Utblåsning.. frustrert

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er veldig klar for barn og sette igang prøvinga. Mannen min vil vente, men jeg vil veldig gjerne vite sånn ca. når han kommer til å bli klar. Dette har han ikke noe svar på, han vet ikke om det er måneder eller år til han er klar. Jeg synes dette er frustrerende, men gidder ikke å mase, så jeg sitter bare her babysyk og har ingen anelse om hvor lenge jeg må vente. Trenger bare å få ut litt frustrasjon.. Er det noen av dere som har det på samme måte?

Anonymous poster hash: 5f260...521

[Gjest Solstråla88]

Du må bare gi han tid. Hvor gamle er dere? Hvis dere er i 20 årene har dere fortsatt masse tid. Jeg ville heller forsøkt og fokusere på ha det fint dere to mens dere kan, ta hoppe på turer, reise jorden rundt osv. Det blir vanskeligere med barn. Og kos deg med masse shopping, når barna kommer blir det mindre på mødrene..

[AnonymBruker]

Takk for svar Det er vi/jeg egentlig veldig flinke til. Vi reiser på helgeturer, går på konserter og koser oss masse sammen. Allikevel vil jeg så gjerne vite hvor lenge det er til han er klar..

Jeg er forresten 25 og han er 33.

Anonymous poster hash: 5f260...521

[AnonymBruker]

Ja, sånn var eksen min. Etter 7 år ble det slutt fordi han pluttselig ikke ville ha barn noen sinne.

Anonymous poster hash: 5b125...65b

[AnonymBruker]

Min er sånn - men han er veldig klar på at han vil ha barn, han vet bare ikke når. Jeg ble veldig frustrert i begynnelsen, noe som var litt tåpelig fra min side fordi jeg selv ikke var klar på det tidspunktet, og jeg er heller ikke det enda - men jeg ville veldig gjerne vite at vi var på samme spor ift. omtrent når vi kunne tenke oss å starte prøvingen. Etter mye prat og grubling fant jeg vel ut at hovedproblemet for oss lå i det at jeg er en planlegger, er flink til å tenke abstrakt og langt frem, mens han er en som tar avgjørelser ut fra hvordan situasjonen hans er nå - ikke om fem år. For han ble det vanskelig å si at han var klar om tre år han, fordi det er vanskelig for han å se for seg livet om tre år. Det er så mye annet som spiller inn. Men, han vet hva slags aldersgrenser jeg forholder meg til (at jeg ikke ønsker å være mye over 30 når vi starter prøving), og han er enig i de, så jeg har slått meg litt til ro med det.

Mitt beste tips er egentlig å ikke legge alle avgjørelser ift. barn og ditt liv på han, men gå noen runder med deg selv. Hvis du har en maksgrense på tre år (selvsagt med forbehold at det passer generelt - at dere fremdeles har det bra sammen og andre praktiske ting som bør være på plass) før du ønsker å sette i gang med prøving, så har du det å forholde deg til som utgangspunkt. Jeg ville vært klar på hva jeg ønsker, men så latt ballen ligge en stund - f.eks. bestemme deg for å ikke ta opp dette på et halvt år - et års tid etter denne samtalen. Mas gjør ingen klare, og du er såpass ung enda at du har god tid - men samtidig skal man jo ikke være så redd for å være tydelig på egne ønsker at man kaster bort alle fruktbare år på å vente på mannen

Anonymous poster hash: 0a894...2c5