I hvilken alder er det gøyest å ha barn?

[AnonymBruker]

Og da mener jeg barnet/barnas alder, og ikke foreldrenes.

Når er barna gøyest å ha med å gjøre?

Jeg har aldri hatt barn i familie som voksen, men tenker at når barnet er mellom 2 og 10 er gøyest. Fra 0-2 år er de veldig avhengige, og greier lite selv. Etter 10 er de liksom ikke pappas lille jente eller gutt lenger. De begynner å nå en krevende alder. Så kommer tenåra med masse bråk, fyll og sex, før de flytter ut.

Er dere enige/uenige?

Og er det verdt å ha barn for bare å ha disse 8-10 morsomme årene?

Jeg er mann, og vurderer om jeg i det hele tatt vil ha barn, og om jeg syns det er verdt slitet..

Anonymous poster hash: 9312a...aca

[Mafalda]

Alle!

Det høres ut som en klisjé, men jeg har oppriktig kost meg med alle alderstrinn. Nå har vi riktignok ikke kommet til "flytte ut-fasen" ennå, men så langt har alt hatt sin sjarm. Og sine utfordringer, for all del, men det positive har hittil alltid oppveiet for det negative, med god margin!

[Celtic Heart]

Alle aldre har jo hatt sin sjarm, men jeg trives aller best nå med tenåring i hus.

Å se gutten til mamma forandre seg til en flott ungdom er kjempekjekt. Har sjelden trøbbel med denne gutten i det hele tatt. Han har alltid vært en snill og grei gutt.

Om jeg synes det er like kjekt med tenåring når yngstemann treffer den alderen gjenstår å se. Men han har vært en håndfull å ha med å gjøre siden han var nyfødt, så det blir nok bra det også.

[Nowayback]

Barn tidlig i tenåra kan også være ganske barnslige av seg. Har vært på noen fotballturer som voksen leder noen ganger, så det kan jeg bekrefte. Har også jobba i barnehage, og jeg syns de eldste barna der var mest morsomt å jobbe med. Spedbarn syns jeg var ganske slitsomt. Er gøyere når barna er litt mer selvstendige.

[Gjest chiki]

Har ei på 3,5 år, og jeg og mannen er enige om at det blir bare gøyere og gøyere. Høres litt klisje ut, men vi har nytt det hele tiden, og det blir utrolig nok bedrr og bedre! Venter nr 2 til sommerrn og gleder oss til p få oppleve alt igjen

[AnonymBruker]

Har bare ei jente, og hun er 3,5 år. Har hatt mye kos og moro hele veien. Spedbarnstiden er noe helt spesielt, hadde heldigvis ingen utfordringer med vår sovebaby. Men det siste året nå, når hun virkelig har begynt å bli ei stor jente, med egne meninger, tanker og fantasi har vært utrolig spennende. Å se hvilken flott jente hun blir, og kunne prate, reflektere og diskutere med henne er utrolig moro. (Trassen er ikke like morsom, men man kommer vel ikke utenom )

Anonymous poster hash: 6f3fe...2d5

[AnonymBruker]

Nå er min sønn bare ett og et halvt år, men når han var spedbarn trodde jeg det var den beste alderen, og når han ble eldre sa jeg det var den beste, og nå som han har begynt å prate og lære mye rart syns jeg dette er den beste. Så jeg tipper kanskje at alle aldere er den beste! Hehe!

Anonymous poster hash: 22836...5d6

[Gjest BettyBoop]

Og da mener jeg barnet/barnas alder, og ikke foreldrenes.

Når er barna gøyest å ha med å gjøre?

Jeg har aldri hatt barn i familie som voksen, men tenker at når barnet er mellom 2 og 10 er gøyest. Fra 0-2 år er de veldig avhengige, og greier lite selv. Etter 10 er de liksom ikke pappas lille jente eller gutt lenger. De begynner å nå en krevende alder. Så kommer tenåra med masse bråk, fyll og sex, før de flytter ut.

Er dere enige/uenige?

Og er det verdt å ha barn for bare å ha disse 8-10 morsomme årene?

Jeg er mann, og vurderer om jeg i det hele tatt vil ha barn, og om jeg syns det er verdt slitet..

Anonymous poster hash: 9312a...aca

man får ikke barn gor at det skal være morsomt og underholdende å ha de..

[AnonymBruker]

Jeg synes hver alder har sin sjarm. Det er artig å følge barn fra de er nyfødt til, ja jeg liker enda å følge nieser og nevøer som nærmer seg 30 å har fått egne familier

Har selv et "barn" på 17 år, å synes det er en glede å følge h*n. Enhver alder har sine utfordringer, men også en masse gleder.

Anonymous poster hash: 4f2e2...289

[NovaFlare]

Min datter er 2,5 år. Nå er det skikkelig gøy, fordi språket er mer på plass, og hun forstår SÅ mye. I tillegg kommer hun med nye ord og formuleringer hver dag, jeg blir helt imponert, siden hun for meg er en liten baby ennå Hun er i en alder nå hvor hun ikke tror vi kan klare oss uten henne, hehe, og hjelper til med ALT. Hvis hun får en støvklut tar hun oppgaven dønn seriøst, flytter på ting før hun tørker, og setter det på plass igjen Hun vil også mer enn gjerne bære små varer i butikken, framfor å legge det i vogna, ettersom hun da mener hun hjelper oss veldig Så nå går det an å gjøre ting mer SAMMEN, siden hun har egne meninger og det synes jeg er moro.

[AnonymBruker]

For barna: Når de begynner å utrykke seg og utforsker verden, frem til tenårene. Ca. Så mye forundring over en stor verden, så mange fantastiske spørsmål som dukker opp, så mange tanker og filosofier.. Når de er rundt 8-10 så har de gjerne drømmer som er helt syke og som de halvvåkent forteller om. Skratter ofte etter at de har sova igjen.

For foreldre: Når foreldrene er gamle nok til å kunne bøye advjektiv. Gøyest og bestest på den måten.

Anonymous poster hash: 987e8...d32

[AnonymBruker]

man får ikke barn gor at det skal være morsomt og underholdende å ha de..

Jo, det å få barn er en egoistisk greie. Det er enten fordi det er "forventet" av samfunnet, eller fordi man selv søker en mening med livet, noe man kan leve for..

Hvorfor mener du folk får barn?

Anonymous poster hash: 9312a...aca

[asterix]

Og da mener jeg barnet/barnas alder, og ikke foreldrenes.

Når er barna gøyest å ha med å gjøre?

Jeg har aldri hatt barn i familie som voksen, men tenker at når barnet er mellom 2 og 10 er gøyest. Fra 0-2 år er de veldig avhengige, og greier lite selv. Etter 10 er de liksom ikke pappas lille jente eller gutt lenger. De begynner å nå en krevende alder. Så kommer tenåra med masse bråk, fyll og sex, før de flytter ut.

Er dere enige/uenige?

Og er det verdt å ha barn for bare å ha disse 8-10 morsomme årene?

Jeg er mann, og vurderer om jeg i det hele tatt vil ha barn, og om jeg syns det er verdt slitet..

Anonymous poster hash: 9312a...aca

Jeg synes at alle aldre er morsomme på sin måte.

Og om tenåringene er problemunger med mye "bråk, fyll og sex" som du sier, så er det du selv som har gjort ting feil i forhold til oppdragelsen deres da de var yngre.

[AnonymBruker]

Jeg synes at alle aldre er morsomme på sin måte.

Og om tenåringene er problemunger med mye "bråk, fyll og sex" som du sier, så er det du selv som har gjort ting feil i forhold til oppdragelsen deres da de var yngre.

Nei, det er slett ikke sikkert. Slik oppførsel er ikke nødvendigvis foreldrenes feil. Finnes andre faktorer som kan spille inn.

Anonymous poster hash: 9312a...aca

[asterix]

Nei, det er slett ikke sikkert. Slik oppførsel er ikke nødvendigvis foreldrenes feil. Finnes andre faktorer som kan spille inn.

Anonymous poster hash: 9312a...aca

Det finnes andre faktorer ja, men i 99% av tilfellene er det oppdragelsen (eller mangel på sådan) som er hovedårsak.

[AnonymBruker]

Det finnes andre faktorer ja, men i 99% av tilfellene er det oppdragelsen (eller mangel på sådan) som er hovedårsak.

Nå har jeg jo ikke nevnt i hvilken grad av fyll, sex og bråk da. Alle tenåringsforeldre vil jo stå overfor noe sånt i løpet av ungdomstiden. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Anonymous poster hash: 9312a...aca

[AnonymBruker]

Alle aldre har sin sjarm så absolutt! Det blir egentlig "bedre og bedre" jo eldre de blir, og samtidig som årene går savner du mer og mer fra tidligere år. Jeg gleder meg over alle minnene vi allerede har sammen, og til alt jeg skal få se barna mine gjøre i fremtiden.

For min del er livet mitt delt opp i to deler; Livet før jeg fikk barn, og livet etter. Det er uten tvil en del som har gitt meg mest i form av kjærlighet, livsglede og ren og skjær lykke.

Anonymous poster hash: 04205...ad3

[AnonymBruker]

Nå har jeg jo ikke nevnt i hvilken grad av fyll, sex og bråk da. Alle tenåringsforeldre vil jo stå overfor noe sånt i løpet av ungdomstiden. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Anonymous poster hash: 9312a...aca

Står alle overfor fyll og bråk? Det var nytt for meg Jeg har nok aldri falt i den kategorien, gitt. Ei heller mine søsken eller mine venner. Litt sex ble det mens jeg ennå var tenåring, men det var med en stabil kjæreste som var super så jeg tror ikke akkurat forelderne mine opplevde det som noe problem

Anonymous poster hash: 673fd...0ff

[SummerJoy]

Jeg syns alderen fra 1-3 er slitsom. Nå er mine 3 og 5 og det er kjempegøy. Jeg er også veldig glad i spedbarnstiden. Er så koselig med små babyer (helt til de begynner å krype, he he).

[asterix]

Nå har jeg jo ikke nevnt i hvilken grad av fyll, sex og bråk da. Alle tenåringsforeldre vil jo stå overfor noe sånt i løpet av ungdomstiden. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Anonymous poster hash: 9312a...aca

Står alle overnfor sånt? Ikke i miljøet jeg vokste opp i og heller ikke de stedene jeg har bodd seinere i livet. Det har generelt vært de lite oppegående foreldrene, de som ikke har greid å sette grenser fra barna var små, som har hatt problemungdom.

For å snakke for meg selv og mine så er så langt 5 av mine i tenårene eller eldre og vi har ikke hatt noe som helst fyll, bråk eller sexproblemer (at ungdom over den sexuelle lavalder har sex er jo da ikke et problem i seg selv).