Jeg er et forferdelig menneske

[AnonymBruker]

Føler meg i alle fall forferdelig.

Jeg er forlovet med verdens snilleste mann. Vi har bodd sammen i 6 år, og har det kjempefint sammen. Vi er på de fleste områder veldig like, og trives alltid godt i hverandres selskap. Problemet mitt er at jeg ofte blir litt sur på han, og føler at jeg vil krangle.

Bare for å si det, han er en fantastisk kjæreste. Snill, hjelpsom, morsom, lojal, omsorgsfull og barsk. Han er så god at jeg av og til kjeder meg. Forteller meg flere ganger daglig hvor høyt han elsker meg og at han gleder seg på et langt liv med meg. For og unngå missforståelse, jeg elsker han like høyt, og vil absolutt ikke ende forholdet. Det er bare det at han er så forutsigbar. Hva feiler meg?! Blir sint på meg selv når jeg skriver dette, for akkurat nå virker dette som tull for meg. Hvorfor vil jeg av og til krangle? Vi diskuterer noen ganger, men krangler sjeldent. Og når vi krangler ender det nesten alltid med lidenskap og sex etterpå. Gud jeg er helt snål nå kjenner. Men ja, har flere damer det slik? Ønsker vi litt den bad boy følelsen? Har alt det jeg ønsker i en mann, så hvorfor kjeder det meg av og til? Må si at det er godt å krangle litt i blandt, og jeg føler alltid at vi er nærmere i etterkant av en krangel. Håper det er forståelig hva jeg prøver å si hær. Noen som skjønner seg på hvorfor jeg bare må krangle noen dager?

Anonymous poster hash: 07576...02e

[Sylvari]

Jeg skjønner det ikke, for å være ærlig.

Jeg krangler ikke med mindre jeg virkelig har noe å krangle om, og jeg foretrekker å diskutere over å krangle.

[AnonymBruker]

Du er veldig umoden følelsesmessig og skjønner ikke ditt eget beste. Det er problemet ditt.

Anonymous poster hash: f4fb9...fca

[DSilva21]

Sikker på at han er mann nok for deg?

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke er et mannetroll?

Anonymous poster hash: d1be8...6b2

[Gjest Offensive Pie]

Dette høres kjent ut. Jeg er vant med høyrøstet krangling hjemmefra, mens mannen min er vant med sindige diskusjoner. Løsningen for oss blir at jeg ikke krangler her hjemme, men heller tar en telefon til mor eller søster, som også har et behov for å krangle litt innimellom. Siden de også har sindige partnere, gjør vi hverandre en tjeneste.

[AnonymBruker]

Du får ta deg en runde med en psykopat eller to, da vet du.

Så lærer du deg forhåpentligvis å sette pris på slike drømmemenn.

Trist for samboeren din, at han er sammen med ei som ikke ser hvor mye gull han er verdt

Anonymous poster hash: a90dd...b7f

[AnonymBruker]

Jeg som postet innlegget, har ikke helt forstått hvordan man svarer en bestemt person.,

Men Jeg er også vant med mye krangling hjemme i fra. Har vokst opp i et hjem med mye krangling. Og med en far som sliter veldig psykisk. Kanskje det er derfor jeg føler at av og til trenger å krangle. Vet ikke, men det sliter på psyken min kjenner jeg. Kanskje lurt å snakke med en psykolog.

Anonymous poster hash: 07576...02e

[Sylvari]

Jeg som postet innlegget, har ikke helt forstått hvordan man svarer en bestemt person.,

Men Jeg er også vant med mye krangling hjemme i fra. Har vokst opp i et hjem med mye krangling. Og med en far som sliter veldig psykisk. Kanskje det er derfor jeg føler at av og til trenger å krangle. Vet ikke, men det sliter på psyken min kjenner jeg. Kanskje lurt å snakke med en psykolog.

Anonymous poster hash: 07576...02e

Under hver post er det en knapp som sier Multisitat og Svar. Trykk multisitat om du vil svare på flere, eller bare trykk på Svar om du vil sitere bare en

[AnonymBruker]

Under hver post er det en knapp som sier Multisitat og Svar. Trykk multisitat om du vil svare på flere, eller bare trykk på Svar om du vil sitere bare en

Takk:)

Anonymous poster hash: 07576...02e

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg vet nøyaktig hva du mener.. Jeg har verdens beste kjæreste som forteller meg at han vil kun det beste for meg, glede meg, gi meg alt jeg trenger, ser for seg det store, hvite huset i fremtiden der vi bor, få barn, at han elsker meg, at jeg er det han har lett hele livet sitt etter. Jeg elsker ham også og føler meg utrolig heldig som har ham. Problemet er at jeg av og til kunne ønske noe mer. Kanskje jobbe litt mer med å få "jeg elsker deg" eller å krangle en gang i blant.

Føler meg skikkelig dum og forferdelig når jeg skriver dette også. Men, du er iallefall ikke alene om den følelsen :frown:

Anonymous poster hash: 988aa...34d

[Crobern]

Høres ut som om du vil ha spenning i forholdet. At du egentlig ikke vil krangle, men at det er det du gjør fordi du vil ha litt spenning. Hva med å prate med han og si at han virker litt forutsigbar, og at du ønsker litt overraskelser og impulsitivitet:

[Tanuki]

Skjonner TS sin tankegang, var samme greie mellom meg og eksen min. Det endte med brudd og det er jeg glad for. Naa mener jeg ikke at TS bare burde dumpe mannen og finne seg en badboy, men snakk med ham i det minste. Fortell ham hvordan du foler det. Kanske dere kan bli finkere til a gjore nye ting sammen, eller kanskje TS trenger en hobby. Uansett, saa er unodvending krangling ikke sunt for forholdet, saa gjor noe med det! ^^

[AnonymBruker]

Føler meg i alle fall forferdelig.

Jeg er forlovet med verdens snilleste mann. Vi har bodd sammen i 6 år, og har det kjempefint sammen. Vi er på de fleste områder veldig like, og trives alltid godt i hverandres selskap. Problemet mitt er at jeg ofte blir litt sur på han, og føler at jeg vil krangle.

Bare for å si det, han er en fantastisk kjæreste. Snill, hjelpsom, morsom, lojal, omsorgsfull og barsk. Han er så god at jeg av og til kjeder meg. Forteller meg flere ganger daglig hvor høyt han elsker meg og at han gleder seg på et langt liv med meg. For og unngå missforståelse, jeg elsker han like høyt, og vil absolutt ikke ende forholdet. Det er bare det at han er så forutsigbar. Hva feiler meg?! Blir sint på meg selv når jeg skriver dette, for akkurat nå virker dette som tull for meg. Hvorfor vil jeg av og til krangle? Vi diskuterer noen ganger, men krangler sjeldent. Og når vi krangler ender det nesten alltid med lidenskap og sex etterpå. Gud jeg er helt snål nå kjenner. Men ja, har flere damer det slik? Ønsker vi litt den bad boy følelsen? Har alt det jeg ønsker i en mann, så hvorfor kjeder det meg av og til? Må si at det er godt å krangle litt i blandt, og jeg føler alltid at vi er nærmere i etterkant av en krangel. Håper det er forståelig hva jeg prøver å si hær. Noen som skjønner seg på hvorfor jeg bare må krangle noen dager?

Anonymous poster hash: 07576...02e

Du minner meg om en bekjent ... En som kom til Norge uten noe fra ett U-land. Fant seg en kar med penger og lekte familiens nye overhode da moren hans døde og samtidig deiget seg opp etter andre menn på byen.. fordi hun kjedet seg med ham...

Anonymous poster hash: e01ef...3a5

[Gjest tsejG]

Etter et 6 år langt samboerskap og et relativt trygt forhold dere åpenbart ønsker at skal vare, er dette helt klart noe en psykolog vil kunne hjelpe deg med.

Du sliter nok med trangen etter spenning og spontanitet, og finner tryggheten og en forutsigbar hverdag for rutinepreget og overrsakelsesløs.

Dette kan du selv dessuten påvirke, ved å planlegge gjøremål og aktiviteter uten at han vet om det. Bestill billetter til en konsert, hotellrom på et fremmed sted, storbyweekend i Paris, hva som helst som får dere ut av hverdagsmølla. Så oppfordrer du han til å finne på noe spennende neste gang.

Men uansett, en psykologitime kan være det lille som skal til for å få tankene dine på rett kjøl, og hjelpe deg til å bli kvitt trangen etter å finne ting å kritisere ved mannen din.

[AnonymBruker]

Jeg er slik i alle mine forhold. Kjeder meg etterhvert. Savnet etter spenning, begjær og det å ikke vite noe om han enda er lokkende. Å bli i et forhold der du vet alt om han, gjør de samme tingene på soverommet, ha sex med samme kuken, handle med samme mannen .. Det blir kjedelig i lengden.

Jeg må ha variasjon , jeg må ha forskjellige menn og slik har jeg vært hele livet.

Anonymous poster hash: 2bcef...ec7

[Gjest tsejG]

Jeg er slik i alle mine forhold. Kjeder meg etterhvert. Savnet etter spenning, begjær og det å ikke vite noe om han enda er lokkende. Å bli i et forhold der du vet alt om han, gjør de samme tingene på soverommet, ha sex med samme kuken, handle med samme mannen .. Det blir kjedelig i lengden.

Jeg må ha variasjon , jeg må ha forskjellige menn og slik har jeg vært hele livet.

Anonymous poster hash: 2bcef...ec7

Derfor er det jo så fint at vi alle har en valgmulighet.

De som liker å strebe etter noe nytt og spennende hele tida får jo bare kose seg med den livsstilen, mens andre koser seg med tryggheten og vissheten om at det fremdeles er samme kuken og samme mann om 15 år.

Selv er jeg imidlertid ikke i tvil om at folk som har evnen til å slå seg til ro i trygge og velfungerende samliv, også fungerer godt og stabilt ellers, både sosialt og yrkesmessig.

Rastløshet på kjærlighetsfronten har mao lett for å gjenspeiles ellers også. Men det er nå min erfaring da...

Endret 23. mars 2014 av tsejG

[AnonymBruker]

Du er ikke et forferdelig menneske, du er menneskelig!

Men alvorlig, du høres prilvilegert ut. Det er ikke alle forunt å finne kjærligheten. Og bad boys er kult i en uke, til de driter seg ut og sårer deg. Hvis du har erfaring med en så vet du veldig godt hva jeg mener. Og trust me, du vil ikke tilbake dit.

Anonymous poster hash: 621fe...fe6

[AnonymBruker]

Du er ikke et forferdelig menneske, du er menneskelig!

Men alvorlig, du høres prilvilegert ut. Det er ikke alle forunt å finne kjærligheten. Og bad boys er kult i en uke, til de driter seg ut og sårer deg. Hvis du har erfaring med en så vet du veldig godt hva jeg mener. Og trust me, du vil ikke tilbake dit.

Anonymous poster hash: 621fe...fe6

Bare føles litt sånn. Og ønsker ikke at noen skal misforstå, jeg er ikke lei av og være med han. Jeg har mange følelser fra en tidliger vanskelig tid som dukker opp, og ønsker å blåse disse følelsene ut. Da blir det ofte en krangel.

Han er den første kjæresten jeg har hatt, og vi har det veldig fint. Har også fortalt dette til han, og vi er nok enige i om at jeg kanskje har behov for å snakke med noen om oppveksten min. Kommer fra et hjem med mye krangling! Setter stor pris på han, og det vet han. Krangling er liksom det jeg kan fra barndommen av. Er lei.

Anonymous poster hash: 07576...02e

[AnonymBruker]

Nå minnet du meg faktisk litt om en venninne, hun ønsker seg et forhold som er slik som du beskriver:P Men kan du ikke spørre forloveden din hva han tenker om det du gjør da? Et forhold er ikke nødvendigvis sunt bare fordi man ikke krangler:P Kanskje du føler for å krangle fordi det er noe annet som egentlig plager deg og du får utløp?

Synes det høres ut som du har en flott mann, hør hva slags tanker han har:)

Anonymous poster hash: 57bbb...fc4