Kan man gi bort et gårdsbruk?

[Gjest Gjesta]

Holder på å diskuterer med min kjære...

Vi har tenkt oss et tilfelle der et foreldrepar har to døtre og et gårdsbruk. Foreldrene ønsker at den yngste dattera skal ha gårdsbruket av helt urimelige årsaker, og velger å gi henne det. Den eldste dattera sitter igjen med en odelsrett hun kan velge å bruke, men må belage seg på å gå rettens vei og krangle seg til gården.

Har foreldre som eier et gårdbruk lov til å GI bort dette til et av sine barn, det være seg om barnet har odelsrett eller ikke?

Håper det er noen som kan noe om dette, for diskusjonen har nådd store høyder, og jeg kan ikke finne ut av det på nettet!

K

[asterix]

Den som har odelsretten trenger ikke "krangle" seg til noe som helst. Odelsretten er opplest og vedtatt. Den med odel trenger bare fremme sak om odelsløsning seinest 1 år etter tinglysning av skjøtet til den som har dårligere eller ingen odel.

Det er ikke mulig hverken å gi bort eller selge et gårdsbruk hvor det påhviler odel sånn helt uten videre.

[Tvilling76]

Det må da helt klart finnes unntak.

Jeg husker da min oldefar gikk bort. Gården han eide var det odel på, og bestefars eldste bror fikk automatisk gården. (De var 2 brødre). Den var fortsatt underlagt odel. Da bestefars bror ikke ønsket odelen, gikk den videre til hans eneste barn som heller ikke ønsket odelen. Det hele endte med at de solgte gården uten å informere bestefar (som gjerne skulle drevet gården videre). Da min bestefar fant ut av det, hadde fristen for å kreve odel forlengst gått ut og det var ingenting han kunne gjøre.

[Gjest Lizbet]

Jeg vet ikke hvordan det er, om man kan gi bort en gård med odel på, men jeg vet at hjemme (sitter med odelen på en selv) har pappa trengt underskrift fra både meg og min bror på at vi fraskrev oss odelen for at han skulle kunne selge ut den eiendommen det da var snakk om.

Og jeg tror at om hverken jeg eller min bror vil ha den går den til min eldste tante og hennes barn. Derfor synest jeg det hørest rart ut å selge uten å informere din bestefar først. Men som sagt, jeg er ikke sikker på hvordan det fungerer utover hva jeg har erfart selv hjemme.

[asterix]

Det må da helt klart finnes unntak.

Jeg husker da min oldefar gikk bort. Gården han eide var det odel på, og bestefars eldste bror fikk automatisk gården. (De var 2 brødre). Den var fortsatt underlagt odel. Da bestefars bror ikke ønsket odelen, gikk den videre til hans eneste barn som heller ikke ønsket odelen. Det hele endte med at de solgte gården uten å informere bestefar (som gjerne skulle drevet gården videre). Da min bestefar fant ut av det, hadde fristen for å kreve odel forlengst gått ut og det var ingenting han kunne gjøre.

Hadde han krevd sin rett innen ett år etter tinglysningen av salget (inntil for noen år siden var det til og med enda lengre frist) hadde dette ikke vært mulig. Så man er nødt til å følge med for å kunne hindre slike ting. Hvordan greide de å selge gården uten at han visste det?

[Tvilling76]

Og jeg tror at om hverken jeg eller min bror vil ha den går den til min eldste tante og hennes barn. Derfor synest jeg det hørest rart ut å selge uten å informere din bestefar først. Men som sagt, jeg er ikke sikker på hvordan det fungerer utover hva jeg har erfart selv hjemme.

Det er det vi trodde også, men på en eller annen måte har de funnet et smutthull.

[asterix]

Det er ikke snakk om noe smutthull. Man er ikke nødt til å få de odelsberettigede til å skrive fra seg odelen. Det er deres ansvar å kreve sin rett innen ett år etter et salg. Gjør de ikke det har de mistet retten.

For den som kjøper er det jo tryggere om alle odelsberettigede skriver fra seg odelen, slik at man ikke risikerer at noen kommer og tar gården på odel i løpet av det første året. Men altså er det ikke noe krav til dette.

Vi kjøpte gård i fjor sommer og siden vi har pratet med de odelsberettigede og de alle bare er glade for at vi ville kjøpe har vi ikke brydd oss om å få dem til å fraskrive seg odelen. Når vi kommer til august er det gått et år og da mister de automatisk odelsretten.

[Tvilling76]

Hadde han krevd sin rett innen ett år etter tinglysningen av salget (inntil for noen år siden var det til og med enda lengre frist) hadde dette ikke vært mulig. Så man er nødt til å følge med for å kunne hindre slike ting. Hvordan greide de å selge gården uten at han visste det?

Det er nettopp det. Min bestefar og hans storebror mistet mye kontakt etter at min oldemor døde. Intern familiekrangel. Når man i god tro forventer at ens eget kjøtt og blod opprettholder en odel, er det vel ikke naturlig at man sjekker hvert eneste år om den fortsatt står ved like?

[asterix]

Det er nettopp det. Min bestefar og hans storebror mistet mye kontakt etter at min oldemor døde. Intern familiekrangel. Når man i god tro forventer at ens eget kjøtt og blod opprettholder en odel, er det vel ikke naturlig at man sjekker hvert eneste år om den fortsatt står ved like?

Slik reglene er i dag er det det man er nødt til å gjøre om man vil sikre seg å beholde odelsretten. Og fordi odelsretten omfatter så mange ville det vært vanskelig å ha et krav om at alle skulle skrive fra seg retten før en gård kunne selges. Så vidt jeg husker er det tre slektsledd bakover og tre framover fra dagens eier og da alle søsken i disse leddene og deres etterkommere som er odelsberettigede. Det kan fort bli veldig mange mennesker man da måtte spore opp.

[Bø]

Jeg kjenner til et tilfelle der en gammel mann ga bort gården til en 19 år gammel gutt som han hadde fått god kontakt med.

Da gubben døde, og dette kom for en dag, krevde familien sin odelsrett. Det innebar at de hadde rett til å kjøpe gården av gutten. Han hadde lyst til å beholde den, men ble nødt til å selge. Gården er stor og fin, og gutten ble nærmere 20 millioner kroner rikere...

[Veslejenta]

Det første som slår meg er at dette er en del av arv.

Når faren min tok over gården hjemme fra bestefar (som fremdeles lever i beste velgående), så betalte han ut lillesøsteren sin.

Jeg trodde ikke at foreldrene kunne gi det bort til ene barnet, mens det andre ikke fikk noe som helst.

Odelsloven er ikke noe jeg er så veldig god på, så om foreldrene har lov til å velge at den yngste skal ha gården uten den eldste sitt samtykke er jeg ikke sikker på.

[Bø]

Jeg tror nok man kan gi bort alt man eier og har til et av barna sine, dersom man ønsker det. Hvem skulle hindre det liksom? Det finnes ikke noe overformynderi som sier noe om hvem man kan gi bort ting til. Men når det er snakk om arv, blir det noe annet.

I dette tilfellet tror jeg at foreldre kan velge å gi en gård til ett barn. Men at den som har odelsretten kan velge å kjøpe gården av sin søster/ bror.

(Men dette VET jeg slettes ikke. Det er Poirot som er den juridiske eksperten.)

[asterix]

Jeg tror nok man kan gi bort alt man eier og har til et av barna sine, dersom man ønsker det. Hvem skulle hindre det liksom? Det finnes ikke noe overformynderi som sier noe om hvem man kan gi bort ting til. Men når det er snakk om arv, blir det noe annet.

Man kan ikke uten videre gi bort "alt man eier og har" til et av barna sine. Større gaver vil bli regnet som forskudd på arv og om slike forskudd blir ujevnt fordelt mellom arvingene dine vil dette normalt bli tatt hensyn til når man kommer til fordeling av arven slik at dette jevnes ut.

Og når det gjelder gårder hvor det påhviler odel er det enda mindre lov å gi bort gården til andre enn den med sterkest odelsrett. Den som har odelsretten betaler forøvrig kun odelstakst for gården.

[Gjest Gjesta]

*puster liv i tråden igjen...*

K

[AgathaChristie]

Her finner du Odelsloven:

Odelsloven

Info om Odelsloven:

Enkel innføring i de sentrale odels- og åsetesrettslige spørsmål

Om odels- og åsetesretten

[Gjest Anonymous]

I utgangspunktet kan foreldre gi bort det en ønsker til sine barn. Det blir ikke regnet som forskudd på arv, dersom foreldrene uttrykkelig sier at det er det ikke. Gaven må være effektuert mens foreldrene er i live, ellers blir det en dødsdisposisjon, og det kan omstøtes.

[Bridget Jones]

Man kan jo ikke gi noe til bare ett av barna. Alle har vel rett til og arve trudde jeg, men er veldig usikker. Vet ialfall at når vi overtok huset til moren til min mann, så måtte min mann betale ut sin søster.

[Gjest Anonymous]

Jo, man kan selvfølgelig gi hva man vil til sine barn, selv om det i utgangspunktet er urettferdig. På samme måte kan foreldre gi hvem de vil hvor mye de vil, så lenge de gir det i levende live. Og hvorfor skulle de ikke det? Det er deres penger/ting og ingen, ikke engang barna, som har noe med det å gjøre. Bridget Jones snakker her nettopp om et tilfelle der det er snakk om arv, og det er jo først etter at arvelater er død det er snakk om å ev ha krav på arv. Men i levende live; gi til hvem dere vil.

Viser forøvrig til tidligere mitt tidliger svar.

[Gjest Embla s]

Det er jo ikke alle gårder det er odel på. Men hvis det er det, må den med sterkest odel få et skriftlig tilbud først. Hvis denne betakker seg, er det den med nestbest odel som får tilbudet.

(det er i allefall slik jeg har forstått dette, i grove trekk).

Når det gjelder "gi bort" er det også problematisk. Alle gaver over en viss sum må belastes med arveavgift. Gjelder det en gård regner jeg med at den må takseres av en uhildet takstmann.