AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #1 Skrevet 23. mars 2014 Ja kjenner du noen familier som forskjellsbehandler ungene sine? En vennine/venn eller slektning? Hvordan og hva syntes du om det? Anonymous poster hash: b897d...4d7
Mafalda Skrevet 23. mars 2014 #2 Skrevet 23. mars 2014 Selvfølgelig forskjellsbehandler jeg barna mine, de er jo forskjellige Når det gjelder gaver og sånt holder jeg det mest mulig likt, men ikke etter millimeterprinsippet. 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #3 Skrevet 23. mars 2014 Selvfølgelig forskjellsbehandler jeg barna mine, de er jo forskjellige Når det gjelder gaver og sånt holder jeg det mest mulig likt, men ikke etter millimeterprinsippet. Tenker i alt fra omsorg til gaver... Anonymous poster hash: b897d...4d7 2
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #4 Skrevet 23. mars 2014 Som svart overfor her, selvfølgelig. Man behandler folk rettferdig ved å behandle de ulikt. Ethvert individ er forskjellig fra andre individer, og de skal behandles deretter. Anonymous poster hash: 660ce...8bc 1
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #5 Skrevet 23. mars 2014 Tenker i alt fra omsorg til gaver... Anonymous poster hash: b897d...4d7 Kommer an på alder ol. Man kjøper ikke det samme til et barn som en ungdom og motsatt. Derfor blir det ulikt. Anonymous poster hash: 660ce...8bc
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #6 Skrevet 23. mars 2014 Men jeg ser hva du mener og spør om, det skal ikke være tydelig at et barn får mye mer enn et annet, når det er tydelig at begge trenger like mye. Hvis du forstår hva jeg mener. Ville bare fremme at det er rettferdig å behandle mennesker ulikt. :-) Anonymous poster hash: 660ce...8bc 3
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #7 Skrevet 23. mars 2014 Men jeg ser hva du mener og spør om, det skal ikke være tydelig at et barn får mye mer enn et annet, når det er tydelig at begge trenger like mye. Anonymous poster hash: 660ce...8bc Det er det jeg mener ja... TS Anonymous poster hash: b897d...4d7
Dunkel Skrevet 23. mars 2014 #8 Skrevet 23. mars 2014 Ja, han ene onkelen min har et barn fra et tidligere forhold, men er nå samboer med en annen som han har fått 2 barn med. Dette barnet fra det tidligere forholdet får aldri noe oppmerksomhet, skryt o.l. fra verken sin far eller stemoren, i motsetning til de to nye ungene. I familiebesøker er det alltid bare snakk om nye ungene deres og hvor flinke de er og blablabla. I tillegg får dette første barnet alltid kjeft og tilsnakk, selv om det ikke har gjort noe gale.. Jeg synes forferdelig synd i h*n, for h*n stiller opp og hjelper til med de to småsøskene hele tiden.. Er glad h*n bor mesteparten av tiden sin hos sin mor!
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #9 Skrevet 23. mars 2014 Ja, han ene onkelen min har et barn fra et tidligere forhold, men er nå samboer med en annen som han har fått 2 barn med. Dette barnet fra det tidligere forholdet får aldri noe oppmerksomhet, skryt o.l. fra verken sin far eller stemoren, i motsetning til de to nye ungene. I familiebesøker er det alltid bare snakk om nye ungene deres og hvor flinke de er og blablabla. I tillegg får dette første barnet alltid kjeft og tilsnakk, selv om det ikke har gjort noe gale.. Jeg synes forferdelig synd i h*n, for h*n stiller opp og hjelper til med de to småsøskene hele tiden.. Er glad h*n bor mesteparten av tiden sin hos sin mor! TS her... Ja slik er det for meg å mitt andre søsken også.. vi er fra ett annet forhold langt tilbake... Anonymous poster hash: b897d...4d7
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #10 Skrevet 23. mars 2014 Javisst. Min bestevenninnes far har tre barn som er ganske mye eldre enn henne. Han ga dem verken mye oppmerksomhet eller penger/gaver. Han fikk ny kone som han kun har en datter med, og har har skjemt henne bort så hun nesten flommer over av både hans tid og hans penger. Vi snakker å kjøre henne på kamper hver helg i sikkert 10 år, organisere trening og kjøpe utstyr, ta henne med på dyre ferier årlig, månedlige pengetilskudd, månedlige besøk og tjenester samt svært godt tilskudd til leilighet. De tre eldste har klart seg greit, men de hater henne, dessverre. Forståelig, men trist. Anonymous poster hash: c1fa8...855
AnonymBruker Skrevet 23. mars 2014 #11 Skrevet 23. mars 2014 Ei venninne av meg og samboeren hennes tilbragte tidligere en del tid sammen med en kollega av han som var en del eldre, og hans samboer. Denne samboeren hadde ei jente fra før som var rundt 12 år. Han og samboeren hadde ei datter på 4 år og ei nyfødt. Denne eldste jenta (som ikke var hans) ble rett og slett brukt til hushjelp. Hun måtte passe ungene hele tiden, rydde, vaske og konstant var det noe. Bare hun hørte på musikk litt høyt så fikk hun kjeft, mens 4-åringen fikk oppføre seg helt rabiat. Venninnen min og samboeren var helt sjokkert etter en uke på ferie med de, og det endte med at samboeren til venninnen min ga de begge så ørene flagret. De er ikke venner lenger, men situasjonen er bedre for eldstejenta, noe som er viktigst. Anonymous poster hash: 991dc...8f8 2
chouette Skrevet 23. mars 2014 #12 Skrevet 23. mars 2014 Ja, dessverre. Kjenner en dame som har barn med to menn. Eldste var ikke planlagt og kanskje et resultat etter et ONS med en litt suspekt type(arbeidsledig kolasniffende bråkmaker) mens yngste er barn av en i overkant streit akademiker. Yngste blir dullet med så det holder og er bortskjemt på alle plan. Eldste ligner verken sin mor eller far og er den koseligste ungdommen jeg har møtt. H'n har null kontakt med sin biologiske pappa uten at stefar føler for å være noen god rollefigur av den grunn.
Ræll Skrevet 26. mars 2014 #13 Skrevet 26. mars 2014 En jeg kjenner er firebarnsfar og alenefar. Etter skilsmissen ble den eneste datteren, nest eldst, brukt som husmor. Guttene kunne gjøre om de ville..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå