Hvorfor er noen ufrivillig single i år etter år...??

[Gjest Sexy single (anastacia..)]

Hvorfor er det noen som aldri får seg kjæreste? For noen er det vel? :-?

Kanskje gir litt f... og så står de der en dag og er nesten 30 og fortsatt alene, liten erfaring og nesten sære?

Overhengede fare for å ikke bli gift og få barn uten at man er desperat... men likevel...

Hvordan i all verden får man seg en kjæreste? :-(

[Gjest Gjesten]

Sexy og singel uten videre erfaring? Da kan jeg ikke forstå en ufrivillig singeltilværelse.

Nok om det. Internet, ute på byen, i kirken, på fjellet, i butikken, treningssenteren, singelklubber osv. Du må bare være sexy nok og flørte litt kokett, så kommer dem sildrende som bekken om våren.

Eller tar jeg feil?

[Gjest Anonymous]

Tror at det kan komme av at jo eldre man blir jo mer vet man hva man vil ha og ikke vil ha. Defor blir listen satt veldig høyt og potensielle partnere når ikke opp.

Jeg traff mannen min når jeg var veldig ung. Hadde jeg skulle fått meg kjæreste i dag ville jeg mest sannsynlig aldri valgt ham. Nå elsker jeg ham selvsagt og bryr meg ikke så mye om at han ikke er det jeg ville "krevd" hvis jeg skulle funnet meg en i dag. Han har jo de kvalitetene jeg ønsker meg i en mann, men jeg ville kanskje ikke gitt oss en sjanse. Tror jeg lettere gav gutter en "sjanse" når jeg var yngre.

En annen ting er at noen har bare lettere for å få seg kjæreste enn andre. Og noen forelsker seg lettere enn andre.

[Gjest Ja]

Jeg er enig i mye av det som står over her.

Jeg er selv singel og 30..og ønsker meg en kjæreste. Men jeg er en av dem som bruker ca. 1 år på å komme over tidligere forhold..Som nå, rett etter et brutt samboerskap. Det tar tid å klare å se på andre på sammem måte som den forrige. Jeg lengter veldig etter min eks- men vi er ikk epå talefot. Han har gått videre for lenge siden!

Så jeg synes kjærlighet er tøft og hardt (også). De man elsker setter spor i hjertet på en, som ikke kan viskes bort (selv om man vil og prøver). Jeg blir aldri helt den samme igjen som jeg var før jeg møtte HAM. Derfor tar det tid å bli kjent med det "nye" jeg'et. Det kalles antakelig vekst, men er noe av det hardeste jeg har vært med på.

Når man er slik som meg: ikke overfladisk- så hopper man ikke bare inn i ting. Nei, man bruker tid...og tid får en jo ikke mer av med årene. Jeg synes kjærlighets-fronten ser litt håpløs ut akkurat nå, samtidig som jeg øyner håp.

Derfor er mange single så lenge...Også ser jeg jo alle som gifter seg og får barn blant venner- i tillegg til alle de single kameratene de vil spleise meg med- som det alltid er noe feil på: forpliktelses-angst, nerdete, rar, kjedelig, skilt, osv...Derfor er det mange av oss som velger å "gi litt opp".

Kynsik optimist

[Gjest Pet]

Jeg tror at mange er for raske til å avskrive potensielle kjærester fordi de ikke blir kjempeforelska i løpet av et par uker. Jeg ble ikke forelska før jeg hadde datet kjæresten min i tre måneder og så forelska som jeg ble da har jeg aldri vært før. Det er viktig å gi seg selv en sjanse til å bli forelska i peronen fordi man like vedkommende i stedet for å bare jakte på den umiddelbare tenninga.

[nessi]

Jeg har følelsen av at mange krever det helt utrolige av en ny kjæreste. De skal være perfekte og ikke ha noen negative sider - vel, slike personer finnes ikke.

Man må ta sjanser og gi gutta en sjanse før man avskriver dem.

[Bitte]

Er veldig enig med dere andre: Jo eldre vi blir ,jo mer bevisste blir vi på hva vi leter etter. Dessuten er det jo ingen nyhet at vi også blir mer sære,av å være lenge alene.

Jeg drar meg også mot de 30,men trives veldig godt alene. Jeg dater riktignok endel,og føler det er en fin måte å bli kjent med folk på!

Og om man ikke blir forelsket øyeblikkelig , trenger ikke det være feil.

Ting tar tid.

Jeg treffer nye mennesker gjennom venner. Det er alltid en sammenkomst med nye bekjentskaper,og der har jeg truffet flere potensielle dater. Viktig å utvide horisonten,så sant man har mulighet til det!

Men sommeren er jo en fin tid å være singel på da!

[Frk. Lykkelig]

Man blir mer og mer kresen etter hvert som årene går og man blir mer bevisst over hva man søker. En 20-åring har så lite livserfaring, at et pent utseende er ofte nok til å bli sammen med noen. Når man blir eldre kommer flere kriterier inn i bildet, og selv om utseende er førsteinntrykket, så har man et mye klarere bilde over hva man søker i en person.

Internet er et fint medie for å treffe folk. Jeg traff prinsen min på nettet, og har datet flere før han som jeg også har møtt på nettet.

Ellers er det jo de vanlig steder som på byen, helsestudioet etc. På nettet kan man bli kjent med personen før man møter vedkommende, og det synes jeg er en stor fordel. Går man på byen er det som oftest mye alkohol inni bildet og få er seg selv.

[Gjest Sexy single ;-)]

Sexy og singel uten videre erfaring? Da kan jeg ikke forstå en ufrivillig singeltilværelse.  

Nok om det. Internet, ute på byen, i kirken, på fjellet, i butikken, treningssenteren, singelklubber osv. Du må bare være sexy nok og flørte litt kokett, så kommer dem sildrende som bekken om våren.  

Eller tar jeg feil?

Både frivillig og ufrivillig gjennom årene. Nå ufrivillig. Jeg leser om folk som har det vondt etter at dte slutt med samboer og kjæreste etter flere år. Jeg vet kanskje ikke så mye om hva det betyr. Jeg har det vondt når jeg ikke kan bli sammen med en jeg er forelsket. Er det patetisk? Jeg hadde kjærlighetssorg lenge over en fyr og orket ikke føle noe for noen på flere år... Nå er jeg redd jeg er der igjen (som om det er en lovmessighet at jeg ikke har sjans på han jeg vil ha. Vet jeg har hatt sjans på noen andre...)... Men litt mer åpen...(litt mer sexy...)

Klart man stiller større krav når man er 30! Jeg vet mer om hvem jeg er. Men først og fremst vil jeg være sammen med en jeg er glad i og føler kjærlighet til. Er det noen som kanskje blir sammen med hvem som helst omtrent?

Jeg trives alene, men vil ha kjærlighet og familie.

[MiniMjau]

Jeg har en venninne som er ufrivillig(??) singel. Hun er 30 og kjempesøt og morsom og kul. Hun treffer til stadighet gutter både via jobb, via venner og ute på byen.

Hun møter de gjerne en gang eller tre, og så begynner det - grublingen, analyseringe og tolkningen av hva gutten har sagt og gjort.

Så har hun en "sms-taktikk" - når hun har sendt melding så sender hun ikke flere før hun får svar. Når hun får svar, så leser hun meldingen hundre ganger, leser mellom linjene og bruker flere dager på å tolke hva som EGENTLIG står der... Hun er veldig flink til å benytte oss venninnene til å tolke...(vi er litt lei..... )

Så det som skal være perioden for å date, og kose seg, blir egentlig bare stress, taktikk, grubling og tolking.

Det hele ender ofte i gedigne misforståelser, og at hun bare gir F i å ta kontakt for hun mener de har sagt eller gjort noe galt(...som godt kan være noe hun bare har misforstått).

Jeg har sagt det til henne at hun må slutte å tolke og heller bare kose seg, men hun greier det ikke.

Har noen tips til en fortvilet venninne? Jeg vil hennes beste - selfølgelig!!!

[Bitte]

Jeg tror at de som alltid er på leting,er de som aldri finner det de leter etter.....

Min oppfordring er derfor: Slutt og let....senk skuldrene. Man har alltid god tid!

[Gjest Hillary...]

Jeg har en venninne som er ufrivillig(??) singel. Hun er 30 og kjempesøt og morsom og kul. Hun treffer til stadighet gutter både via jobb, via venner og ute på byen.

Hun møter de gjerne en gang eller tre, og så begynner det - grublingen, analyseringe og tolkningen av hva gutten har sagt og gjort.

Så har hun en "sms-taktikk" - når hun har sendt melding så sender hun ikke flere før hun får svar. Når hun får svar, så leser hun meldingen hundre ganger, leser mellom linjene og bruker flere dager på å tolke hva som EGENTLIG står der... Hun er veldig flink til å benytte oss venninnene til å tolke...(vi er litt lei..... )

Så det som skal være perioden for å date, og kose seg, blir egentlig bare stress, taktikk, grubling og tolking.

Det hele ender ofte i gedigne misforståelser, og at hun bare gir F i å ta kontakt for hun mener de har sagt eller gjort noe galt(...som godt kan være noe hun bare har misforstått).

Jeg har sagt det til henne at hun må slutte å tolke og heller bare kose seg, men hun greier det ikke.

Har noen tips til en fortvilet venninne? Jeg vil hennes beste - selvfølgelig!!!

Hm... Jeg har kommet frem til den revolusjonerende nyheten at kvinner vanligvis kan kommunisere, mens menn flest fortsatt har en del å lære.

Din venninne bør gi mennene ganske mye spillerom. Se på kontakt i seg selv som positivt. (!!)

Hun skulle ha truffet et par av de jeg har borti... En ting er difuse signaler, noe helt annet er dobbeltkommunikasjonen mange menn kjører uten å være klar over det og ikke minst at noen av dem sender smser som man bare har lest vitser om... Eller gir blanke i å svare! :o

Menn er ikke enkle, de vet ikke alltid hva de driver med og hva de vil. Og vet de det, så vet de ikke hvordan de skal uttrykke det. Noen ganger. Synes jeg.

Det kan hende at de som alltid er single innerst inne i sitt dypeste jungianske ego synes de har det best slik. Kanskje de er redde også.

Når de begynner å lure på om de kanskje vil ha en kjæreste likevel, så må de kanskje gjennom en prosess for å våge dette på alle psykologiske nivåer.. ellers begynner de kanskje å ødelegge for seg selv...med å analysere tekstmeldinger, trekke seg unna, vise hvor sexy & singel man er eller noe sånt. (Hilsen pyssolågen)

[Gjest Anonymous]

Jeg tror at de som alltid er på leting,er de som aldri finner det de leter etter.....

Min oppfordring er derfor: Slutt og let....senk skuldrene. Man har alltid god tid!

Som regel har man bedre tid enn det man tror, men mange føler at de hadde bedre tid når de var 20 enn når er 30 ...

Pga. ønsket om barn! Selv om man ikke snakker om det.

[Gjest TomKrus]

Hun skulle ha truffet et par av de jeg har borti... En ting er difuse signaler' date=' noe helt annet er dobbeltkommunikasjonen mange menn kjører uten å være klar over det[/quote']

hoho, trodde dette var kvinnens domene, jeg. Man lærer så lenge man lever.

[Gjest Gjest2]

Jeg har et ordtak jeg alltid har hatt i minne:

"You can't chase for love, but when you are ready it will catch up on you!"

[Gjest Hillary..]

Jeg mistenker noen av "dere" for å ville så gjerne, men ikke få det til...

Og tror kanskje også noen vil med deler av kroppen, men ikke nødvendigvis med hjertet...

Er det sikkert at menn alltid vet forskjellen på forelskelse og kåtskap dersom damen er grei?

Dessuten så er det alltid noen som bare må være venner med alle!

[Gjest TomKrus]

Er det sikkert at menn alltid vet forskjellen på forelskelse og kåtskap dersom damen er grei?

Dette er sant, men tror ikke nødvendigvis det bare gjelder mannen. Tror det er mange (iallfall unge) som mistolker savnet etter nærhet, kos og sex, med kjærlighet. Vil jeg gå inn i et forhold på de rette premissene avstår jeg fra sex lenge. En fin taktikk for å lure henne til å bli forelsket i meg, før hun finner ut av mine manglende seksuelle ferdigheter, er det også

[Gjest Pet]

Det der med å skulle tolke og analysere alt som blir sagt/sendt på sms helt i hjel, det er en typisk jenteting. Jenter går gjerne gjennom alt som har blitt sagt i løpet av en date, gjerne sammen med venninner, og "finner ut" hva typen mente med ditt og datt. Dette gjelder også sms. Har en venninne som har et uavklart forhold til en fyr og hun videresender smser fra ham til meg og spør hva jeg tror han mener. Det er smser hvor det står "Kanskje jeg stikker innom på en kopp kaffe en dag" og lignende. Hun sender ham ofte litt på-kanten svar som f eks "Bare kom, kanskje det ikke bare er kaffen som er varm!" Jeg tror det er lurt å høre på det gutta sier og ta det for det det er. Mannfolk kaller oftest en spade for en spade. Slapp litt mer av, er mitt råd til overanalyserende jenter.

[Gjest Hillary..]

Det der med å skulle tolke og analysere alt som blir sagt/sendt på sms helt i hjel' date=' det er en typisk jenteting. Jenter går gjerne gjennom alt som har blitt sagt i løpet av en date, gjerne sammen med venninner, og "finner ut" hva typen mente med ditt og datt. Dette gjelder også sms. Har en venninne som har et uavklart forhold til en fyr og hun videresender smser fra ham til meg og spør hva jeg tror han mener. Det er smser hvor det står "Kanskje jeg stikker innom på en kopp kaffe en dag" og lignende. Hun sender ham ofte litt på-kanten svar som f eks "Bare kom, kanskje det ikke bare er kaffen som er varm!" Jeg tror det er lurt å høre på det gutta sier og ta det for det det er. Mannfolk kaller oftest en spade for en spade. Slapp litt mer av, er mitt råd til overanalyserende jenter.[/quote']

Noen jenter er helt ekstreme til å analysere. Disse kan faktisk knapt slippe en mulighet til å analysere en venninnes kjærlighetsliv...eller helst mangel på... Analysen glir gjerne langt inn i fantasien.

Egentlig omgir jeg meg ikke med så mange slike... (er akademiker...?)

Har sansen for venninner som er følsomme og analytiske samtidig som de er realistiske, konkrete og ikke diller. Ofte er de som sier de mest riktige tingene der og da.

[Gjest Anonymous]

Hmmmmmmmm.

Har gått et PAR runder jeg også, med denne problematikken. Og svaret er ikke akkurat entydig.

Jeg kjente meg litt igjen i den sms-frustrete venninne, jeg holdt på slik tidligere. Lenge siden jeg kuttet det ut, jeg bestemte meg for (noe jeg har fått bekreftet flere ganger etterpå) at dersom en fyr er interessert nok, vil det faktisk vise seg uansett. Hver enkelt melding sier lite, det er viktigere hvorn ting er nårman ser hverandre, og om han har lyst til å møte deg ofte osv.

Også til det store spørsmålet - hvorfor være singel, når man er 29, attraktiv, oppegående og egentlig ingen grunn til å tilbringe livet alene?

Vel... Jeg fikk en veldig klar overgang mellom fjortis stadiet og voksen stadiet for min del, gjennom et katastrofalt forhold. Måtte sette en del ting på plass og prioritere. Flyttet til ny by, fikk ny jobb osv. I denne prosessen tok jeg opp noen spm med meg selv, blant annet det med å dele livet med noen. Første bud er at jeg aldri, aldri skal la andre ødelegge meg igjen. Disse tingene som en mann så selvsagt legger beslag på i et forhold, denne selvfølgeligheten de krever sine rettigheter med - den har jeg nå. Jge forsørger meg selv med en bra jobb, jeg har en herlig unge, jeg er min egen herre og jeg har ypperlig sex akkurat når det passer meg - uten tilhørende styr og søl så HVA I ALL VERDEN SKAL JEG MED EN MANN DA???

Ingenting for øyeblikket. Jeg har det ypperlig. Ikke noe sjalusi, irritasjon, ingen som bryr seg med hva jeg gjør, legger beslag på meg når jeg vil ha tid for meg selv osv.

Det er et bevisst valg, det er ingen taper-erklæring.

Selvfølgelig ser jeg fordelene med å ha et GODT forhold - men det krever jo vitterlig at jeg finner noen jeg liker og har et tilnærmet likt verdisyn med. Jeg har funnet menn jeg liker. Og jeg har funnet menn som har et bra verdisyn. Men jeg har ikke funnet begge i en og samme person - og jeg velger å ikke gå inn i et forhold halvhjertet. Jeg kan godt tenke meg flere barn, og en A4 tilværelse med stasjonsvogn og stakittgjerde :o , DERSOM det er med den rette personen - og så lenge jeg ikke har møtt noen slik person, vil jeg heller ikke late som jeg har det mindre bra i min tilværelse, for jeg har det helt genialt...

Jeg må nesten stole på at når jeg treffer noen som kan være bra for meg, som jeg kan være bra for osv - da vil begge to kjenne den tiltrekningen, og som voksne mennesker finne ut av ting deretter... Må nesten ha såpass krav til modenhet, og tillit til livets finurligheter :-) at dette ikke er en helt urealistisk forventning... Og inntil videre har jeg det ypperlig. Noen krav må man få lov til å ha, jeg tror mange kvinner går inn i et forhold med fullstendig feil begreper om hva de burde forvente - selvsagt delvis på grunn av ymse blandede signaler og sånn da, ikke alltid menn og kvinner befinner seg på samme kommunikasjons-planet...