23 år gammel bror som bor hjemme kostnadsfritt

[AnonymBruker]

Hei! Jeg håper å få litt råd fra noen som har ideer eller kanskje også erfaringer rundt dette.

Min bror er 23 år gammel og bor fortsatt hjemme hos mamma og pappa. Han har jobb, men betaler ingen form for leie eller for mat. Innimellom betaler han strømregninga på pappas initiativ, noe mamma blir rasende for da han tross alt "bor hjemme", og hun er redd for å trigge ham da han har et ganske sterkt temperament og det har vist seg at han ikke har klart å styre det alltid i fortiden. Han bruker imidlertid hele lønningen sin på å kjøpe inn samleobjekt som ikke gjør noe annet enn å samle støv.

Han har ingen ambisjoner eller planer for livet. Han sier han skal starte opp og ta førerkort på enten lastebil eller buss, men lyver til oss om at han har søkt og om søknadskostnader. Det virker også som at han forventer at mamma og hans far skal betale for dette som koster ca. 80.000 kroner. Han har også sagt til meg at han ikke har noen planer om å flytte hjemmefra med det første.

Dette irriterer meg da hverken mamma eller pappa ikke har spesielt god råd, men allikevel betaler for alt for ham. Selv går jeg på videregående, bor hjemmefra og har mye større kostnader enn ham, selv om jeg ikke har jobb selv. Derfor føler jeg at det går utover meg også, siden jeg ikke har samvittighet til å spørre om penger dersom jeg trenger det på grunn av at han bor hjemme.

Han er imidlertid ikke spesielt selvstendig, og jeg mistenker at han har aspergers syndrom (det er mye jeg ikke har pekt på her, så det er sagt). Jeg er jo selvfølgelig bekymret for hans eget ve og vel også.

Derfor lurer jeg på om noen her kan komme med råd til hvordan jeg skal kunne ta dette opp?
Og har noen erfaring med mennesker med aspergers syndrom, som kan relatere til dette? Er det noe som kan gjøres for ham?

Anonymous poster hash: 8f761...56e

[Betasuppe]

Hvor gammel er så du?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er så du?

Vill gjetning, mellom 16 og 20 siden hun går på videregående.

Anonymous poster hash: 42277...958

[Betasuppe]

Vill gjetning, mellom 16 og 20 siden hun går på videregående.

Anonymous poster hash: 42277...958

Det skjer mye i hvert år i det spennet, så er mest interessert å få et svar av TS, og ikke av AB-brukere som gjetter.

[AnonymBruker]

Det skjer mye i hvert år i det spennet, så er mest interessert å få et svar av TS, og ikke av AB-brukere som gjetter.

Hvorfor mener du TS' alder er veldig relevant?

Anonymous poster hash: 42277...958

[AnonymBruker]

Ta en alvorsprat med han. Fortell han hvor viktig det er at han kommer seg fort inn i voksenlivet, og at foreldrene ikke kan sørge for alt for han så lenge. Be han ta utdanning eller noe lignende. Det virker litt rart at han ikke forstår dette selv, så kanskje han er litt tilbakestående?

Anonymous poster hash: ef195...6bf

[Betasuppe]

Hvorfor mener du TS' alder er veldig relevant?

Anonymous poster hash: 42277...958

Hun er mer berettiget til å spørre om penger hjemmenifra hvis hun er 17 enn hvis hun er 20... Er hun over 18, kan hun jobbe i kassa etter skole også.

[Betasuppe]

Ta en alvorsprat med han. Fortell han hvor viktig det er at han kommer seg fort inn i voksenlivet, og at foreldrene ikke kan sørge for alt for han så lenge. Be han ta utdanning eller noe lignende. Det virker litt rart at han ikke forstår dette selv, så kanskje han er litt tilbakestående?

Anonymous poster hash: ef195...6bf

Dette blir helt feil. TS burde ta det opp med sine foreldre, så får de velge eller ikke velge å ta det opp med sin sønn. Er ikke hennes oppgave å lære sin (store)bror å bli voksen.

Egentlig burde foreldrene ha gangsyn nok til å ikke forskjellsbehandle sine barn...

Endret 22. mars 2014 av Betasuppe

[AnonymBruker]

Hun er mer berettiget til å spørre om penger hjemmenifra hvis hun er 17 enn hvis hun er 20... Er hun over 18, kan hun jobbe i kassa etter skole også.

Nå er jo det å bo hjemme uten å betale også en måte å få penger av foreldrene på, så iom at broren er 23 og TS mest sannsynlig noen år yngre, så synes jeg faktisk ikke dette burde dreie seg om hvorvidt TS kan ta seg en deltidsjobb eller ikke. Det handler også litt om at TS neppe forventer å bo hjemme og snylte på foreldrene når hun selv blir 23 og det kan derfor oppfattes rart og vanskelig at en i utgangspunktet voksen mann gjør det.

Anonymous poster hash: 42277...958

[Gjest Eurodice]

Hun er mer berettiget til å spørre om penger hjemmenifra hvis hun er 17 enn hvis hun er 20... Er hun over 18, kan hun jobbe i kassa etter skole også.

Men du synes det er helt greit at broren på 23 år bor hjemme gratis hos foreldrene og bare soser, ikke gjør et arbeidsslag?

[Betasuppe]

Men du synes det er helt greit at broren på 23 år bor hjemme gratis hos foreldrene og bare soser, ikke gjør et arbeidsslag?

Hadde jeg ikke brydd meg døyten om. Hvis det virkelig er sånn at TS ikke har fått penger selv om hun har spurt, fordi broren sluker alle pengene, ja DA er det dårlig. Men det virker ikke som hun tør å spørre engang. Kanskje prøve først?

"siden jeg ikke har samvittighet til å spørre om penger dersom jeg trenger det på grunn av at han bor hjemme."

Jeg tror faktisk å spørre vil utløse den diskusjonen hun etterlengter

Det er ikke en datters oppgave å være sin brors foresatte....

Endret 22. mars 2014 av Betasuppe

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke brydd meg døyten om. Hvis det virkelig er sånn at TS ikke har fått penger selv om hun har spurt, fordi broren sluker alle pengene, ja DA er det dårlig. Men det virker ikke som hun tør å spørre engang. Kanskje prøve først?

"siden jeg ikke har samvittighet til å spørre om penger dersom jeg trenger det på grunn av at han bor hjemme."

Det koster å ha en mann boende, han spiser vel for en to-tretusen kroner i måneden osv.

Anonymous poster hash: 42277...958

[Betasuppe]

Det koster å ha en mann boende, han spiser vel for en to-tretusen kroner i måneden osv.

Anonymous poster hash: 42277...958

Ja vel... Men hun burde spørre om penger, og legge denne samvittigheten på hylla. Den som intet våger intet vinner. Kanskje de vil prioritere henne litt? Ingen vet før hun har spurt.

[AnonymBruker]

Ja vel... Men hun burde spørre om penger, og legge denne samvittigheten på hylla. Den som intet våger intet vinner. Kanskje de vil prioritere henne litt? Ingen vet før hun har spurt.

Hun skriver at foreldrene ikke har så veldig god råd og at han i tillegg til å bo og spise gratis også får jevnlige tilskudd fra foreldrene. Synes TS høres ut som en omsorgsfull og voksen datter, som ikke ønsker å belaste foreldrene med mas om penger når de er i den situasjonen.

Anonymous poster hash: 42277...958

[Betasuppe]

Hun skriver at foreldrene ikke har så veldig god råd og at han i tillegg til å bo og spise gratis også får jevnlige tilskudd fra foreldrene. Synes TS høres ut som en omsorgsfull og voksen datter, som ikke ønsker å belaste foreldrene med mas om penger når de er i den situasjonen.

Anonymous poster hash: 42277...958

Ja hun virker kjempeflott, men saken er at hun må spørre, ikke jobbe i kulissene for foreldrene sine.

[AnonymBruker]

Det er foreldrene dine som må ta et valg her vedr din bror. Det blir feil om du skal begynne å legge føring for hva dine foreldre bør gjøre. Konsentrer deg om ditt liv, og ikke legg skjul på det dersom du har det trangt økonomisk, det får gjerne foreldre til å tenke litt og vurdere hva de skal gjøre for å hjelpe. Men hold deg unna bestemmelser vedr din bror, det bør dine foreldre klare å finne ut av selv. Du kan selvfølgelig si hva han har fortalt deg, men vær forsiktig så ikke dette fører til en større konflikt enn det behøver å være.

Anonymous poster hash: 7d90a...c44

[AnonymBruker]

Ja hun virker kjempeflott, men saken er at hun må spørre, ikke jobbe i kulissene for foreldrene sine.

Kan det tenkes at foreldrene er litt blinde for at sønnen kan ha et problem? En mann på 23 med slike problemer burde håndteres av et hjelpeapparat, ikke to snille foreldre som ikke setter grenser.

Har han en diagnose burde han for eksempel utredes. Slik jeg oppfatter TS spør hun vel også fordi hun vil ha noe å underbygge det hun sier med når hun skal snakke med foreldrene. TS skal og kan selvsagt ikke verken diagnostisere eller bedrive terapi for sin egen bror, det tror jeg nok hun skjønner godt. Men det kan være greit å ha noen argumenter for hvorfor hun for eksempel mener at foreldrene burde skaffe sønnen hjelp og hvor de i såfall burde henvende seg.

Det er iallfall ikke et holdbart alternativ å sulle hjemme når man er så gammel som broren hennes. Da får man heller flytte ut og motta sosialstønad. Å belaste sine foreldre slik er fullstendig uansvarlig.

Anonymous poster hash: 42277...958

[Betasuppe]

Kan det tenkes at foreldrene er litt blinde for at sønnen kan ha et problem? En mann på 23 med slike problemer burde håndteres av et hjelpeapparat, ikke to snille foreldre som ikke setter grenser.

Har han en diagnose burde han for eksempel utredes. Slik jeg oppfatter TS spør hun vel også fordi hun vil ha noe å underbygge det hun sier med når hun skal snakke med foreldrene. TS skal og kan selvsagt ikke verken diagnostisere eller bedrive terapi for sin egen bror, det tror jeg nok hun skjønner godt. Men det kan være greit å ha noen argumenter for hvorfor hun for eksempel mener at foreldrene burde skaffe sønnen hjelp og hvor de i såfall burde henvende seg.

Det er iallfall ikke et holdbart alternativ å sulle hjemme når man er så gammel som broren hennes. Da får man heller flytte ut og motta sosialstønad. Å belaste sine foreldre slik er fullstendig uansvarlig.

Anonymous poster hash: 42277...958

IGJEN: Hvis foreldrene blir møtt med spørsmål om penger. Så er de nødt til å svare noe. De er nødt til å si at "vi ikke har råd til deg, fordi vi før på den late broren din" eller "værsågod, så får broren din finne seg jobb".

Det er mye bedre å spørre om penger når man trenger det og ta det derfra enn å fikse problemet som foreldrene skulle fikse. Hvis TS prøver å "utdanne" broren, så kan det backfire noe veldig. Han kan bli dritsur, og manipulere foreldrene.

TS: Spør foreldrene om penger når du trenger det, du. Så tar du det derfra.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er så du?

TS her, jeg er 17.

Jeg har forøvrig forsøkt å skaffe en jobb og søkt på alt jeg har funnet i byen som jeg kan være kvalifisert til, men har fått avslag på alt. Det er ganske få muligheter her i utgangspunktet også.

Problemet her er ikke at jeg ikke tør å spørre foreldrene mine om penger eller at de ikke gir meg det om jeg spør, men at jeg ikke vil spørre av samvittighet, fordi jeg vet at det medfører en del kostnader å ha broren min hjemme (noe faren min også er enig i, det er mamma som ikke vil innse det og er så opptatt av å beskytte ham). Forskjellsbehandling er med andre ord ikke tilfelle her.

Broren min har jobb, men greia er at han bruker alle sine inntekter til bensin og andre bilrelaterte kostnader (selv om mamma også betaler for bensin innimellom, etter det jeg har skjønt) og på å kjøpe inn samlergjenstander.

Jeg lurer vel egentlig mest på tre ting:

- Hvordan jeg skal kunne ta dette opp med ham og foreldrene mine, spesielt mamma, siden hun er redd broren min vil bli sint eller lei seg dersom vi tar det opp. Han blir for eksempel utrolig lei seg dersom pappa har sagt at han skal betale strømregninga en måned, og mamma mener pappa er urimelig som krever det.

- Om broren min kan få hjelp på noe vis, dersom det viser seg at han har aspergers (eller en annen form for autisme e.l.)

- Om noen har vært i samme situasjon med en sønn/datter som har bodd hjemme lenge etter de ble myndige, og hvordan de har løst det med bidrag økonomisk når det kommer til strøm, mat osv.

Anonymous poster hash: 8f761...56e

[Betasuppe]

TS her, jeg er 17.

Jeg har forøvrig forsøkt å skaffe en jobb og søkt på alt jeg har funnet i byen som jeg kan være kvalifisert til, men har fått avslag på alt. Det er ganske få muligheter her i utgangspunktet også.

Problemet her er ikke at jeg ikke tør å spørre foreldrene mine om penger eller at de ikke gir meg det om jeg spør, men at jeg ikke vil spørre av samvittighet, fordi jeg vet at det medfører en del kostnader å ha broren min hjemme (noe faren min også er enig i, det er mamma som ikke vil innse det og er så opptatt av å beskytte ham). Forskjellsbehandling er med andre ord ikke tilfelle her.

Broren min har jobb, men greia er at han bruker alle sine inntekter til bensin og andre bilrelaterte kostnader (selv om mamma også betaler for bensin innimellom, etter det jeg har skjønt) og på å kjøpe inn samlergjenstander.

Jeg lurer vel egentlig mest på tre ting:

- Hvordan jeg skal kunne ta dette opp med ham og foreldrene mine, spesielt mamma, siden hun er redd broren min vil bli sint eller lei seg dersom vi tar det opp. Han blir for eksempel utrolig lei seg dersom pappa har sagt at han skal betale strømregninga en måned, og mamma mener pappa er urimelig som krever det.

- Om broren min kan få hjelp på noe vis, dersom det viser seg at han har aspergers (eller en annen form for autisme e.l.)

- Om noen har vært i samme situasjon med en sønn/datter som har bodd hjemme lenge etter de ble myndige, og hvordan de har løst det med bidrag økonomisk når det kommer til strøm, mat osv.

Anonymous poster hash: 8f761...56e

Hei igjen!

Du burde ta det opp med faren din igjen. Det er hans ansvar å overbevise moren din om at hun er urimelig.

Faren din må kommunisere med moren din.... Det er ikke ditt ansvar som en 17 år gammel jente å oppdra moren og broren din. Faren din må rett og slett skaffe seg baller å snakke ordentlig med moren din. Dette er spesielt ille da du ikke engang er 18.

Jeg flyttet ut selv i relativt ung alder, men da var jeg ferdig med videregående. Den ene broren min bodde hjemme lenge. Men jeg lot meg ikke affisere av det fordi jeg ikke var avhengig av pengestøtte. Men det er klart det har vært en enorm forskjellsbehandling. Han hadde flere diagnoser også.

Endret 22. mars 2014 av Betasuppe