jeg sliten.

Og nå er jeg 38 år, og kjenner meg fremdeles sliten.

Så min erfaring var å få barn tidlig var best. Og glad jeg begynte så tidlig også. Skulle ejg fått nr 1 når jeg var 32 og så en unge til.. Nei jeg er glad jeg fikk de når jeg fikk de, og hadde bare en liten en i 30 årene

Men veldig glad for den lille attpåklatten min da Angrer heller ikke

Anonymous poster hash: e7ec6...413

[AnonymBruker]

Jeg har samme erfaring. Da jeg var i 20 årene var jeg en slappfisk og mest opptatt av studier og festing.

På slutten av 20-årene la jeg om til en langt sunnere livsstil, og har etter det hatt mer overskudd og energi i alt jeg foretar meg.

For meg ser KUN fordeler med at jeg fikk barn i 30-årene, kontra 20 årene. Både fysisk og mentalt er jeg bedre rustet nå.

Anonymous poster hash: 57e81...526

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 34 og 38. Er kanskje litt mer sliten nå, men det er jo egentlig helt umulig å sammenligne fordi det faktisk er mer slitsomt å ha to barn enn ett. Da jeg fikk nr.1, var jeg godt trent og hadde bare ett barn som vekket meg på natta. Da jeg ble gravid m nr.2, var det vanskeligere å finne tid til å trene, jeg hadde allerede et barn som krevde sitt og nå er det to stykker som krever, to som våknet hver sin gang på natta etc. og treninga kommer i andre (eller tredje) rekke. Allikevel: Føler ikke at vi har mindre overskudd enn yngre foreldre. Vi drar på ski, slalom, telt-turer, lange ferier, kino, teater og mye annet. Økonomi og karriere er på plass og vi har full mulighet til å prioritere barna.

Anonymous poster hash: 1626d...70c

[Teriyaki]

Dette er jo individuelt.

Jeg er opptatt av både trening og kosthold. Det har jeg vært fra jeg var 16 år gammel. Er nå 23 og sønnen min er to år og fire måneder. Jeg har festet innimellom fra sønnen min var ni måneder gammel, men jeg har nå kommer til et punkt hvor jeg er lei. Det blir nok lenge til neste gang. Kanskje så lenge at jeg blir gravid før jeg rekker å dra på fest igjen, så da blir det jo kjempelenge til. Helt greit for meg. Vi er ute i helgene og på ettermiddager hvor vi har tid, vi er på hytta og vi skal kjøpe ski til han når han blir tre år gammel. Vi har også rolige dager hvor vi slapper helt av, så er ikke sånn at vi "er på farten" konstant. Jeg har vært student hele tiden, men om litt over to måneder er jeg ferdig sykepleier. Vi bor i eget hus med flott hage, og her blir vi værende i mange, mange år framover. Bosted er stabilt, med andre ord.

Annet enn at jeg kanskje er mer moden (antar jeg, i og med at alle 30-40-åringer sier det er stor forskjell mentalt) så ser jeg ikke så mange fordeler for min del å skulle ventet. Jeg tror nok at det hadde blitt veldig tungt for meg å få barn som 35-åring. Jeg har ikke så mye energi i meg, i alle fall ikke når jeg sammenligner meg med andre, så jeg tror jeg hadde blitt kjempesliten hvis jeg skulle fått barn når jeg er 35. Den dagen jeg er 35 så vil jeg ha muligheten til å legge meg på sofaen etter middag en times tid, så dra på trening og generelt prioritere meg selv litt mer. Har da en på 15 og en på sånn 12 år, så det vil ikke være like hektisk som det er nå med en toåring.

Også har man selvsagt de med totalt andre erfaringer. Som ikke brydde seg om kosthold som 20-åring, som gikk på rølpefylla hver helg, som er kjempefornøyd med å ha vært fri og frank i studenttilværelsen osv. De vil jo selvsagt være glad for at de fikk barn senere.

[AnonymBruker]

Ofte argumenteres det for å få barn tidlig pga man da har høyere energinivå selv, og dermed orker mer etc.

Synes dere at det virker til å stemme?

For min del må jeg ærlig innrømme at jeg er sprekere nå når jeg er i tidlig trettiårene , enn det jeg var i tidlig tyve. Kroppen var jo yngre da, men jeg var mindre opptatt av å holde meg i form.. Jeg er mer aktiv nå med fjellturer, skigåing ol enn jeg var da..

Men.. Jeg vet ikke.. Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 6606c...ae1

Jo senere jo bedre (alt med måte) men modne foreldre er de beste foreldrene. De som får barn sent får barn som gjør det bedre i skolen, trives bedre, har flere venner, mindre psykiske problemer osv.

Anonymous poster hash: 91cbf...13c

[AnonymBruker]

Fikk første barn da jeg var 23, for en energi jeg hadde. Nå er jeg 35, det viser seg nå at mitt første barn, har mest sannsynlig ADHD. Men jeg hadde så mye energi, så jeg oppdro barnet utrolig bra, og var ute i skog og mark, spilte fotball, sykla hver eneste dag. Så barnet fikk brukt all energien sin på fysisk aktivitet. Barnet fikk prøve mange forskjellige idretter, og fant sin drømme idrett, talent der, og trener mye i løpet av uken. Barnet har aldri blitt sett på som et barn med ADHD, grunnet riktig oppdragelse og all den fysiske aktiviteten.

Fikk et barn til 5 år etter, dette barnet var veldig rolig. Krevde lite.

Nå som jeg er 35 år, så er jeg mye mer sliten. Hadde ikke orket mye nå. Og hadde jeg fått et barn, som var så krevende som det første, så hadde jeg sliti meg fullstendig ut, ikke klart å gjøre en like god jobb. Hadde jeg fått et barn likt barn nr 2, så hadde det gått helt fint. Så jeg skal ikke ha flere barn nå, jeg er ikke i god nok form nå.

Anonymous poster hash: 83d54...d5e

[AnonymBruker]

Ikke at jeg var så innmari ofte på rølpefylla i tjueåra, men jeg var ganske slapp og lat fram til 25årsalder. I toppform da jeg ble mor som 33åring, ikke i like strålende form når jeg etterhvert ser ut til å få nummer 2 nå 3 år seinere. Hadde jeg møtt Mannen tidligere ville jeg nok gjerne blitt mor tidligere, men jeg ser store fordeler for barnet (barna) i at jeg har passert 35 nå og har en god utdannelse og jobb med god inntekt, god nok til at jeg kan jobbe redusert og sørge for korte barnehagedager. Vi har kjøpt bolig i et veldig koselig og barnevennlig område som er nære nok jobb til at det blir lite reisetid og stress, og mere tid til barnet. Dette hadde vi ikke hatt råd til 10 år tidligere. Energinivået er høyt nok til å svare barnets behov på en god måte, så jeg kan ikke se at barnet hadde hatt det bedre om jeg var ti år yngre.

Anonymous poster hash: 501d9...a30

[Gjest Ciegus]

Mine foreldre fikk mine søsken i begynnelsen av 20-årene, og meg i slutten av 30/begynnelsen av 40-årene.

De hadde helt klart mindre "fysisk" energi med meg. De hadde mer aktive ferier med søsknene mine, dro mer på telttur (med meg ordet de ikke tanken på å ligge i telt lenger...), lekte mer "fysisk" med dem.

På tross av dette har jeg likevel hatt det svært godt, kanskje enda bedre enn søsknene mine (sett bort fra at de var to, og hadde hverandre å leke med, mens jeg var "enebarn"). Foreldrene mine hadde mye mer tid til overs da jeg vokste opp, karrieren var ikke like viktig lenger, og de var mer trygge på seg selv. Mye mer tålmodige. Og selv om pappa ikke lekte sisten eller gjemsel med meg (sånn, noensinne), så var han aktiv på ferier, dro meg med i lekeland, badeland osv.

Det er nok høyst individuelt hvorvidt man kjenner at man har mindre energi eller ei. Men jeg syns ikke det skal være avgjørende for om man vurderer å få barn, så lenge man ser at man har nok energi. Jeg fikk oppleve foreldrene mine på en helt annen måte enn mine søsken, og den ene måten er ikke bedre enn den andre.

[Maximillian Cohen]

Om en 40åring ikke har nok energi er det på grunn av sykdom eller egenforskyldt kroppslig forfall, ikke på grunn av alderen i seg selv.

[AnonymBruker]

Generelt blir kondisjonen gradvis dårligere etter 25 års alderen.

Nedgangen i muskelstyrken starter når man nærmer seg 50.

Anonymous poster hash: fe34d...53e

[ViljaH]

Man er ikke nødvendigvis en gråhåret bestemor som bare strikker selv om man er 35+. Jeg tok med sønnen min på 4 i skibakken hvor vi kjørte snowboard i helga. Jeg er ikke veldig langt unna 40, men hvorfor la alder begrense? Jeg er jo den jeg er.

[curiousity]

Mine foreldre fikk mine søsken i begynnelsen av 20-årene, og meg i slutten av 30/begynnelsen av 40-årene.

De hadde helt klart mindre "fysisk" energi med meg. De hadde mer aktive ferier med søsknene mine, dro mer på telttur (med meg ordet de ikke tanken på å ligge i telt lenger...), lekte mer "fysisk" med dem.

På tross av dette har jeg likevel hatt det svært godt, kanskje enda bedre enn søsknene mine (sett bort fra at de var to, og hadde hverandre å leke med, mens jeg var "enebarn"). Foreldrene mine hadde mye mer tid til overs da jeg vokste opp, karrieren var ikke like viktig lenger, og de var mer trygge på seg selv. Mye mer tålmodige. Og selv om pappa ikke lekte sisten eller gjemsel med meg (sånn, noensinne), så var han aktiv på ferier, dro meg med i lekeland, badeland osv.

Det er nok høyst individuelt hvorvidt man kjenner at man har mindre energi eller ei. Men jeg syns ikke det skal være avgjørende for om man vurderer å få barn, så lenge man ser at man har nok energi. Jeg fikk oppleve foreldrene mine på en helt annen måte enn mine søsken, og den ene måten er ikke bedre enn den andre.

Samme her. Er "attpåklatt", og har nok opplevd foreldrene mine på en annen måte enn de eldre søskene mine har.